– Det er et sosialt eksperiment. Vi prøver ut noe som gjøres for første gang, men vi vet ikke konsekvensene av denne ordningen før barna som lever i den blir større, sier psykolog og leder ved Enerhaugen familievernkontor i Oslo, Trine Eikrem, til NRK.
Imens er det flere og flere barn som lever på denne måten.
Kjenner ikke til konsekvensene
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er en dramatisk økning av skilsmissefamilier som velger en 50/50 løsning for barna. Mens kun åtte av hundre par som gikk fra hverandre i 2002 delte barna likt mellom seg, valgte ett av fire par denne ordningen i 2012. Alt tyder på at trenden fortsetter.
Det er likevel ti år siden noen forsket på hvordan norske barn opplever å pendle mellom to likestilte hjem.
– Vi vet lite om langtidskonsekvensene, og det er vel først nå vi kan begynne å få historiene fra dem som har levd sin barndom på den måten, sier Eikrem.
- Les også:
Forskere mener at trenden er positiv, fordi den viser at unge fedre i større grad er en stor del av barnas liv, også etter at foreldrene har skilt lag. Undersøkelsen viser at foreldre som deler tiden med barna likt mellom seg ofte samarbeider godt.
For mye fokus på voksnes behov
Flere mener likevel det er bekymringsverdig at man ikke kartlegger barnas erfaringer.
– Dessverre er det altfor mye fokus på hva voksne ønsker, og deres behov. Og vi har for lite kunnskap om konsekvensene for barna, sier barneombud Anne Lindboe.
- Les også:
- Les også:
Hun mener at barn som er redde for å såre foreldrene kan slite seg selv ut for å tekkes de voksne.
– Ofte tror foreldre at de vet hva som er den beste løsningen for barna, men det er det faktisk bare barna selv som vet, sier Lindboe.
Dersom barna blir hørt kan foreldrene derfor ta en bedre avgjørelse om bosted, mener barneombudet.
- Les også:
En dansk undersøkelse fra 2012 viser at delt bosted kan fungere godt for barn av foreldre som samarbeider godt, skriver forskning.no,
Men Eikrem opplever det som vanskelig å gi norske familier råd om hva som er den beste løsningen for barna, nettopp fordi det kun er utenlandsk eller gammel forskning å lene seg på.