Psykolog om viruset: Vanlig å kjenne symptomer vi ikke har

– Det er lett å lure og fortolke, og tro at nå har man fått det, sier psykolog Peder Kjøs.

– Kan vi kjenne symptomer vi ikke har?

– Ja, absolutt. Det er det folk som gjør.

Årsaken er at man tenker over hver minste lille ting i kroppen, og setter det i sammenheng med viruset.

– Det er det man er opptatt av, og det er det som er det store mønsteret som alt fortolkes ut fra. Det skjer ting i kroppen hele tiden.

Kjøs sier de fleste av oss kan være litt hypokondere, men at det er fornuftig å ha dette i seg. Han legger til at han selv har merket det de siste dagene.

Blir irrasjonelle når frykten blir større

– Det er helt riktig at frykt og bekymring til en viss grense er nyttig for oss. Det får oss til å ta forholdsregler og å være forberedt, sier professor i krisepsykologi ved Universitetet i Bergen, Atle Dyregrov.

– Men får den oss pisket opp over en viss grense, blir vi mer irrasjonelle. Det er da vi kjøper opp hele hyllemeter fra butikken, istedenfor å planlegge og ikke gjøre det, fordi det går utover andre hjem.

Han sier at frykt er en motiverende faktor for oss, og at det er viktig at vi kan kjenne på det i våre liv, men at det er en viss grense for det.

– Noen ganger når vi blir fylt med følelser, er vi ikke så rasjonelle lenger. Da er det viktig at vi kan distrahere oss og komme ned på et nivå hvor vi kan la den rasjonelle tanke få et grep om følelsene. Går de ut av kontroll er det vanskelig å regulere de.

Han sier at hvis man leser for mye om koronaviruset, kan det skape mye uro i menneskesinnet.

– Den bekymringen gir oss dårligere immunitet. Det stresset påvirker oss negativt i en situasjon hvor vi trenger å ha mest mulig ressurser til å møte de nye utfordringene som er der i forhold til hele samfunnet.

• Les også: Ut mot hamstring: – Det er unødvendig, og kan skape utfordringer

Vanskeligere for dem som sliter psykisk

Dyregrov sier at alt som er usynlig for oss, gjør oss usikre og gir oss uro og bekymring.

– Når det i tillegg påvirker nesten alle samfunnsfunksjoner, blir det mer usikkert. Folk er urolige for jobben sin, helsen sin og helsen til andre de kjenner.

Dyregrov sier at dem som er mest utsatt, er de som har slitt psykisk, vært gjennom alvorlige livskriser, opplevd traumer før, eller kommer fra en usikker situasjon som flyktning.

– Da er det lettere å få til at det skaper mere problemer for deg, forteller han.

Kjøs støtter også opp at en del får angst og blir redde for det her.

– Folk som har det psykisk vanskelig eller som er utsatt på en måte, vil føle det her enda sterkere enn de som er robuste.

• Les også: FHI trekker nye karanteneråd

Vanlig å ikke ta det på alvor i startfasen

Kjøs sier at det ikke er uvanlig å ta slike situasjoner helt på alvor i starten. I startfasen var det mange som synes det var gøy å sammenligne koronaviruset med ølen som heter «Corona».

– Nå tenker jeg de fleste av oss er i en fase hvor alvoret siger inn. Da blir det vel sånn at ganske mange av oss egentlig tenker at «ja, det er alvor, men det skjer ikke meg. Det skjer mange, men heldigvis ingen jeg er glad i.»

Han forteller videre at han tror mange av oss også tenker at de kan bli smittet. Kjøs sier dette kan stige til en økende angst og frykt, og at det for mange vil føre til tilbaketrekning og isolering.

– Det vil være den mest naturlige responsen, og det er vel også det som er riktigst å gjøre.

• Les også: Slik snakker du med barna om koronaviruset