I et intervju med NRK.no fredag sa professor i sosialantropologi, Unni Wikan, at det er vanskeligere å diskutere etnisitet og kulturforskjeller i Norge etter terroraksjonen 22. juli.
– Jeg tror at vi som er fagfolk med ekspertise på området har blitt merkbart mer forsiktige med hva vi sier. Det er mange som gjør alt man sier til et argument for islamofobi, så det kan gå på bekostning av åpenhet hvis folk legger bånd på seg i debatten, sa Wikan.
Uttalelsen kom i forbindelse med NRK.nos artikler om muslimsk ungdom i kulturell klemme:
Debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, tror en mer forsiktig debatt i så fall er helt midlertidig.
– Ingen er fornøyd
– Stemningen er fortsatt litt anspent, og en del aktører er veldig opptatt av å posisjonere seg og å stemple og delegitimere meninger de ikke liker. Og så brukes det en del krefter på å finne meninger hos politiske motstandere som man vil ha det til har bygget opp under terroren, sier Åmås til NRK.no.
– Som redaktør merker jeg ellers at både tilhengere og kritikere av det flerkulturelle samfunn mener de har fått for lite plass i offentligheten før 22. juli. Ingen er fornøyd. Slik er det med brennbare temaer, sier debattredaktøren.
Han merker godt forskjell på debatten før og nå.
– Det er enda vanskeligere å komme unna med sveipende generaliseringer og svak kunnskap. Og bra er det.
- Les i Aftenposten: Michael Tetzschner - farlig uklarhet
– Ikke kneblet
Journalist og forfatter Nazneen Khan-Østrem mener det er forskjell på debattklimaet før og etter 22. juli.
– Men jeg oppfatter ikke at debatten på noe vis har blitt kneblet. Det har ikke vært mangelvare på demokrati i dette landet, og det er det heller ikke nå, sier journalist og forfatter Nazneen Khan-Østrem til NRK.no.
Knut Olav Åmås mener samfunnsdebatten har vært underlig den aller første tiden etter 22. juli.
– Alt man ikke har likt eller forstått er blitt gjort medansvarlig for et spesielt samfunnsklima, som så er blitt gjort medansvarlig for terroren. Mye moralsk panikk og høyspent, dårlig tenkning har vært lagt frem, enten det dreier seg om dataspill eller anonyme nettdebatter.
Håper på mer saklige debatter
Nazneen Khan-Østrem vedgår at det er en viss tilbakeholdenhet, og tror det skyldes at dette er så ferskt.
– Det er bare en uke siden minneseremonien, som i alle fall jeg fremdeles tenker på. Venner og kolleger har spurt meg om hvorfor ikke jeg har skrevet noe. Svaret er at jeg ikke har hatt noe ønske om å gå inn i dette vepsebolet så tidlig. Det er for ferskt til å begynne å mene sterkt, sier Khan-Østrem.
Tror du debatten vil bli mer saklig framover?
– Vi kan håpe. Jeg er avmålt optimist. De anti-muslimske holdningene forsvinner ikke med terrorhandlingene, det skal mer til. Retorikken til Behring Breivik var helt ekstrem, men skepsisen til islam og muslimer er sterkt til stede i enkelte deler av det norske samfunnet.
Men skal ikke disse holdningene også fram i lyset i et demokrati?
Selvfølgelig skal det være takhøyde - og det er det i Norge. Men ytringsfriheten er ikke absolutt. Den er regulert, vi har blant annet en rasismeparagraf, sier Khan-Østrem.
– Muslimer har måttet overbevise
Samfunnsdebattanten vil ikke si at debattklimaet har vært for hardt etter 22. juli, men som muslim har hun fått merke det.
– Det er vanskelig å definere hva som er over grensen, men ordskiftet har vært hardt og med et ønske om å «oppdra» muslimer. Muslimer som gruppe har måttet overbevise om at vi er lojale norske borgere som deler de samme verdiene som etniske nordmenn, sier Khan-Østrem.
– Når Siv Jensen bruker begreper som snik-islamisering befinner man seg i en situasjon der man må motbevise at noe slikt ikke er i ferd med å skje, og at islam ikke er en farlig religion. Det er slitsomt og fordummende.
Aftenpostens Knut Olav Åmås mener debattklimaet ikke har vært uakseptabelt.
– Norsk samfunnsdebatt har fra før av vært blant verdens beste sammenlignet med de aller fleste land jeg kjenner til – omfattende, inkluderende, åpen, folkelig og demokratisk. Det må vi ta vare på. Det er feil å stemple samfunnsdebatten i dette landet som en pøl og en sump, slik vi har sett en del av i det siste. Snarere er det et problem at den for ofte preges av forutsigbare aktører og nedtoning av underliggende konflikter, sier han.
Han mener det er nødvendig med en saklig, nøktern og kunnskapsbasert tone i diskusjoner om religion og integrering framover.
– Og så trenger vi i mediene å fokusere mer på all vellykket integrering i Norge, og ikke la dette fortrenges av problemene. Vi må ikke la de viktige symboldebattene skygge over de ting folk ser i sin hverdag.