– De er livredde for å ta parti

Fortvilte foreldre som ønsker å bli enige om hvor barna skal bo etter brudd, opplever at meklerne ved familievernkontorene ikke er til hjelp.

Familievern 1

Mange foreldre ringer på her, i håp om å få hjelp til å bli enige om barna. Mange blir også skuffet.

Foto: Espen Andersen / NRK

Se det for deg. Du er helt uenig med din ekspartner om barna. Kanskje er du til og med fly forbannet fordi han eller hun har vært utro, eller dere har andre ting uoppgjort mellom dere.

Og der sitter dere, i en sofa på familievernkontoret, med et bord med papirlommetørklær foran dere.

Og en mekler som nikker like forståelsesfullt til begge parter.

«Vi skriver ut meklingsattest, så får dere gå videre til retten,» sier hun eller han til slutt. (Mest sannsynlig hun.)

Dere har fått stempelet dere trenger og er i gang med en prosess som skal koste dere både tid, penger og krefter.

Ikke minst vil den gå utover barna.

– Hjalp ikke oss noe særlig

I radiodokumentaren «Fedrene. Kampen om barna» har NRK intervjuet fem menn om deres erfaring med konflikt om barna. De støtter det både rapporter og mange fagfolk slår fast: Dagens mekling er ikke god nok.

Familievernkontoret er den instansen som skal hindre at konflikter mellom foreldre havner i retten unødig. Én times mekling her er obligatorisk.

Men samtlige fem menn forteller om et resultatløst møte med familievernet.

Dette blir sagt om mekling i dokumentaren (mennene er anonyme).

– Her kan vi sitte og prate litegrann om hvordan vi føler, hva vi ønsker og litt frem og tilbake, uten at mekleren legger seg så mye opp i det.

– Og selvfølgelig mekleren prøver jo å være så objektiv som mulig.

– De er livredde for å ta parti.

– Familivernkontoret hjalp ikke oss noe særlig.

Så til slutt utbrøt den ene at «her er det ikke vits i å bruke mer tid på mekling; vi skriver ut meklingsattest, så får dere gå videre til retten».

– Det kom ikke noe ut av de samtalene.

– Så til slutt utbrøt den ene at «her er det ikke vits i å bruke mer tid på mekling; vi skriver ut meklingsattest, så får dere gå videre til retten.»

– Foreldre som sliter i samlivet burde fått en sterkere rådgivning på familievernkontor, en mer forpliktende rådgivning der. Den dagens mekling, den er ikke god nok.

Les også: – Brått ble min samboer min fiende

– Meklingen er en stemplingskasse

Antallet såkalte barnefordelingssaker har eksplodert de siste ti årene, og utgjør nå nesten en femtedel av alle tvistesakene i norske tingretter.

Retten avgjør hvor barna skal bo og omfang av samvær etter brudd. Og selv om advokater kan sko seg godt på disse nye «kundene», reagerer enkelte på det som kan virke som et fravær av familievern.

– Foreldrene vi møter har ofte den erfaringen at meklingen ikke har ført noen steds hen. Den fungerer som en stemplingskasse på vei til Tingretten, sier advokat Lars Christensen i advokatfirmaet Hjort til NRK.

Han har jobbet med mange fortvilte foreldre som ikke har sett annen utvei enn å gå rettens vei for å bli enige.

– Man har vært der, huket av – og ferdig med det. Da kan man stevne hverandre.

Mange stiller seg spørsmålet om hvorfor foreldrene ikke får hjelp på et tidligere tidspunkt, og for en del synes svaret å være antallet meklingstimer.

Tidligere måtte foreldrene til tre obligatoriske meklingstimer på familievernkontoret. Men i 2007 ble antallet redusert til én, for å frigjøre kapasitet til flere frivillige timer for de som skulle trenge og ønske det.

Men de færreste velger å delta i flere timer.

(Saken fortsetter under videoen)

Det kan være tungt for barn av skilte foreldre å reise fra mor til far med korte mellomrom. Denne animasjonen er basert på tegninger fra norske skolebarn og laget av Mads Grorud og Robin Jensen.

Foreldre slåss om omsorg og samvær med barna. Tegningen er laget av skoleelever og animert av Mads Grorud og Robin Jensen.

– Barna lider!

Også lagdommer Iver Huitfeldt er oppgitt.

– Det mekles i begynnelsen av en rettssak også, og her forlikes 80 prosent. Altså burde familivernkontorene kunne hjulpet atskillig flere enn de gjør i dag, sier han til NRK.

– Men foreldrene møter et familievernkontor uten ressurser. De har siden 2007 hatt én time på seg til å få foreldrene enige om en avtale, før disse kan ta saken til retten. Det handler om økt rettferdighet for foreldrene, ikke barnas beste.

Huitfeldt 1

Lagdommer Iver Huitfeldt.

De såkalte barnefordelingssakene er på ingen måte lagdommeren og hans kollegers favorittsaker.

– Nei, dette er ikke våre favoritter. Her har vi to foreldre som er gode mennesker og ikke har gjort noe galt, og så går de runder i retten.

– Det finnes ingen enkel løsning for disse foreldrene, men det er i hvert fall ikke løsningen å havne i retten. Så lenge foreldrenes kamp pågår holdes de fast i en skadelig lojalitetskonflikt, sier han.

Her får Huitfeldt støtte fra internasjonal forskning, som ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet, viser at åpen foreldrekonflikt er skadelig for barn og kan gi alt fra dårligere psykisk helse til dårligere skoleprestasjoner og forhold til andre mennesker, samt rusproblemer.

Les også: Barn blir psykisk syke av at foreldrene krangler

Vil ikke øke antallet meklingstimer

Og advokat Christensen og dommer Huitfeldt er ikke alene om å mene at familievernkontorene trenger mer tid til å hjelpe foreldrene i disse vanskelige sakene.

Det finnes ingen enkel løsning for disse foreldrene, men det er i hvert fall ikke løsningen å havne i retten. Når foreldrene slåss i rettssalene lider barna.

Lagdommer Iver Huitfeldt

Barneombudet anbefaler i sin rapport «Barnas stemme stilner i stormen,» at det innføres flere timer obligatorisk mekling; det samme gjør SINTEF i sin omfattende rapport .

Men selv om mange sterke stemmer, og rapporter, taler for flere obligatoriske meklingstimer, har BLD har ingen planer om å gå tilbake på det som ble innført i 2007.

– Nei, det foreligger ikke planer om det nå. Departementet mener en times obligatorisk mekling gir mer fleksibilitet og bedre mulighet til å tilpasse meklingen til de enkelte sakene, slik at det kan brukes mer tid på foreldre med store konflikter og mindre tid på foreldre som ikke har utbytte av mekling, sier statssekretær Ahmad Ghanizadeh til NRK.

Dette til tross for at Inga Marte Thorkildsen uttalte i Aftenposten i går at «Kanskje er det bra å øke antall obligatoriske timer hos megler på familievernkontor fra en til tre, slik det var før, og som blant andre Barneombudet går inn for.»

– De aller fleste foreldre blir enige etter gjennomført mekling ved familievernkontorene eller hos eksterne meklere (ca 75 %), sier Ghanizadeh til NRK.

Av de 75 prosentene som nevnes var riktignok halvparten enige allerede før de kom til mekling, ifølge SINTEF, altså er det reelle tallet for de som får hjelp nærmere 30 prosent.

Og forskerne fant at nettopp en tredjedel av foreldrene i ettertid mente meklingen til en viss grad var med på å dempe konflikten; kun fem prosent mente at meklingen i stor grad var konfliktdempende.

Resten hadde i utgangspunktet ikke hatt noe konflikt eller mente at meklingen ikke hadde noen effekt.

«Dersom foreldrenes vurderinger er korrekte, ser ikke meklingen ut til å dempe konfliktnivået blant særlig mange», skriver SINTEF rett ut.

Det er ikke planer om å øke antallet meklingstimer.

Ahmad Ghanizadeh, statssekretær

– Skal være upartiske

Da NRK var i kontakt med ovennevnte menns eks-partnere, bekreftet også flere av disse inntrykket. Her er to av deres uttalelser:

– Dette er vel noe av det eneste min eks og jeg har vært enige om gjennom dette. Jeg forstår det sånn at meklerne ved familiekontoret har et begrenset mandat - og tror det hadde vært mye bedre for alle parter om dette hadde blitt utvidet.

– Det kan virke som om den eneste oppgaven de har er å forsikre at partene ikke tar livet av hverandre. Men de snarere trigger ytterligere konflikt enn de bidrar til å løse de som er.

I tillegg til antall timer, synes det altså å være et ønske om at meklernes innblanding i foreldrenes krangling økes.

Leder ved familievernkontoret Enerhaugen i Oslo, Trine Eikrem, har lang erfaring med mekling. Hun forklarer hvorfor de ikke «blander seg» mer.

– Det ligger i mandatet vårt at vi skal være upartiske; vi skal hjelpe til så samtalen mellom foreldrene går mest mulig og legge til rette så de to kommer fram til en avtale de er enige om.

Se også: Brennpunkt-programmet "Fedrelandet" - om bidragsnekt.

Les også: 180 fengslet for bidragsnekt

Forstår at det er frustrerende

Eikrem forstår at mange blir fortvilet.

Trine Eikrem

Trine Eikrem ved familievernkontoret Enerhaugen i Oslo har tro på å innføre mer obligatorisk mekling.

Foto: Privat

– Jeg har full forståelse for at dette kan oppleves frustrerende for de som er hos oss, og det håndteres nok også veldig forskjellig fra mekler til mekler, sier hun.

– Noen er helt bakpå og oppleves nok som passive mens andre er mer styrende og rådgivende. Det går an å si ifra at man ønsker en mekler som er tydelig i forhold til sin fagkunnskap. Men igjen så lander det ned på at det er de to foreldrene som er ansvarlige for utfallet.

Hadde det hjulpet med flere timer enn én?

– Ja, jeg tenker det hadde hjulpet med flere obligatoriske meklingstimer.

– Dette er de verste sakene vi har. Foreldrene sitter der og er fornuftige, ordentlige mennesker, men så ødelegger de barna sine ved å ikke bare si nok er nok. Bitterheten tar over, og det er fortvilet at det er så mange som opplever at de ikke får hjelp av mekling, sier hun til NRK.

NB! Etter loven har dommerne adgang til å sende en sak tilbake til mekling dersom han eller hun opplever at denne muligheten ikke er «tilstrekkelig utprøvd», men dette virkemiddelet benyttes ifølge SINTEF-rapporten sjelden.

Har du noen opplevelser fra mekling som du vil dele? Kontakt vår journalist her.

Du kan høre radiodokumentaren «Fedrene - kampen om barna» på NRK P2 lørdag 8. juni kl. 10:03.