Snart kan du enkelt velge maten som gir lavest utslipp

Karbonavtrykk og bærekraft kan bli en del av informasjonen du leser på emballasjen i butikken, sammen med ingredienser og næringsinnhold.

Illustrasjonsfoto dyre og billige dagligvarer

Dyr eller billig, sunn eller usunn? Nå jobbes det også med å gjøre det lettere å velge mellom bærekraftig mat eller ikke.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

I dag står maten vår for 25 prosent av alle utslipp. Dersom forbrukeren skal bidra til både klodens og egen helse, trenger vi mer informasjon om hvordan maten er blitt til, er konklusjonen i en fersk rapport fra Food and Land Use Coalition som leveres til FNs generalsekretær om få dager.

I dag er det ofte vanskelig å vite hva man skal plukke med seg fra hyllene i butikken hvis man ønsker å sette et så lite klimaavtrykk som mulig. Nå skal det bli enklere.

Varedeklarasjon som viser hvor mye klimagassutslipp varen har bidratt til, kan snart bli en realitet for en del matvarer.

Større transparens i matproduksjonen skal tydeliggjøre urettferdige lønns- og arbeidsvilkår, gi bedre tilgang til markedet for små, fattige bønder, og gjøre forbrukerne bedre i stand til å velge bærekraftig og miljøvennlig.

Vil merke maten med karbonavtrykk

Tenk deg en varedeklarasjon som viser hvor mye klimagassutslipp varen ført til.

Gjødselgiganten Yara jobber med en slik karbonmerking av matvarer.

Ellen Cathrine Rasmussen, Yara

Ellen Cathrine Rasmussen i Yara

Foto: Yara

Sammen med blant andre teknologibedriften IBM, verdens største meieriprodusent Danonne, og det svenske landbrukssamvirket Lantmännen, jobber de for at alle ledd i matvareproduksjonen, fra jord til bord, skal ha lavest mulig miljøavtrykk.

– Ideen er at det skal bli synlig for forbrukeren, for eksempel med en eller annen sertifiseringsordning, hva slags karbonavtrykk brødet du kjøper har hatt, forteller leder for bærekraftsprogrammer i Yara, Ellen Cathrine Rasmussen.

Også Orkla jobber med å klimamerke maten sin. Til høsten kommer de første klimamerkede posesuppene fra Toro. I januar følger gryterettene, og før sommeren, sausene.

Orkla bruker en miljømerkingen laget av det svenske forskningsinstituttet RISE.

En suppe merket med «Lavt klimaavtrykk» betyr at én porsjon av den har gitt mindre enn halvparten (0,8 kg) av klimagassutslippet til en gjennomsnittlig middagsporsjon (1,6 kg).

Velger man maten med lavt klimaavtrykk er vi altså der vi skal være med maten vår for å nå 1,5-gradersmålet.

Paul Jordahl, administrerende direktør i Orkla Foods Norge

Paul Jordahl, administrerende direktør i Orkla Foods Norge viser fram logoen som skal fortelle hva slags klimaavtrykk maten fra Toro har.

Foto: Caroline Roca

– Vi har utviklet et klimamerke for mat som skal gjøre det enklere for forbrukeren å ta klimasmarte valg. Samtidig utfordrer dette oss til raskere å redusere våre egne utslipp, sier Paul Jordahl, administrerende direktør i Orkla Foods Norge.

Blir dyrere

I første omgang er det snakk om produkter av korn, som brød, frokostblandinger og lignende. Dette håper Yara og Lantmännen å få til allerede i 2022.

Men det kommer til å koste litt ekstra.

Før det blir billigere å produsere mat med fornybar enn med fossil energi, vil lavkarbonvarene være dyrere enn andre varer. Ingen kan foreløpig si noe om hvor mye dyrere.

– Men med vår merkeordning skal du være garantert at du har gjort et mer klimavennlig valg, sier Rasmussen.

– Vanskelig å dokumentere

Men det kan være vanskelig å lage varedeklarasjoner som også inkluderer menneskerettigheter, ifølge Etisk handel Norge, som er et ressurssenter og næringslivsnettverk som jobber for å sikre bærekraft og menneskerettigheter gjennom hele leverandørkjeden.

– Sporbarhet er mulig, men det er vanskelig å dokumentere alle ledd i leverandørkjeden godt nok, og hvis du går i dybden helt ned til råvareprodusentene, så vil du finne risiko for menneskerettighetsbrudd i de aller fleste bransjer. Bedriftene må derfor sette inn gode tiltak der risikoen er størst, sier daglig leder Heidi Furustøl.

Heidi Furustøl, daglig leder i Etisk handel Norge

Heidi Furustøl er daglig leder i Etisk handel Norge.

Foto: Geir Anders Rybakken Orslien

Furustøl sitter i et regjeringsoppnevnt utvalg som utreder om næringslivet skal pålegges å informere om hvor og hvordan en vare er produsert. Mandatet handler om å gi forbrukeren bedre grunnlag for å velge etisk, og samtidig øke næringslivets innsats for anstendige arbeidsforhold.

– Vi har konkludert med at næringslivet må pålegges en informasjonsplikt. Men hvordan denne skal se ut, og om det inkluderer en merkeordning, diskuterer vi fortsatt.

SISTE NYTT

Siste meldinger