Slik vil staten hjelpe Norwegian

Regjeringen sier at de er villige til å bla opp penger, hvis private investorer også stiller opp. Nå vil SAS ha likebehandling.

Norwegian har fly parkert flere steder i landet, her på Stavanger lufthavn.

Regjeringen har vurdert om staten skal gå inn og bidra til å redde Norwegian.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Norwegian ba staten om krisestøtte da konkursspøkelset truet i november. Svaret fra næringsminister Iselin Nybø (V) var klart og kontant:

– Etter en helhetsvurdering av hvordan vi skal bruke fellesskapets penger, har vi kommet fram til at vi ikke ønsker å gå inn i Norwegian.

Siden det har selskapet lagt frem en omfattende redningsplan (se under).

Samtidig har de bedt staten om hjelp nok en gang.

Her er svaret.

– Norwegians nye forretningsplan innebærer kraftige grep i selskapets gjeldsstruktur og tilførsel av 4–5 milliarder kroner i frisk kapital. Planen fremstår mer robust enn den vi sa nei til i oktober. Derfor stiller vi oss nå positive til å bidra, sier næringsminister Iselin Nybø i en pressemelding.

Næringsminister Iselin Nybø

Næringsminister Iselin Nybø (V).

Dette sier staten til Norwegian

I pressemeldingen kommer det frem at staten kan bidra med et såkalt hybridlån dersom Norwegian lykkes med sin nye forretningsplan. Etter det NRK forstår er det snakk om et konvertibelt lån, det vil si et lån som etter en viss tid kan omgjøres til aksjer etter en forhåndsavtalt aksjekurs.

Dersom Norwegian får skikk på butikken og aksjekursen stiger, kan staten tjene på dette. Ulempen med et slikt lån er at staten har lavere sikkerhet enn andre kreditorer. Ved en eventuell konkurs, stiller staten altså her lenger bak i køen enn andre kreditorer.

– Men det er en krevende prosess selskapet er i gang med, og Norwegian er blant annet avhengige av å få inn langsiktige og strategiske eiere. Staten har ikke ambisjoner om å bli eier i Norwegian, sier Nybø i pressemeldingen.

Regjeringen legger også frem en rekke krav for å være med å forsøke å redde selskapet. Blant annet:

  • Selskapet må tilføres nødvendig ny kapital på minimum 4,5 milliarder kroner hovedsakelig fra institusjonelle og strategiske investorer.
  • Deltakelsen i et hybridlån vil skje på markedsmessige vilkår.
  • Det er en forutsetning at selskapet får endelig godkjent en samlet restruktureringsplan innenfor de rammer selskapet har lagt frem.

Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Næringsdepartementet sa til NRK torsdag formiddag at staten forventer at Norwegian klarer å få inn 3 milliarder fra andre. Da vil regjeringen legge på 1,5 milliarder, slik at selskapet når målet om 4,5 milliarder i frisk egenkapital.

Statens deltakelse er også avhengig av at flertallet på Stortinget stiller seg bak tiltakene.

I etterkant av uttalelsen har Lunde tatt kontakt med NRK og presiserer at regjeringen foreløpig ikke har tatt endelig stilling til hvor stort lån Norwegian kan få.

Norwegian takker for støtten

Norwegian er helt klare på at støtten fra regjeringen betyr at sjansen for å få selskapet gjennom krisen har øket betydelig. Det kommer frem i en pressemelding på Norwegians hjemmesider.

– På vegne av alle oss i Norwegian ønsker jeg å rette en stor takk til regjeringen. Norwegian står i en svært krevende situasjon som følge av pandemien. En medvirkning fra staten øker sjansen betydelig for at vi lykkes med å hente inn ny kapital og komme gjennom rekonstruksjonsprosessen. Vi har fremdeles en stor jobb foran oss, men støtten fra regjeringen tar vi til inntekt for at vi er på riktig kurs, sier konsernsjef i Norwegian Jacob Schram i pressemeldingen.

Norwegian-sjef Jacob Schram

Norwegian-sjef Jacob Schram.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

SAS vil ha likebehandling

SAS har registrert at regjeringen er villig til å bla opp penger for å hjelpe Norwegian ut av krisen.

– Vi noterer at regjeringen er positiv til å støtte luftfarten med finansiering i form av hybridkapital. De forsterkede reiserestriksjonene regjeringen har innført medfører ytterligere utfordringer for å skape lønnsomhet i luftfarten. Det er usikkert hvor lenge disse reiserestriksjonene vil vare, og SAS kan ikke utelukke et fremtidig finansieringsbehov, sier pressesjef John Eckhoff i SAS til NRK.

Hvis et slikt fremtidig finansieringsbehov dukker opp, sier SAS-toppen at selskapet forventer likebehandling i bransjen.

– Vi forventer likebehandling av bransjen og vil i dialog med regjeringen forfølge tilsvarende muligheter for hybridkapital for SAS’ del om behovet melder seg, sier Eckhoff.

John Eckhoff, pressesjef i SAS

John Eckhoff, pressesjef i SAS

Foto: SAS

– Kan ikke støtte et og et selskap

Frode Steen er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøgskole. Han mener staten har vært smarte i svaret til Norwegian:

– Jeg synes staten har vært flink. I høst sa de at dette er for usikkert, vi kan ikke gå inn og redde dere. Nå sier staten: Vi kan kanskje hjelpe dere, men da må dere få på plass mer egenkapital og flere investorer først.

Steen tror likevel signalene fra regjeringen er viktige for Norwegian.

– Det er positivt for Norwegian at det kan virke som om staten mener at forretningsplanen nå er mer realistisk enn det som var utgangspunktet da de ba om støtte i høst, sier Steen.

– Hva tenker du om at SAS nå ber om likebehandling?

– Det var ingen overraskelse. De kan ikke bare støtte et og et selskap. Det blir vanskelig for dem å kun støtte Norwegian, sier Steen.

Frode Steen. professor NHH.

Frode Steen ved NHH mener staten har håndtert søknaden fra Norwegian på en smart måte.

Foto: Sindre Øye Helgheim / NRK

Tommel opp fra stortingsflertallet, men ...

Både Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stiller seg positive til å hjelpe Norwegian.

– Dette viser at på tross av det regjeringa tidligere har sagt så er det mulig å støtte den norske delen av Norwegian, og det er bra. Senterpartiet håper det vil bidra til å sikre arbeidsplassene og virksomheten i Norge. Luftfarten er avgjørende for Norge og det er viktig at regjeringen er svært oppmerksom på SAS og Widerøe sitt behov for støtte, sier Marit Arnstad i Senterpartiet.

Også samferdselspolitisk talsperson Sverre Myrli (Ap) støtter signalene fra regjeringen.

Men er det ikke en fare for at dette blir et rent tapsprosjekt for staten?

– Det viktigste nå er at SAS, Norwegian og Widerøe overlever.

Bård Hoksrud (Frp) skriver følgende i en e-post:

– Det er positivt at regjeringen nå holder døren åpen for å hjelpe Norwegian, selskapet er i en ganske annen situasjon nå enn i høst. Frp har hele tiden vært opptatt av å hjelpe Norwegian, sikre norske flyruter og arbeidsplasser i Norge. Gitt at Norwegian klarer å gjennomføre planen de har lagt frem, reduserer gjelden vesentlig og henter inn ny privat kapital, så mener jeg at det vil være riktig å gi Norwegian hjelp.

Sosialistisk Venstreparti mener det bør følge klima- og miljøkrav med støtten til Norwegian.

– Hvis staten skal støtte Norwegian, må vi være sikre på at det fører til en grønnere luftfart. KLM har fått støtte på betingelser som å halvere utslipp fra innlands flytrafikk innen 2025, restriksjoner på ruter hvor det finnes miljøvennlig alternativ som tog, og at en andel av drivstoffet skal være bærekraftig. Slike betingelser må vi stille i Norge også. Norwegian har drevet med en kritisk del av norsk luftfart lenge, og hvis de skal fortsette med det, er det åpenbart at også de må forholde seg til klimamålene Norge har forpliktet seg til, skriver Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i en e-post til NRK.

Det støtter Miljøpartiet de grønne (MDG).

– Vi har hele tiden vært kritiske til regjeringens redningspakke til selskapet, fordi dette ikke kommer til å ta slutt. Staten ga en lånegaranti til Norwegian på 3 milliarder kroner i fjor, og nå skal de ha enda mer penger. Dette er ikke bærekraftig og betyr en statlig satsing på økte klimagassutslipp. Det er utrolig svakt at regjeringen ikke stiller klimakrav, og viser også at klimasatsingen deres ikke er troverdig, skriver nestleder Arild Hermstad i MDG i en e-post.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger