For ti år siden tok Norge initiativ til et internasjonalt forbud mot klasevåpen som har forandret holdningen til og begrenset bruken av dem dramatisk.
Nå bør Norge igjen vise lederskap i arbeidet med å få slutt på bruk av eksplosive våpen som rammer sivile og legger hele samfunn i ruiner.
Mindre bruk av klasebomber
23. februar 2007 ble 46 stater som var samlet i Oslo etter initiativ fra Norge enige om en prosess for få slutt på bruken av klasevåpen. I mai 2008 ble Konvensjonen som forbyr all produksjon, lagring og bruk av klaseammunisjon forhandlet ferdig i Dublin, og nå har et flertall av verdens stater sluttet seg til.
Klaseammunisjon var vanlig i bruk fram til prosessen startet. Da Israel fyrte av rundt 1.800 klaseenheter som inneholdt drøyt en million småbomber mot Libanon i løpet av en helg høsten 2006, besvarte landets myndigheter internasjonal kritikk med at de holdt seg innenfor folkeretten, og at klaseammunisjon ikke var forbudt.
Ti år senere er bildet et helt annet. Konvensjonen har ført til at klaseammunisjon som våpenkategori er stigmatisert. Våpenet brukes fremdeles, men i svært begrenset omfang sammenlignet med før 2007.
Når det brukes, for eksempel i Syria, Jemen og Ukraina, avviser statene som holdes ansvarlige for bruken, som Russland, og Saudi-Arabia, at de står bak. Selv om de ikke har sluttet seg til forbudet, ønsker de ikke å ha på seg at de fortsatt bruker våpenet.
USA har i praksis sluttet å bruke klaseammunisjon, på samme måte som de respekterer forbudet mot antipersonellminer, uten selv å ha sluttet seg til noen av disse avtalene. Dette viser at internasjonal innsats for å styrke normer og regler for å beskytte sivile i krig fungerer. Tross dette ser vi at antall sivile ofre i krig og konflikt i dag øker, særlig som resultat av bruken av andre eksplosive våpentyper.
Rammer først og fremst sivile
Klaseammunisjon ble forbudt av to grunner. For det første var feilraten så høy at man i praksis spredte antipersonellminer over store områder. Disse blindgjengerne tar liv og lemmer i flere tiår etter at de er brukt. Vel så viktig er at klaseammunisjon er et upresist områdevåpen som ikke skiller mellom stridende og sivile når det brukes.
Statene som ble enige om klaseforbudet i 2008 anerkjente dermed samtidig prinsippet om at eksplosive våpen med stor områdeeffekt forårsaker uakseptabel sivil skade, og at eksisterende folkerettsregler for krigføring ikke hindret dette godt nok.
De siste årene har vi sett en bekymringsfull utvikling med stadig flere sivile drept og skadd av eksplosive våpen, særlig når disse brukes i tett befolkede områder.
I Syria, Jemen, Ukraina og Irak bruker alle partene eksplosive våpen med stor områdeeffekt. Det bombes fra fly og droner, artilleri og raketter sender granater inn i bykjerner og flyktningleirer, mens terrorgrupper som IS bruker improviserte bilbomber, selvsmordsvester og minefeller i stort omfang.
Enorme ødeleggelser øker flyktningstrømmen
I alle tilfeller er det sivile som rammes hardest, bevisst eller som uønsket konsekvens. I både 2015 og 2016 ble flere enn 40.000 mennesker drept eller skadd av eksplosive våpen. Det store flertallet er sivile, som nok en gang bærer de største kostnadene av krig og konflikt.
Bruk av eksplosive våpen dreper og skader, men det er også bekymringsfullt at infrastruktur som sykehus, skoler, boliger, markeder, vann- og energisystemer legges i ruiner, med store konsekvenser på både kort og lang sikt.
Bruk av eksplosive våpen er også en viktig faktor for å øke flyktningstrømmen fra krigssonene. Når ødeleggelsen av hus, skoler, sykehus og arbeidsplasser legges til den reelle frykten for liv og helse som bombeangrep fører til, er beslutningen om å flykte ofte enkel.
Ødeleggelsene går også utover gjenreising, retur og fredsbygging.
Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
Norge bør ta ledelsen
Det er altfor mange sivile som i dag ser sine byer og samfunn ødelagt av eksplosive våpen, og vi har et ansvar for å finne løsninger på dette voksende humanitære problemet.
Det vil ikke bli enkelt. Det er ikke en enkelt våpentype som skaper disse problemene, men en kombinasjon av våpentyper og krigføringsmetoder. Det gjør det ikke enklere at ikke-statlige grupper med liten respekt for internasjonale normer står for en vesentlig del av bruken.
Norge har tatt en lederrolle i arbeidet for å skjerme skoler og utdanning fra krig og konflikt, og nyter stor respekt internasjonalt for dette og andre tilsvarende engasjementer. Nå bør vi ta fatt på den store utfordringen det er å få slutt på bruk av eksplosive våpen som rammer sivile og legger hele samfunn i ruiner. 10-årsmarkeringen for en suksess innen feltet er en god mulighet for Norge til å trappe opp dette viktige arbeidet.
Norsk Folkehjelp har, med solid norsk støtte, arbeidet i 25 år for å beskytte sivile mot eksplosive våpen, gjennom minerydding, bistand til krigsutsatte samfunn for å styrke egen beskyttelse og overlevelse, og ved å arbeide for strengere regler og normer for krigføring.
Vi er klare til å bistå med vår kunnskap, våre nettverk og vår mobiliseringsevne for å støtte arbeidet med å få slutt på ødeleggelsene av liv, helse, boliger, sykehus og skoler som dagens bruk av eksplosive våpen forårsaker.
