Tre uker til lansering: Slik skal FHI unngå ny Smittestopp-flopp

I september ble den første Smittestopp-appen endelig skrotet etter flere måneder med personvern-kritikk og dårlige resultater.

Den nye Smittestopp-appen – som bruker samme navn – skal lanseres 21. desember. Nå pågår det omfattende testing av den nye løsningen, som bygger på rammeverket til Google og Apple.

Appen bruker bare blåtann-teknologi, ikke GPS-data. Christine Ursin Lunde i Norsk helsenett sier det er viktig å se hvordan dette påvirker funksjonaliteten, for eksempel på en buss.

Appen skal – i likhet med den forrige – kunne melde fra om man har vært nærmere to meter en smittet person i mer enn 15 minutter.

– Vi skal undersøke om det påvirker om man holder telefonen i lomma, i hånda eller har den i veska, forklarer Lunde.

Rimeligere

Utviklingen av den forrige utgaven av Smittestopp kostet om lag 40 millioner kroner, ifølge Folkehelseinstituttet.

Det foreløpige estimatet for den nye versjonen er lavere, på om lag 17,5 millioner kroner. Grunnen er blant annet at den nye appen i større grad baserer seg på eksisterende løsninger.

Assisterende direktør i FHI, Gunn Peggy Knudsen, sier hun har tro på at den appen skal fungere godt ved lansering.

– Vi er opptatt av å finne ut litt mer om treffsikkerhet, og justere der vi kan, for at den skal fungere så godt som mulig.

På spørsmål om appen blir dårligere til smittesporing uten GPS-teknologi, svarer Knudsen slik:

– Det finnes knapt et 100 prosent perfekt digitalt verktøy. Vi tar i bruk den beste teknologien tilgjengelig for å spore kontakter, sier Knudsen.

• Les også: FHI-direktøren: «På grensen til uforsvarlig» å lansere Smittestopp-appen så fort

Samme navn

Kommunikasjonsbyrået Dinamo har fått tildelt oppdraget om å hjelpe FHI med å få flest mulig til å laste ned den nye Smittestopp-appen. Dette har en prislapp på om lag 1,5 millioner kroner.

I oktober gjennomførte FHI en spørreundersøkelse for å finne ut hva den nye Smittestopp-appen skal hete. Resultatet ble at det gamle navnet videreføres.

Knudsen er ikke redd for det kan være problematisk at den nye appen har samme navn som den forrige.

Les også: FHI stoppar all innsamling av data i Smittestopp

– Vi har hatt en god runde når det gjelder navn på appen. Vi hadde en spørreundersøkelse på det, og har fått mange kreative forslag. Men vi har latt flertallet bestemme, sier Knudsen.

Bare 4 av 10 vil bruke

Den forrige versjonen av Smittestopp ble bare brukt av 1 av 5 personer over 16 år. Fra mai til juni i år hadde under 10 personer fått varsel om smitte fra den forrige appen.

En undersøkelse gjort blant 7500 mennesker for Opinion viser at FHI har en jobb å gjøre for å overbevise nordmenn om å bruke den nye appen. 39 prosent av de spurte svarer at de ikke vil ta den i bruk.

– Det er flott at 41 prosent sier de er villige til å bruke appen. Vi må jobbe med å få ut god informasjon om denne løsningen. Det er en frivillig løsning som er samtykkebasert, det er helt frivillig å bruke den, sier Knudsen.

Hun forklarer at versjon to av appen er vesentlig annerledes, fordi den ikke samler inn data som lagres samlet. Dermed går FHI også glipp av muligheten til å si befolkningens bevegelser i større perspektiv.

– Personvernet er godt ivaretatt. Dette er basert innsamling av veldig lite data. Det er ikke en sentral lagring av data og en desentralisert løsning. Sånn sett anses den for å være ganske lite inngripende, sier Knudsen.

Ekspert mindre skeptisk

NTNU-professor Kristian Gjøsteen mente den tekniske løsningen bak den forrige Smittestopp-appen kunne bidra til mer overvåkning. Han er langt mer positiv til den nye appen.

– Den forrige løsningen brukte for mye strøm, og folk var ikke komfortable med den. Med den nye løsningen vil jeg bare si at den godt kan installeres, når den er klar. Jeg har allerede skrudd på den knappen i innstillingene, sier Gjøsteen.

Det er bra for personvernet at den nye appen kun skal lagre informasjon lokalt på telefon, og at Bluetooth (blåtann) skal brukes til å spore kontakter – i stedet for GPS, mener Gjøsteen.

– Personvernmessig er den opplagt mye, mye bedre. Når det gjelder funksjonaliteten – hvorvidt den klarer å spore opp man har vært i kontakt med andre – er det grunn til å tro at den er like god, og kommer til å bli bedre om få år, sier Gjøsteen.

• Les også: Amnesty: Norges Smittestopp-app blant de verste i verden på personvern

– Ikke perfekt

Samtidig påpeker Gjøsteen at den tekniske løsningen har sine begrensninger når det gjelder smittesporing.

– Den underliggende teknologien er ikke perfekt. Det er fundamentale problemer med å bruke blåtann, fordi kroppen absorberer – eller stopper – signalene, forklarer Gjøsteen.

NTNU-professoren er likevel tydelig på at det i sum er positivt at norske helsemyndigheter nå går for en løsning som ivaretar personvernet i langt større grad.

– Heller ikke Google og Apples løsninger er perfekte. Det finnes obskure svakheter som kan brukes til å lekke ut personlige informasjon om dem som er smittet. Men om det ikke er noen smittespredning, er det ingen spredning av personsensitiv i det hele tatt, sier Gjøsteen.

Han legger til grunn at Google og Apple kommer til å gjenbruke teknologien ved kommende pandemier i fremtiden.

– Når vaksinen er klar og alt dette er ferdig, skrur Google og Apple bare av denne funksjonaliteten igjen. Så kjører de den opp igjen ved neste pandemi.

Allerede i romjulen kan den første koronavaksinen bli godkjent for bruk i Europa, og dermed Norge.

På spørsmål om den nye appen kommer for sent til å ha noen effekt, sier assisterende direktør i FHI, Gunn Peggy Knudsen, slik:

– Uansett viser situasjonen at vi må jobbe aktivt med smittesporing. Det hadde vært fint å ha det tidligere, men jeg tror fortsatt at det vil være nyttig fremover, sier Knudsen.