Hopp til innhold

Norsk artilleri kan ende opp med å bli brukt til klasevåpen i Ukraina

Norge har ikke en egen avtale som hindrer bruk av klasevåpen gjennom norsk artilleri. Røde Kors mener det bryter med egen konvensjon, men Utenriksdepartementet er uenig.

I fjor ga Norge artilleri av typen M109 til Ukraina. 22 stykker ble sendt til Ukraina, sammen med tilhørende utstyr, reservedeler og ammunisjon.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) kalte det for et «viktig bidrag, som var sterkt etterspurt av Ukraina».

Spol et år frem i tid. Ukraina ønsker nå klasevåpen fra sine allierte. USA bestemte seg i forrige uke for å innvilge dette ønsket.

Så hva har dette å gjøre med Norges allteri-bidrag til Ukraina i fjor?

Jo, ukrainerne kan bruke det norsk artilleriet til å skyte ut klasevåpen. Fordi Norge har ingen avtale som hindrer det.

– Det ligger ikke inne en slik klausul for det artilleriet som Norge har donert, og som nå benyttes i Ukraina, bekrefter statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK.

Han mener de våpnene og den ammunisjonen som Norge har donert til Ukraina, er viktige for landets forsvarskamp.

– Samtidig legger Norge til grunn at alt utstyr brukes innenfor folkerettens grenser.

Joint Viking øvelse

M109 er en type artilleriskyts. Norge har donert disse til Ukraina og bidratt til opplæring på dette våpensystemet.

Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Norge bruker ikke klasevåpen selv, og har heller ikke donert det til Ukraina.

– Folkeretten ikke nok

Dette til tross for at både Russland og Ukraina har brukt klasevåpen under konflikten allerede, ifølge Human Rights Watch.

– Hvis folkeretten hadde vært et godt nok grunnlag, ville ikke Støre trengt å kjempe frem en egen klasevåpenkonvensjon, sier Øistein Mjærum fra Røde Kors.

Han sikter til klasevåpenkonvensjonen Støre og Norge jobbet frem for 13 år siden.

Les også USA vil gi klasevåpen til Ukraina

Klasebomber på ei tralle blir frakta over ein flyplass. Jagarfly i bakgrunnen.

Norges forbud mot klasevåpen

Norge, med daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre, gikk i front for denne avtalen.

De fikk med seg 111 andre land til å signere – men ikke USA, Ukraina eller Russland.

Jonas Gahr Støre på konferanse om klasevåpen (2012)

Jonas Gahr Støre på konferanse om klasevåpen i 2012.

Foto: NRK

Gjennom konvensjonen er Norge lovpålagt å hindre all produksjon, lagring og salg av klasevåpen. Norge er også lovpålagt å gjøre sitt beste for å hindre andre stater, som ikke har skrevet under på konvensjonen, å gjøre det samme.

Gjør Norge nå sitt beste for å hindre at norsk artilleri blir brukt til klasevåpen av Ukraina?

Nei, mener Øistein Mjærum fra Røde Kors, som er overrasket over at de ikke har enn avtale som hindrer det.

– Norge har ikke gjort sitt ytterste og bryter med egen konvensjon.

Det er Utenriksdepartementet og utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) uenig i.

– Klasevåpenkonvensjonen stiller krav til at Norge ikke bistår, oppmuntrer eller påvirker til bruk av klasevåpen. Både statsministeren og jeg har vært tydelige på at vi fraråder bruk av slike våpen. Den norske donasjonen er derfor i tråd med klasevåpenkonvensjonen, sier Huitfeldt til NRK.

– Må grave dypere i lommeboka

Norsk Folkehjelp sier at vanlig artilleriammunisjon er like effektivt, og burde prioriteres overfor klasevåpen som fører til enorme lidelser i tiår etter konflikter er over.

– Man må grave dypere i lommene for å støtte Ukraina med vanlig artilleriammunisjon, sier Grethe Østern i Norsk Folkehjelp.

Kontroversielle våpen

Klasevåpen er et kontroversielt våpen på grunn av hvordan det kan ramme sivile både under en konflikt og tiden etter.

Foto: AFP / AFP

Støre sier at Norge har som politikk å snakke frem konvensjonens mål og fraråder all bruk av klasevåpen, men at Ukraina ikke har skrevet under på konvensjonen.

– Så dette er mellom dem og USA.

SISTE NYTT

Siste nytt

Eksklusivt intervju med Israels nye talsperson: – Vi er den mest humane hæren nokosinne

Israel hevdar UNRWA-tilsette er knytte til terror, at 18 Hamas-bataljonar er knuste og sår tvil ved talet på drepne palestinarar. Men bevisa er få.