Kommentar

Derfor vil Staten hjelpe Norwegian med penger

Fra nei til ja på to måneder. Slik fungerer Statens krisehjelp til Norwegian.

Norwegian-fly på bakken

Staten er positive til å hjelpe Norwegian gjennom krisen.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

I november sa næringsminister Iselin Nybø nei til å hjelpe Norwegian med mer penger. To måneder senere vil hun likevel hjelpe.

For næringsministeren var det spesielt viktig at Norwegian hadde en god plan for å bli kvitt mye gjeld. Det kravet mener hun nå er innfridd.

Bakgrunnen er at Norwegian nå er under konkursbeskyttelse både i Irland og i Norge. Prosessen innebærer en omfattende restrukturering av Norwegian:

  • De legger ned langdistanse
  • Gjelden skal gjennom forhandling med kreditorer (leasingselskaper, banker og obligasjonseiere) kuttes til 20 milliarder kroner fra godt over 60 milliarder kroner
  • Egenkapitalen skal økes med 4-5 milliarder kroner

Det er i siste punkt Staten kommer inn. NRK får bekreftet at Norwegian har bedt om at Staten skal gå inn med rundt 1,5 milliarder kroner i frisk egenkapital.

Forutsetningen fra Staten er at Norwegian klarer å få inn minst tre milliarder kroner fra andre investorer.

Pengene vil bli gitt som et såkalt hybridlån, som Staten kan veksle om til aksjer i selskapet om to år.

Hybridlån i denne sammenhengen betyr blant annet at Staten får betalt lenge etter andre høyere prioriterte kreditorer - altså andre som Norwegian skylder penger - dersom selskapet går konkurs

For Staten er det flere fordeler ved denne avtalen:

  • Aksjene vil kunne selges umiddelbart etter veksling – og på den måten vil ikke Staten bli eier i Norwegian. De kan altså støtte selskapet, uten å gå inn som eier – noe regjeringen er klare på at de ikke ønsker
  • Konverteringsretten, altså retten til å veksle inn lånet i aksjer, er noe selskaper generelt ikke ønsker å gi fra seg – da den har en verdi
  • Lånet kan også selges til andre investorer underveis, slik at staten kan komme seg ut av dette tidligere enn etter to år
  • Staten har allerede garantert for tre milliarder kroner i lån til Norwegian på et tidligere tidspunkt. Når de nå går inn som investor er avtalen at de kan beholde 2,25 milliarder av dette inn i restruktureringen, og taper «kun» 750 millioner av dem. Dersom de ikke hadde investert hadde de måttet godta at denne forpliktelsen ble langt mindre verdt i den nye strukturen

Det er også noen klare fordeler for Norwegian:

  • Et hybridlån kan føres som egenkapital i regnskapet, og ikke som gjeld. Norwegian trenger å få opp egenkapitalen, og ned gjelden
  • Det kan være lettere for selskapet å få andre investorer med på laget når Staten har sagt at de vil være med

Kunne vendt Norwegian ryggen

Et naturlig spørsmål å stille seg vil jo også være om Staten heller burde ha kuttet alle bånd til et skadeskutt selskap – og tatt et eventuelt tap på tre milliarder kroner, istedenfor å knytte seg enda nærmere selskapet.

I tillegg har Norwegian-konkurrent SAS sagt klart ifra at de ønsker likebehandling, og at de også forventer å tilbys et tilsvarende lån på like betingelser.

Når det er sagt spørs det om SAS ikke er bedre tjent med å låne penger i markedet, på mindre strenge betingelser.

Staten har imidlertid også andre hensyn å ta, som hensynet til norske arbeidsplasser, konkurranse i luften og å ivareta kritisk infrastruktur.

Knallharde uker foran seg

De neste ukene venter knallharde forhandlinger mellom Norwegian og kreditorene.

Det er et enormt puslespill som må på plass, der alle som har interesser i selskapet må godta større eller mindre tap.

Fasiten på hvordan Norwegian vil se ut etter forhandlingene, får vi en gang i mars.

Om selskapet er godt nok rustet for et langt liv i det nordiske luftrommet ligger enda lenger frem.