- Ingenting sikkert før i går

Statsminister Jens Stoltenberg om den historiske enigheten om ny delelinje i Barentshavet og Polhavet.

Jens Stoltenberg om ny delelinje
Foto: NRK

- Enigheten som er blitt oppnådd, bygger på arbeidet flere regjeringer har gjort over lengre tid, sa Stoltenberg under en pressekonferanse tirsdag ettermiddag, før han delte ut ros:

- Samtidig har jeg lyst til å berømme utenriksdepartementet, utenriksminister Jonas Gahr Støre og sjefen i rettsavdelingen Rolf Einar Fife for utmerket arbeid under denne siste etappen.

Stoltenberg sa at forhandlingene kom i gang igjen i desember 2005, og de siste månedene ble det stadig klarere at de kunne få til en avtale. Den største usikkerheten knyttet seg til om vi ville klare å enes om linjens gang, fortalte Stoltenberg.

- Usikkerheten om vi kunne komme frem til en enighet som kunne offentliggjøres - og som kunne forankres i erklæringer som vi kunne kunne stille oss bak - varte helt til i går. Men det er ekstra gledelig at vi fikk det til, mener statsministeren.

Deles i to

Den anbefalte løsningen som nå ligger på bordet innebærer at det omstridte området på omkring 175.000 kvadratkilometer i Barentshavet deles i to tilnærmet like deler.

- Det er viktig å huske at enigheten ikke bare gjelder Barentshavet, men også Polhavet, sa Stoltenberg.

- Vi er enige om kartpunktene, og disse skal nå kontrolleres i forhold til landenes kystlengder. Hovedspørsmålet har vært hvordan vi skal ta hensyn til kystens vinkler og kystens linje. Det har også avgjort hvor linjen nå er blitt trukket, fortalte han.

Video Forklarer enigheten om linjene i havet

Video: Støre og Stoltenberg forklarer om kystlengder og grenselinjer.

Midtlinjeprinsippet

Statsministeren kunne fortelle at han det siste året, har hatt mange samtaler om delelinjen i Barentshavet. Blant annet med den russiske statsminister Vladimir Putin.

- Putin og jeg har hatt samtaler om delelinjen tidligere, blant annet i St. Petersburg, der vi brukte ganske mye tid på delelinjespørsmålet.

De siste problemene ble drøftet med president Dmitrij Medvedev i København på klimatoppmøtet, fortalte han.

Midtlinjeprinsippet

Statsministeren ble spurt om regjeringen nå ikke har forlatt midtlinjeprinsippet - som man i alle år fra norsk side har holdt hardt på med begrunnelse i gjeldendene folkerett og havrett.

Tidligere i dag begrunnet statsministeren at den oppnådde prinsippenigheten mellom Norge og Russland tar utgangspunkt i disse to rettene.

Til dette svarte han:

- Rettene sier at nasjoner under forhandlinger skal ta utgangspunkt i midtlinjen, men at man kan ta hensyn til varierende kystlengder. Flere dommer i Haag har justert delelinjer i forhold til korte og lange kyster, slik at grensen til slutt blir en anenn enn midtlinjen, sa Stoltenberg, assistert av utenriksminister Jonas Gahr Støre.

- De som ser på kartet, vil se at det er ulik volum på ulike sider av linje, dette henger sammen med kystens beskaffenhet, sa utenriksministren.

Støre opplyste at det de tre siste årene har vært et nitidig arbeid med å gå gjennom ulike kyststrekninger hos begge land.

På spørsmål om hva som var det siste punktet som måtte ryddes av veien, sa statsministeren at dette nettopp var justeringen av linjen i forhold til kystpunktene.

Kart med delelinjen i Barentshavet
Foto: NRK

Olje og gass i sikte

Den kommende delelinjen vil kunne åpne for leting av olje og gass i nye ormåder.

Prinsipperklæringen som er undertegnet, omfatter også bestemmelser om samarbeid på fiskeri- og petroleumssektoren. Og det legges det opp til detaljerte regler og prosedyrer som skal sikre en regulert forvaltning av petroleumsressursene i tilfeller hvor olje- eller gassforekomster skulle strekke seg over avgrensningslinjen.

- Det er klart at den nye grensen utløser et potensiale. Før vi hadde en fast grense kunne vi heller ikke gå i gang med kartlegging og søk, sa Stoltenberg.

Må opp i nasjonalforsamlingene

Men han sier at en ting må tas om gangen. Nå skal avtalen endelig utformes og undertegnes, før den skal godkjennes av begge lands nasjonalforsamlinger. Russerne har sagt at de kan være klar til en undertegning i løpet av høsten, deretter skal den ratifiseres. Når dette kan skje, er usikkert.

- Vi må gjennomføre dette først, før vi legger planer. Og det er som alltid opp til den sittende regjering og det sittende Storting å ta stilling til hva som skal skje, sier Stoltenberg - vel vitende om at olje - og gass i nordområdene er sprengstoff i hans egen regjering.

Muligens derfor la han til:

- Denne forvaltningen må skje på en kunnskapsbasert, skrittvis og forsiktig måte, sa statsministeren - før utenriksministeren utdypet:

- Denne avtalen er inngått med Russland i den klare forståelse at den handler om det den handler om.

- Det jeg kan konstatere, er at vi har trukket alle stiplede streker, sa utenriksministeren.

Forbilder

Både utenriksministeren og statsministeren mente Norge og Russland som kystsater i Arktis har en spesiell rolle.

Stoltenberg var derfor ekstra glad for at Russland støtter opp om FNs havrettskonvensjon i Arktis.

Video – Et eksempel for verden

Video: Et eksempel for verden, mener statsministeren.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger