Hopp til innhold

Slik kan streiken ta slutt

Selv om staten tvinger de streikende til å gi seg, kan Unio og Akademikerne likevel gå seirende ut.

Politiadvokat Ulrikke Simonette Basthus

POLITI I STREIK: Politiadvokat Simonette Basthus streiker for å beholde retten til lokale forhandlinger. Det går utover etterforskninger og annet politiarbeid i Oslo.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Mandag kan over 5.000 ansatte i staten være i streik.

Unio og Akademikerne krangler ikke med staten om hvor mye de skal få i lønn i år, men om staten skal tvinge fire forbund til å ha lik tariffavtale.

Begge organisasjonene har høyt utdannede medlemmer som mener de får for lite igjen for utdanning med én felles tariffavtale.

Situasjonen har vært fastlåst i over en uke, men hvis staten mener at liv, helse og sikkerhet påvirkes, kan de streikende tvinges tilbake i arbeid. Da blir det tvungen lønnsnemnd.

Tonje Brenna

VANSKELIG SAK: Det er arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) som må ta initiativ til tvungen lønnsnemnd. Da stoppes streiken med et lovinngrep.

Foto: William Jobling / NRK

NRK Nyheter følger lønnsoppgjøret og streiken i staten:

Arbeidslivsforsker Kristine Nergaard i Fafo peker på tre måter streiken kan ta slutt på:

  • Mulighet 1: Partene går tilbake til forhandlingsbordet og blir enige.
  • Mulighet 2: Tvungen eller frivillig lønnsnemnd. Avtalene mellom staten og Unio og Akademikerne videreføres, og man beholder to ulike avtaler i staten.
  • Mulighet 3: Tvungen lønnsnemnd. Avtalen videreføres ikke, og man går til én felles tariffavtale i staten.

Å gi og ta for å bli enige

Den vanligste måten å avslutte en streik på er at partene går tilbake til forhandlingsbordet.

Partene blir enige om en løsning som er litt «gi og ta» fra begge sider. Ofte vil Riksmekleren spille en rolle, for eksempel kalle inn til møter, hvis det er signaler om at partene er villige til å snakke sammen på nytt, sier Nergaard.

Kristine Nergaard er forsker i Fafo og arbeider med temaer knyttet til arbeidsliv og kollektive partsforhold.

FORSKEREN: – Det er ikke gitt hva Rikslønnsnemnda vil falle ned på, hvis det blir tvungen lønnsnemnd, sier Kristine Nergaard i Fafo.

Foto: Fafo

Medlemmer i streik insisterer med å fortsette med ulike tariffavtaler. Den gir rett til lokale forhandlinger som kan gi bedre uttelling for medlemmer med høy utdanning.

Når det gjelder Akademikerne og Unio tyder mye på at det er lite aktuelt å bli enig om noe som innebærer å gå tilbake til en ordning med én likelydende tariffavtale, forklarer Nergaard.

Men staten kan også tvinge de streikende til å avslutte streiken. Da må staten vise til at liv, helse og sikkerhet er i fare. Det er arbeidsministeren som må ta dette initiativet. Deretter tas saken til Stortinget.

Lønnsnemnd og tap for staten

Hvis ikke partene blir enige, venter tvungen eller frivillig lønnsnemnd.

Hvis arbeidsministeren mener at liv, helse eller andre viktige samfunnsfunksjoner er truet, kan hun sende konflikten til tvungen lønnsnemnd. Da vil Rikslønnsnemnda fatte et vedtak.

I løpet av helga har det kommet flere krav om at regjeringen må gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Blant annet har dyrevelferden blitt trukket frem:

Nortura krever lønnsnemnd Krever lønnsnemnd – ba om avklaring før klokken 1500, har ikke fått svar enda

kylling

Det er også mulig å bli enige om frivillig lønnsnemnd. Frivillig lønnsnemnd er svært uvanlig, men Unio og staten valgte en slik løsning under den forrige streiken i staten i 2012.

I begge tilfeller fastsetter Rikslønnsnemnda et resultat som i praksis har virkning som en tariffavtale.

Mens nemnda jobber, må de streikende umiddelbart gå tilbake i arbeid.

I nemnda kan løsningen bli at dagens system med større innslag av lokale forhandlinger, fortsetter.

Et argument for at Rikslønnsnemnda vil falle ned på løsning der avtalen videreføres, er at nemnda er konservativ. Nemnda vil vanligvis ikke gjøre mer prinsipielle endringer i tariffavtalen, sier Nergaard.

Lønnsnemnd med seier for staten

Nemnda kan også komme fram til at avtalen ikke videreføres. Da får arbeidstakerorganisasjonene én avtale i staten.

Leder Liv Synnøve Taraldsrud i Rikslønnsnemnda forteller at en behandling i nemnda kan ta lang tid.

Jeg tipper det kan ta cirka tre til fire måneder før vi når en konklusjon, sier hun til NRK.

Sorenskrivar Liv Synnøve Taraldsrud

LEDER I NEMNDA: Det ligger an til omfattende diskusjoner om prinsipper, hvis streiken ender på bordet til Rikslønnsnemnda, ledet av Liv Synnøve Taraldsrud.

Foto: Christina Honningsvåg / NRK

Hva slags ansvar kjenner du på for den mulige oppgaven som ligger foran deg?

– Det er alltid en krevende oppgave å treffe vedtak i Rikslønnsnemnda når saken er gått til tvungen lønnsnemnd, sier Taraldsrud.

Oppgaven som eventuelt venter Taraldsrud blir ikke bare enkel.

Man kan dermed se for seg at en eventuell lønnsnemndbehandling vil innebære mer omfattende diskusjoner av hvilke prinsipper som skal legges til grunn, enn det som gjøres i «enklere» saker, sier Nergaard.

Onsdag kveld kom Unio og Akademikerne med en felles appell til digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Oldernes Tung.

– Staten kan enkelt avblåse denne streiken ved å forlenge den tariffavtalen vi ble enige om for to år siden, uttalte leder i Unio stat, Guro Lind til NRK.

AKTUELT NÅ