Splittet om bruken av AstraZeneca og Janssen

AstraZeneca og Janssen-vaksinene bør ikke brukes i det nasjonale koronavaksinasjonsprogrammet. Det slo et ekspertutvalg i dag fast.

Dette fordi det har vært rapportert om sjeldne, men alvorlige, bivirkninger ved bruk av disse vaksinene.

Men utvalget er delt i spørsmålet om hvem som skal kunne ta vaksinene frivillig: Mens et flertall frykter et vaksinerush, mener mindretallet at det bør være opp til hver enkelt å ta risikoen.

Skal kunne tilbys noen

I april satte regjeringen ned et ekspertutvalg som skulle vurdere bruken av AstraZeneca og Janssen-vaksinene. Utvalget består av 12 medlemmer, og de la frem sin rapport i dag.

Et samlet utvalg slår fast at vaksinene kan gjøres tilgjengelig utenom vaksinasjonsprogrammet. Det vil si at noen personer skal kunne få disse vaksinene.

Men de er uenige om hvem – og på hvilket grunnlag.

Flertallet mener at AstraZeneca og Janssen-vaksinene bør tilbys unntaksvis. Mindretallet, konkret fire av utvalgets medlemmer, mener at alle bør ha valgfri tilgang til vaksinen.

Mindretallet vektlegger spesielt valgfriheten til hver enkelt, og at valgfri tilgang kan føre til raskere vaksinedekning i befolkningen. De mener imidlertid at AstraZeneca og Janssen-vaksinene skal være reseptpliktig.

Bør være frivillig å ta større risiko

Gunnar Bovim, tidligere rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), er i mindretallet.

Han mener at nedsiden ved et nedstengt samfunn kan oppleves belastende for den enkelte. Da bør det være frivillig om man vil ta en større risiko en samfunnet er villig til å ta, sier Bovim, og bruker følgende eksempel:

– Tenk om du driver en liten bedrift som er i ferd med å gå konkurs, og du trenger å bevege deg litt mer ute blant folk. Da kan du tenke; jeg vil heller ha AstraZeneca nå, enn å vente 10 uker før jeg kommer inn i vaksinekøen.

Bovim mener også det vil være problematisk å forby vaksinene i Norge samtidig som man sender dem til andre land.

– Også befolkningen i Uganda eller India følger med på hva det internasjonale samfunnet sier. Hvorfor skal de ta den da, spør han.

Bovim understreker at utvalget er enige om at AstraZeneca og Janssen er gode vaksiner.

– Utvalget er enig i det EMA og WHO sier. Både Janssen og AstraZeneca er virkningsfull vaksine mot en alvorlig sykdom.

Må være restriktive

Anne Kjersti Befring, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO), hører til flertallet.

– Grunnen til det er at vi har fått kunnskap om at risikoen for AstraZeneca og disse vaksinene for unge mennesker er høyere enn risikoen ved covid-19, sier Befring.

Hun mener at åpenhet rundt bivirkninger vil styrke tilliten til vaksinasjonsprogrammet.

– Denne vaksinen settes på friske mennesker. Når vi ikke klarer å si hvem som får alvorlige bivirkninger på forhånd, så vet vi ikke hvem som blir veldig syke av det. Det er også veldig vanskelig å behandle disse bivirkningene. Derfor mener flertallet at man skal være restriktive.

Dersom noen samtykker til å ta vaksinen og deretter blir syke, vil det kunne ha store konsekvenser, mener Befring.

– Det har betydning for pårørende og for samfunnet, gjennom at man kan få en vaksineskepsis.

Frykter vaksinerush før ferier

Også seniorforsker Gunnveig Grødeland tilhører flertallet. Hun er redd en frivillig ordning vil føre til et rush av unge som vil ta AstraZeneca og Janssen.

– Det flertallet ikke ønsker, er at masse unge mennesker under 45 år tar vaksinen for å reise på ferie.

Hun bruker følgende eksempel: Hvis 100.000 unge mennesker velger å ta disse vaksinene frivillig, vil mellom fem og ti personer oppleve sjeldne bivirkninger. Dette kan være personer som ellers ikke ville hatt komplikasjoner etter gjennomgått covid-19.

– Da ville jeg krevd en forklaring fra myndighetene på hvorfor denne risikoen var mulig å ta for å dra på feire. Det vil kunne ramme det nasjonale vaksinasjonsprogrammet som har en svært høy grad av tillit i Norge, og det ville kunne skadet flere i sum, sier Grødeland.

Flertallet ønsker likevel at noen få skal få tilgang til AstraZeneca og Janssen – forutsatt at alle forstår hva de sier ja til.

– Dersom en person som ikke får vaksinen er livredd for sykdommen og av den grunn isolert og deprimert, bør det være en åpning for å få det. Eller dersom du vil reise til India for å besøke dine syke foreldre, sier Befring.

Bovim mener imidlertid at flertallet er for snevre.

– De åpner døren litt, men gjør det veldig vanskelig å komme gjennom. For den vanlige innbyggeren i Norge er ulempen større enn fordelen, sier Bovim.