Ypper til lønnskamp: – Nå er det vår tur

– Vi har stått i frontlinja under pandemien og kan ikke risikere at folk rømmer yrket fordi betalingen er for dårlig. Nå skal vi opp på det samme nivået som andre, sier helsesekretær Gro Buttingsrud ved Bærum helse og friskliv til NRK.

Hun har 30 års fartstid som helsesekretær og jobber også ved legevakta i Oslo.

– Det er vi som tar telefonen når du ringer fastlegen, det er vi som tar blodprøver, fjerner sting og skifter på sår. Og på legevakta er det vi som står i front og møter deg når du kommer. I tillegg har vi en rekke administrative oppgaver. Det er en veldig allsidig og artig jobb, sier hun.

Koronapandemien har gjort jobben ekstra tung, for henne som for mange andre i offentlig sektor.

– Det har vært travelt, med veldig mange endringer av rutiner på kort varsel. Og applaus er hyggelig det, men det er ikke det som betaler brødet mitt, sier Buttingsrud.

Steile fronter

Konflikten har murret en stund allerede: Unio, som organiserer mange av de ansatte i sykepleien og lærere, har gått høyt på banen med krav om større lønnsvekst enn industrien. Selv møtes de med anklager fra LO og NHO om at dette vil bryte med spillereglene for lønnsoppgjøret og sette arbeidsplassene i privat sektor i fare.

Årsaken er at konkurranseutsatt industri forhandler om lønn først, i tråd med den såkalte frontfagsmodellen. Resultatet i denne næringene skal så sette rammene for resten av lønnsoppgjøret.

På den måten skal man forhindre at offentlig ansatte over tid får en høyere lønnsvekst enn ansatte i industrien.

– Hvorfor fortjener dere mer enn ansatte i industrien?

– Vi fortjener ikke mer enn industriarbeiderne, men vi fortjener det samme. Vi vil opp på den samme lønnsveksten som industrien har. De har rykket ifra rett og slett, sier hun.

– Men det betyr jo at dere i år må få mer i lønnsvekst enn industriarbeiderne får?

– Ja, det må vi. Da kommer vi opp på det samme nivået, forhåpentligvis.

Les også Listhaug vil ha hjelpepakke før lønsoppgjeret

Fasiten kommer

Ifølge hovedsammenslutningene YS og Unio, som ofte havner i skyggen av storesøster LO, viser tilgjengelig lønnsstatistikk at industrien har forsynt seg med mer av lønnskaka enn offentlig ansatte som lærere, sykepleiere, hjelpepleiere og helsesekretærer.

– Nå er det vår tur, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, forbundsleder i det største YS-forbundet, Delta. Forbundet hennes organiserer rundt 90 000 medlemmer – mange av dem innen helse og omsorg.

Hun frykter at bildet av en skjev lønnsutvikling mellom offentlig og privat sektor blir enda tydeligere når «fasiten» legges fram fredag formiddag.

Da kommer nemlig rapporten fra Teknisk beregningsutvalg, som danner grunnlaget for vårens lønnsoppgjør.

– Industrien har de siste årene bevilget seg en lønnsvekst som ligger langt over rammen for frontfaget, mens hverdagsheltene i velferdstjenestene har sett sin magre lønnsvekst bli spist opp av prisøkningen, hevder Thorkildsen.

Les også Åtvarar mot tru på lønsfest

Krever mer

Delta-sjefen får støtte fra Fagforbundets leder Mette Nord. Hennes forbund er det suverent største i LO og i norsk arbeidsliv. Medlemmene kommer fra en lang rekke yrker, ikke minst innen helsesektoren.

– Frontfaget er tydelig på at grupper som er blitt akterutseilt og over år hengende etter, faktisk skal kompenseres. Vi kan ikke leve med at privat sektor år etter år tar ut en høyere lønnsvekst enn andre, sier Nord til NRK.

Hun understreker imidlertid at det er helt uaktuelt for henne og LO å støtte et krav om at særskilte grupper innen offentlig sektor skal prioriteres framfor andre, som sykepleiere og lærere.

– Vi må løfte hele laget i offentlig sektor, sier den mektige LO-toppen som også møter fast i Arbeiderpartiets sentralstyre.

Som begrunnelse for årets krav, viser Delta-sjefen til utviklingen de siste par årene:

– Vi har to år på rad tatt ansvar og akseptert moderate lønnstillegg, framfor å kaste offentlig sektor ut i streik under pandemien. Samtidig har prisene økt mer enn lønnen. Det har resultert i at de har fått mindre penger å rutte med. Det må kompenseres i år, sier Thorkildsen.

Som underlag viser hun til en lønnsvekst på 4,5 prosent for de ansatte i kommunesektoren de siste to årene sett under ett. I samme periode var prisveksten på 4,8 prosent, noe som viser at kommunalt ansatte i gjennomsnitt har tapt kjøpekraft.

Samtidig peker Delta-sjefen på SSB-tall som viser at fagarbeidere i industrien hadde en lønnsvekst på 5,5 prosent i samme periode.

– Det er uakseptabelt for våre medlemmer. Og nå frykter jeg at tallene går samme vei – at industrien og privat sektor igjen har tatt ut mer. Sånn kan vi ikke ha det, sier hun.

– Vil true konkurranseutsatt industri

Jørn Eggum er leder for Fellesforbundet – det største fagforbundet i privat sektor. Han mener at et krav om at offentlig sektor skal ha mer, uavhengig av oppgjøret i privat sektor, vil true konkurranseutsatt industri og privat verdiskaping som trengs for å finansiere velferdsstaten.

– Ser man lønnsutviklingen over tid er utviklingen jevn mellom de ulike sektorene, sier han.

Han bruker perioden 2015–2020 som eksempel. Ifølge Eggum oppnådde industriarbeiderne i den perioden 13,1 prosent, mens statsansatte fikk 13,7.

– I år krever vi styrket kjøpekraft for våre medlemmer. Delta må være villig til å prioritere innenfor rammen til sine grupper – det gjør vi når vi ønsker et rettferdig oppgjør der vi løfter lavlønnede, sier Eggum.

– Flere år

Også NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik var avvisende til kravet om høyere lønnsvekst for grupper av offentlig ansatte da partene i arbeidslivet møtte representanter for regjeringen i det såkalte kontaktutvalget på mandag.

– Hvis vi ser dette over perioden 2013 til 2020 så ser vi at lønnsutviklingen i industrien har ligget litt under det vi beregner som ramma, mens andre sektorer har ligget litt over. Så vi må se på dette over flere år, sa Almlid til NRK etter mandagens møte.

Han vil ikke stille til nytt intervju nå, før TBU-tallene legges fram, men viser til uttalelsene fra tidligere i uka. Og da var han tydelig:

– Her må alle være lojale mot det vi kaller frontfaget. Det betyr å stille opp og gi det samme lønnstillegget som vi lander på i privat sektor.

Samme budskap kom fra NHOs motpart. LO-leder Peggy Hessen Følsvik beskrev kravene om ekstra lønnsvekst til offentlig ansatte som et «angrep på måten vi forhandler lønn på i Norge».

– Når vi er på vei ut av en krise og på vei inn i en stor omstilling, er det helt avgjørende at denne modellen ikke slår sprekker, sa hun.