Joakim (31) er «lønnstaper»: – Føler seg lite verdsatt

– Man føler seg lite verdsatt av arbeidsgiver når man hører store ord om hvor viktige og flotte vi er av politikere blan annet, men så viser tallene at det er ikke slik, sier Joakim Bang.

Samtidig som han underviste klasse 9C ved Østersund ungdomsskole i Lillestrøm siste fredag før vinterferien, kom startskuddet for årets lønnsoppgjør.

En talltung rapport fra TBU viser hvordan lønnsveksten ble fordelt i fjor. I likhet med i 2020, har lærerne også hengt etter industrien i fjor.

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, er tydelig på at lærerne er lønnstapere.

– Vi må ta igjen noe av det tapte. Etterslepet er det vi ikke har fått de to forrige årene, og det må til, hvis ikke vil lærerkrisen fortsette, sier han til NRK.

Vil ha et «ordentlig lønnsløft»

For skoler over hele landet sliter med å rekruttere utdannede lærere. Også Bang advarer om at lærere vil slutte om ikke lønnen løftes på linje med andre yrker i samfunnet.

– Nå må lærere få et ordentlig lønnsløft rett og slett for å sikre at vi har nok lærere til å utdanne framtidens Norge, sier Bang.

– Hvorfor fortjener dere mer i lønningsposen enn industriarbeidere?

– Det er et grep som må tas for å sikre samfunnet vårt for framtiden. Om vi skal nå målet om å være et kunnskapssamfunn, trenger vi lærere for å undervise elevene, sier Bang.

Får tommel opp fra Aker Verdal

Og resonnementet får støtte i Trøndelag av varmebehandlingstekniker Morten Hårnes i Aker Soloutions Verdal. Han er åpen for å spleise med den nasjonale fellespotten for å løfte lærere.

– Ja, hvorfor ikke? sier han til NRK.

Hårnes har troen på at lokale forhandlinger uansett vil gjøre at kollegaene hans kommer godt ut av årets oppgjør.

– På Verdal har vi mulighet til å hente inn litt der. Det sentrale må gjelde for lavtlønnede og dem som kanskje ikke får så mye som vi har muligheten til å få, sier han.

Butikkansatte er «vinner»

Det store bildet er at årslønnen gikk opp 3,4 prosent i fjor. Men industrien fikk litt mer enn offentlige ansatte som lærere.Slik slo lønnsveksten ut i ulike yrkesgrupper i fjor:

• 4,75 prosent for ansatte i varehandelen, viser tallene for bedrifter organisert i Virke. Men deler av den sterke veksten kommer fra bonuser til ansatte i koronaåret.
• Ansatte i NHO-bedrifter i industrien fikk 3 prosent vekst. Men
• Ansatte i helseforetakene, som Helse Sør-Øst, fikk 3,5 prosent. Deler av veksten skyldes spesielle pandemieffekter.
• Kommuneansatte og statsansatte fikk en lønnsvekst på henholdsvis 2,7 og 2,8 prosent. Ansatte som underviser fikk en økning på 2,3 prosent.
• Innen finans var veksten 4 prosent.

Utvalgets leder, Geir Axelsen i SSB, forteller at industriarbeidere egentlig ikke fikk så mye høyere lønn enn rammen som ble bestemt i fjor.

– Det er industrifunksjonærer som har hatt en lønnsvekst på 3,33 prosent, mens industriarbeiderne har hatt en lønnsvekst som ligger tett på rammen, sier han til NRK.

Vil kjempe for offentlige ansatte

Det er ikke bare lærere som har falt bakpå. Tallene viser at offentlige ansatte generelt har tapt i forhold til private ansatte, ifølge Fagforbundet.

– Denne urettferdige utviklingen må rettes opp i årets oppgjør, sier leder Mette Nord.

Synet deles av Akademikerne, og Unio-leder Ragnhild Lied:

– Dette understreker behovet for at offentlig sektor må ha en høyere ramme i år for å ta igjen det vi har tapt i pandemi-årene, sier hun.

NHO er på arbeidsgivernes side, og sjeføkonom Øystein Dørum mener det kan være forskjeller i enkeltår, men over tid har lønnen økt likt for de fleste.

Dette blir prisveksten

Et annet viktig tall når partene skal forhandle om lønn, er hvordan prisene har økt. Målet med lønnsoppgjøret er at dyrere varer ikke skal merkes på lommeboken.

Prisene kan øke med 2,6 prosent i år, tror utvalget.

– Økt kjøpekraft er viktig for folk og et utgangspunkt for lønnsoppgjørene, fastslår sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad.

Lønn og priser blir viktig når LO møtes i neste uke for å gå inn for et krav.

Klubbleder Ståle Johansen i Aker Solutions Verdal har klare forventninger.

– Vi forventer at årets oppgjør skal tilfredsstille slik at landets befolkning beholder kjøpekraften som konsumprisindeksen vil representere, sier han til NRK.

Les også: Ypper til lønnskamp: – Nå er det vår tur

Industrien med ulempe

Både ansatte og bedrifter er opptatt av at norske lønninger ikke må prise seg ut i konkurranse med utlandet.

Lønningene i Norge er høyere enn hos handelspartnerne. Det gir en ulempe for bedriftene, som må bruke mer på lønn enn konkurrenter i utlandet.

Derfor slipper TBU også regnestykker over endringer i lønnen mot utlandet.

Timelønnen i industrien økte med 5,5 prosent, målt mot store handelspartnere i samme valuta. Altså fikk industrien en større ulempe i konkurransen med utenlandske bedrifter.

Les også: Viser frem rentepisken hvis lønnen din blir for høy

Årsaken er litt høyere lønn, men også at den norske kronen ble mer verdt mot store valutaer som dollar og euro i fjor.

Men fra 2013 til 2020 gikk utviklingen motsatt vei. Da ble kronen mindre verdt etter oljeprisen stupte fra 2014.