Klimaforslaget fra Senterpartiet får naturvernere til å se mørkegrønt

– Vi må bruke skogen for å redusere CO₂-avtrykket i Norge.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har akkurat fortalt om birøkt og skogbruk på sin egen gård på Stange. Nå tar han til orde for en mer aktiv bruk av skogen for å hjelpe til i klimakampen.

– Mye av klimapolitikken handler om pekefinger, problemer og vanskeligheter. Med små grep kan vi binde enorme mengder CO₂ samtidig som vi skaper arbeidsplasser og verdier i hele Norge. Her er det bare muligheter, og det er et veldig effektivt klimatiltak, sier Vedum.

Derfor har partiet han er leder for foreslått følgende for Stortinget:

• Øke avvirkning, altså hugge, 5 millioner kubikkmeter mer skog i året enn dagens nivå.
• Øke opptaket av karbon i dagens skog gjennom tilskudd til tettere skogplanting, mer gjødsling av skog og skogplanteforedling.
• Stille offentlige krav til mer bruk av trevirke i bygg og biomasse i drivstoff.
• Plante 1 millioner dekar ny skog.

Ifølge Sp kommer det siste forslaget alene til å ha et samlet meropptak av CO₂ på 75 millioner tonn i år 2100.

– Å plante skog plager ingen, det løser mye og det skaper arbeidsplasser, sier Vedum.

Sabima: – Rovdrift på naturen

Den påstanden er blant annet miljøorganisasjonen Sabima helt uenig i.

– Vi er for skogbruk i Norge. Det er en viktig næring som gir en fantastisk fornybar ressurs som kan gi et bidrag for å løse klimaproblemer. Men å skvise hvert karbonmolekyl inn og ut av skogen på den måten Sp mener her, er ikke å drive skogbruk på naturens premisser, sier generalsekretær Christian Steel i Sabima.

Han sier en massiv planting, gjødsling og økt intensivering av hogsten ikke er et godt klimatiltak. Steel reagerer spesielt på forslaget om å øke hogsten med 5 millioner kubikkmeter i forhold til dagens nivå.

– Det vil redusere både bindingen av karbon i skogen, og skogens evne til å binde ny karbon ganske dramatisk, sier Steel.

Han mener også at nyplanting i en skala som Vedum foreslår vil gjøre skogen til en karbonmaskin der det ikke finnes annet liv enn helt like trær på rekke og rad.

– Vi skal produsere og høste tømmer fra skogen, men det må skje på en måte som gjør at vi beholder en mangfoldig skog der det er trær av ulik størrelse, ulike treslag, død ved som er viktig for insekter og sopp, sier Steel.

MDG: – De lurer seg selv

Forslaget til Vedum får også Une Aina Bastholm i MDG til å reagere. Hun rister på hodet av kombinasjonen av massiv økning i hogst og massiv nyplanting.

– Jeg tror ikke Sp forstår fagrapportene som har kommet på klima hvis de tror dette vil løse den akutte klimakrisen, sier Bastholm før hun fortsetter:

– De lurer seg selv hvis de tror at de har kommet med klimatiltak hvis forslaget bare er å plante mer skog som først begynner å binde karbon om flere tiår samtidig som de øker dagens hogst med 50 prosent. Det gjør at du på kort sikt får en økning i karbonutslippene.

Bastholm mener Sp heller bør konsentrere seg om å fremme politikk som gjør noe med hovedproblemet i klimakrisen; produksjon og brenning av fossilt brennstoff.

Vedum svarer med å trekke på skuldrene.

– Noen ganger lurer jeg på om man ikke har forstått fotosyntesen. Den handler om at naturen binder CO₂. Man lager produkter av sol, energi og CO₂, og man kan bruke naturen til å gjøre en enorm jobb for oss. Hvis klima er viktigst, så er det å bruke skogen noe av det mest effektive og billige virkemiddelet vi har. I tillegg skaper det arbeidsplasser, og det trenger vi i Norge, sier Vedum.