I dag vart det kjent at det norske forsvaret aktivt går inn for å rekruttere ungdomar på islandske vidaregåande skular.
Totalt seks islendingar har vore i krig i Afghanistan - med norsk flagg på skuldra.
Lite reaksjonar
Sjølv om dette var nye opplysningar for folk på Island, har reaksjonane latt vente på seg.
NRK har vore i kontakt med representantar i det islandske parlamentet, Alltinget, og leiarar for Amnesty International og Raude Kross på Island.
Ingen av dei var klar over at unge islendingar vervar seg som soldatar i Noreg. Dei ønskjer likevel ikkje å kommentere opplysningane.
Ikkje ein gong politikaren Guðfríður Lilja Grétarsdóttir, frå det raud-grøne partiet, ønskjer å uttale seg til NRK. Dette trass i at ho nyleg har kome med utsegn om at Island bør melde seg ut av NATO.
Den største avisa på Island, Morgunblaðið, melder også om saka, også dei utan å ha fått nokon reaksjon.
Avslappa forhold til militæret
Korrespondenten i Noreg for den islandske allmennkringkastaren, RUV, Gísli Kristjánsson, meinar grunnen til dei manglande reaksjonane er at islendingar har eit avslappa forhold til det militære.
– Folk tek ikkje det så tungt, for det er ingen militær tradisjon på Island. Militæret har ei mykje sterkare stilling i Noreg. Islendingar tykkjer ikkje det er noko særleg stor greie dersom nokon drar for å verve seg i andre land. I Noreg tar ein dette meir høgtideleg, seier Kristjánsson.
