NRK Meny

Slik vil staten stanse kredittkort-festen

Kortselskapene øker grensa på kredittkortet uten at kundene har bedt om det, og sender faktura på en måte som gjør at gjelden øker automatisk.

Morten Baltzersen

Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen sier at enkeltmennesker kan påføres store belastninger dersom de tar på seg for mye forbruksgjeld.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Finanstilsynet har sett seg lei på den kraftige veksten i kortsiktig gjeld, som øker med 11 prosent i året.

Under fremleggelsen av rapporten Finansiell stabilitet 2016 onsdag, ble forbruksgjeld viet mye plass.

Penger og bankkort

Kortselskapene har store rentemarginer når kundene låner opp på kredittkort. Men slik faktureringspraksisen har vært hittil, har den reelle gjelden vært vanskelig å få oversikt over, og gjelden har økt automatisk hvis man ikke selv har vært aktsom.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Tilsynet har strammet inn reglene for hvordan bankene fakturerer kundene sine som bruker kredittkort. Nye retningslinjer trådte nylig i kraft.

– Vi har et særlig ansvar for forbrukerbeskyttelse i Finanstilsynet, og det er viktig at publikums interesser ivaretas på en god måte. Det er en fare for at en del tar opp lån de ikke selv overskuer konsekvensene av, sier finanstilsynets direktør Morten Baltzersen til NRK.

Han sier at kortsiktig gjeld markedsføres aggressivt og at reklamen for forbrukslån er overalt.

Slik må bankene endre atferd:

  • Det er ikke lenger anledning til å øke kredittrammen (lånerammen) på kredittkortet, uten at kunden selv har bedt om det.

Eksempelvis økes maksgrensen på kredittkortet fra 50.000 til 70.000 kroner.

– Vi har mange eksempler på at det har skjedd at kunder har fått økt sin låneramme på kredittkortet sitt uten at de har bedt om det. Slik bør vi ikke ha det, sier Baltzersen.

  • Utestående gjeld skal faktureres. Kunden må selv velge lavere beløp dersom de vil og får anledning til det.

I dag er det typisk å få en månedlig regning på noen hundrelapper på faktura, avtalegiro eller e-faktura, selv om utestående kredittkortgjeld er 10.000 kroner.

Det blir det nå slutt på. Retningslinjene blir nå slik at det du har i kredittkortgjeld forfaller til betaling hver måned, med mindre du selv endrer på det.

Dermed øker ikke gjelden lenger «automatisk» hver måned, hvis du ikke selv betaler ned utestående gjeld, som står langt nede på fakturaen.

  • Hvis banker og finansieringsselskaper ikke gjør som Finanstilsynet vil, altså følger retningslinjene, kommer det forskriftsendring.

Mot innstramming av markedsføring av lån

Forbrukerombudet har kommet med forslag til forskrift til markedsføring av kreditt, som lenge har ligget på bordet til forbrukerminister Solveig Horne.

Men så langt har det skjedd lite.

Solveig Horne

- Vi vurderer også tiltak overfor markedsføringen av kreditt. Vi ser på hvordan det blir håndtert, og vurderer om det må gjøres endringer der, sa statsråd Solveig Horne til NRK før helgen.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NPK

Ombudet jobber med å strupe flommen av markedsføring av forbrukslån til boligkjøp.

Blant annet markedsføres forbrukslån som egenkapital når folk skal inn på boligmarkedet.

Statsråden sa forrige uke til NRK at gjeldseksplosjonen gjør at hun vil vurdere å stramme inn på den aggressive kredittreklamen.

Men ennå mangler bankene en sentral oversikt over hvem som skylder hva i forbrukslån.

Vil ha gjeldsregister

Regjeringen mener at flere tiltak må vurderes for å dempe kredittreklame. Samtidig er det mange som etterspør et gjeldsregister

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) sa til NRK på fredag at regjeringen jobber med dette nå.

– Forslaget har vært ute på høring. Vi har sett at løsningen om å få på plass et privat gjeldsregister, vil ansvarliggjøre bransjen i større grad. Det er noe som vi jobber med å få ferdig i løpet av kort tid, sier Horne.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger