Slik vil Høie hjelpe slagrammede: – Ikke nok, mener eksperter

Mannen hennes, Erik Martinsen, ble rammet av sitt første slag for fem år siden. Da var han 61 år. Han ble ikke operert, men fikk blodfortynnende medisin som løste opp proppen.

– Vi syntes det var greit da han kom hjem etter noen dager, men etterpå har vi jo skjønt at det var tøft for ham å bygge seg opp på egen hånd. Han fikk ingen hjelp, sier Gro Elisabeth Folgerø.

Fant ham i sengen

Gro Elisabeths mann slet med kognitiv svikt, og han hadde problemer med balansen og finmotorikken. I tillegg slet han med utmattelse. Til slutt ble han uføretrygdet. I slutten av oktober i år fikk han sitt andre slag.

– Jeg fant Erik i sengen en søndag morgen. Han hadde slått på lyset, og han veivet med armene foran meg, blikket var ufokusert. Han svarte meg selvfølgelig ikke. Et par sekunder trodde jeg han tøyset.

Men han tøyset ikke. Hele høyre side var lammet, språket borte. Ny kognitiv svikt. Og forståelsen, hvordan ting brukes – alt måtte lærers på nytt.

Nå lærer han på Sunnaas sykehus på Nesodden.

– Her får han hjelp av fysioterapeut, ergoterapeut og logoped. Dessuten har han en primærsykepleier som følger ham opp døgnet rundt. Mannen min er heldig som får være her når slaget først har rammet. De tar trening, aktiviteter og opplæring på alvor, sier Gro Elisabeth.

• Les: Mener unge slag-pasienter blir behandlet som gamle
• Les: Eldre mann fekk hjerneslag på sjukeheim – men ingen av sjukepleiarane slo alarm

Kommunen beklager

Oslo kommune beklager at Gro Elisabeth Folgerø og mannen hennes føler at systemet har sviktet.

Helsebyråd Tone Tellevik Dahl fra Arbeiderpartiet sier at pårørende ikke skal bære en ekstra byrde når noen de er glad i blir syke eller trenger hjelp.

– Det er vi i kommunen og på sykehusene som skal sørge for at hjelpen blir koordinert. Vi skal sikre gode pasientforløp, som også ivaretar dem som står rundt pasienten. Og vi skal hele tiden følge opp det som er viktig for den enkelte, sier Tellevik Dahl.

Hun understreker at byrådet nå er i full gang med å etablere et bedre rehabiliteringsforløp i hovedstaden.

• Les: Bekymret over logopedtilbud til slagrammede

12.000 rammes

12.000 nordmenn blir rammet av hjerneslag hvert år. De aller fleste overlever, men ikke alle får god nok rehabilitering. Tall fra Norsk hjerneslagregister viser blant annet at en av fire ikke har fått den treningen de føler at de trenger tre måneder etter slaget.

I Helsedirektoratets statusrapport om hjernehelse som kom i 2017, står det da også at «det er store geografiske variasjoner i omfang og kvalitet på rehabiliteringstilbudet i kommunene og spesialisthelsetjenesten».

Det blir nå laget et pakkeforløp for pasienter som trenger rehabilitering etter hjerneslag. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som skal sikre alle pasienter rett behandling til rett tid.

• Les: Så lenge treng ditt sjukehus på å avdekke hjerneslag
• Les: Arnes raske reaksjon kan ha reddet livet hans

Helseminister Bent Høie fra Høyre har store forventninger til pakkeforløpet, som skal omfatte slagpasienter i rehabiliteringsfasen.

– Jeg mener pakkeforløp vil være et godt verktøy for å unngå de store forskjellene i rehabiliteringstilbudet som vi opplever i dag. Pakkeforløp for kreft har for eksempel vist at dette er en veldig god måte å få til endringer på, sier Høie.

Han synes det er spennende at pakkeforløp nå i større grad også involverer kommunene.

– Se til Danmark

Men blant fagfolk er ikke troen på pakkeforløp like stor som hos Høie.

– Vi må gjøre som danskene, sier Frank Becker.

Han er klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus, og har vært i Danmark for å se på forholdene der sammen med representanter fra LHL Hjerneslag og Helsedirektoratet.

– I Danmark er det nasjonal enighet om hva slags tilbud den enkelte skal få – avhengig av hvor omfattende rehabiliteringsbehovet er. I detalj er det beskrevet hva dette innebærer. Og det er faktisk en spesialist på sykehuset som bestemmer hva slags tilbud kommunen skal gi under rehabiliteringen.

Becker er sentral i arbeidet med å lage det nye pakkeforløpet for slagpasienter.

– Da har du jo alle muligheter til å påvirke?

– Jeg prøver selvfølgelig å bidra så godt jeg kan, men vi har ikke mandat til å foreskrive hvilken behandling kommunene skal gi til slagpasientene. Derfor trenger vi å bli enige på nasjonalt nivå. Det sier seg selv at det blir store forskjeller når 400 kommuner skal finne ut av dette på egen hånd, sier Becker, som også har erfart at koordineringen mellom de ulike aktørene fort svikter rundt om i landet.

Vil møte Høie

Generalsekratær Tommy Skar i LHL Hjerneslag har også vært på tur til Danmark.

– Pakkeforløpet er et skritt i riktig retning, men det er ikke et langt nok skritt, sier han.

Han vil nå ha et møte med helseministeren i håp om å få innført den danske modellen i Norge. Det vil nok koste litt, innrømmer han.

– Ja, det må mer penger til for å dekke det store behovet som vi ser i dag. Regjeringens opptrappingsplan har ikke vært nok, det er fortsatt store udekkede behov i flere kommuner, sier Skar.

Savnet informasjon

Gro Elisabeth Folgerø er blitt godt kjent med Nesoddbåtene den siste tiden. Det er ikke lange turen over til Sunnaas fra Oslo.

Som pårørende har hun savnet informasjon, at noen kunne fortelle henne at de skulle finne den best mulige veien videre for mannen hennes. En periode visste hun ikke hva som skulle skje, det var ekstra tunge dager.

Nå går det bedre, selv om livet aldri kan vende tilbake til det normale.

– Jeg får tilbake en mann som kommer til å bære preg av å ha fått et enda alvorligere slag enn han fikk den første gangen. Men jeg er veldig glad for alle som er til stede for ham nå. Og jeg skulle ønske at alle i vår situasjon skulle få oppleve det samme.