Skifter jobb ofte for å få økt lønna

– En av de største årsakene til at vi drives så høyt opp i lønnsstatistikken, er ofte jobbytte. Jeg har en følelse av at ingeniører bytter jobb ofte i Finnmark.

Det sier Stig Frode Pedersen, som er avdelingsleder i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) i Finnmark.

NITO melder at årslønnen for ingeniører i Finnmark i fjor var på 899.979 kroner i snitt. Det er seks prosentpoeng over landsgjennomsnittet, og på samme nivå som Oslo og Akershus.

NITOs lønnsstatistikk viser også at det å bytte jobb er den beste metoden for å øke egen lønn. I fjor var den prosentvise lønnsøkningen på 7,7 prosent ved jobbytte.

Det er en tendens som Pedersen ser oftere i dag enn før.

– Jeg tror at det har noe med at den oppvoksende generasjonen ser for seg at de trenger en jobb som både gir dem utfordringer og en jobb de kan vokse i. De har kanskje ikke den samme stoltheten i å være ansatt i en bedrift veldig lenge. Det er veldig enkelt for nyutdannede i dag å «shoppe» jobber, sier han.

Ifølge Pedersen vil det å «shoppe jobber» si å være to år i en jobb, før du bytter arbeidsgiver eller internt hos samme arbeidsgiver.

Kannibalisme

Fagforeningen opplyser at flere bedrifter har økt grunnlønna for nyutdannede, spesielt i privat sektor.

Selv om høyere lønn er noe fagforeningene tradisjonelt jobber for, så ser Pedersen noen utfordringer med dagens situasjon i Finnmark.

Han betegner det som kannibalisering av arbeidskraft blant bedriftene som jobber innenfor for samme fagområde. Det betyr at man ikke tilfører ny arbeidskraft til regionen, men er med på å drive opp lønnen.

– Kannibalisering er at man ikke klarer å tilføre Finnmark fylke som en enhet ny arbeidskraft, men at man gjenbruker den arbeidskraften som er her.

Ond sirkel

Ingrid Israelsson representerer NITO i Finnmark fylkeskommune. De merker godt at de ansatte jobber i kortere perioder før de bytter arbeidsgiver.

– Det har vært et problem over år, noe som betyr at man i praksis blir en opplæringsarena. De nyutdannede blir rekruttert til fylkeskommunen. Så er de her i noen år før de blir interessante for det private, sier hun.

I en del av samferdselsavdelingen hos fylkeskommunen var det 20 prosent som sluttet i fjor.

Israelsson forteller at det er fint for privat sektor at de tilbyr gode lønnsbetingelser, men at det optimale er at de som er ansatt i fylkeskommunen er der over tid.

– Man kommer i en litt ond sirkel, for de som er nyansatt krever opplæring. Det krever mer av de som er på jobb. De skal skjøtte sine arbeidsoppgaver samtidig som de hjelper til med å skape produktive kolleger.

Israelsson jobber selv som lektor på Hammerfest videregående skole.

– I en perfekt verden så hadde det vært fint om turnover-raten hadde vært lav, og at det hadde vært mulig å konkurrere på lønn.

Kan få store konsekvenser

Trine Østmo jobber som prosjektleder i avdelingen for bygg- og eiendomsutvikling i Alta kommune.

Hun forteller at kommunen merker at de ikke er en like attraktiv arbeidsplass som tidligere. Når de lyser ut stillinger er det få kvalifiserte søkere i søknadsbunken, og de ansatte i kommunen får ofte tilbud om godt betalte stillinger fra private aktører.

Problemstillingen er spilt inn til ledelsen i kommunen.

– Det er utrolig viktig at vi har ingeniørkompetanse i eget hus. Vi må kunne håndtere problemstillinger som dukker opp underveis. Det kan være på grunn av blant annet klimapåvirkning og beredskap, noe som krever at vi må kunne omstille oss raskt, sier Østmo.

Et eksempel hun trekker fram er om store vannmengder vasker ut en vei. Da må kommunen kunne handle raskt og ha kompetansen tilgjengelig i egne rekker.

– Sitter vi i en situasjon der vi ikke har en ingeniør igjen, så er vi nødt til å leie inn kompetansen. Det er betydelig dyrere, og de sitter heller ikke med den spesialkompetansen som vi gjør om våre bygg, veier og vannett.

Må jobbe sammen

Stig Frode Pedersen mener det må jobbes aktivt for å få de som er ansatt i kortere prosjekter i Finnmark, til å flytte til fylket.

I tillegg tror han at alle sektorer og tariffområder i Finnmark må jobbe mer sammen for å tiltrekke seg flere folk til regionen.

– Får vi en sånn luksusordning at vi plutselig har nok ingeniører i Finnmark, så kan jo den kannibalismen være med å gjøre det sånn at Finnmark som arbeidssted blir enda mer attraktivt. Dette fordi man kan veksle mellom ulike tariffområder og sektorer.

Trine Østmo forteller at vi i dag har fått på plass en del ordninger som skal gjøre det mer attraktivt å bo i Finnmark.

– Vi er nødt til å forsterke denne effekten. Få folk hjem igjen, og få flere fra sør til å flytte nordover, sier Østmo.

Hun legger til at både Forsvaret og Statnett øker sin aktivitet i Finnmark.

– De kommer til å være svært attraktive arbeidsgivere. Så vi trenger søringene. Vi trenger nytt blod.