Hopp til innhold

Slik kan klimaendringene true Norges sikkerhet

Et varmere klima kan true Norges sikkerhet i Arktis, ifølge ny rapport. Klarer verden å begrense oppvarmingen, vil også trusselen bli mindre.

KNM Roald Amundsen, under ledelsen av Skipssjef Eivind Kvalvåg, drar på tokt til Svalbard for å hevde suverenitet i området.

Et varmere Arktis med mindre is åpner blant annet for mer militær aktivitet. Dette bildet er av KNM Roald Amundsen på tokt til Svalbard i 2016.

Foto: Jakob Østheim / Forsvaret

Et varmere Arktis med mindre is åpner blant annet for mer militær aktivitet. Dette bildet er av KNM Roald Amundsen på tokt til Svalbard i 2016.

Foto: Jakob Østheim / Forsvaret

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Arktis varmes opp omtrent dobbelt så raskt som resten av verden. Forsvinnende havis påvirker ikke bare naturen og dyrelivet. Det kan også bli en trussel mot Norges sikkerhet, ifølge en ny rapport laget med støtte fra Forsvarsdepartementet.

– Klimaendringene gjør at isen trekker seg tilbake, og det blir lettere å operere i Arktis enn det har vært før. Det gjelder både for kommersielle og sivile virksomheter, som transport og turisme, men også militært, sier Ole Jacob Sending, forskningssjef ved Nupi. Han har skrevet rapporten sammen med kollegaer fra Nupi og amerikanske forskere på klima og sikkerhet.

Sending understreker at det ikke er grunnlag for å si at klimaendringer vil være en direkte årsak til krig og konflikt i Arktis.

Men rapporten peker på flere måter et varmere klima kan påvirke trusselbildet, blant annet:

  • Mer aktivitet i Arktis øker sjansene for ulykker og misforståelser mellom for eksempel Norge og Russland.
  • Større sjanse for at Russland og Kina bruker sivile eller kommersielle fartøy til å drive med såkalte «gråsoneoperasjoner» som igjen kan føre til konfronasjoner mellom landene.
  • Landene vil trolig bruke sine militære styrker i større grad, blant annet for å drive med overvåkning og forsvare landegrenser. Økt bruk av militæret kan føre til økt konfliktnivå.
  • Militær infrastruktur i området kan bli skadet av klimaendringer.
  • Å håndtere klimaendringer kan legge press på internasjonale, diplomatiske institusjoner. Det kan svekke staters evne til å samarbeide, stole på hverandre og løse konflikter.

Rapporten ser på hva som skjer med Arktis de neste ti årene i to scenarioer: Hvis vi ligger an til å nå målene i Parisavtalen og holder oppvarmingen av kloden under to grader, eller hvis Arktis ligger an til å bli tre til fem grader varmere innen 2050.

Rapporten er klar på at begge alternativene samlet sett kan gjøre situasjonen mer usikker. Men faren er større jo varmere det blir.

– Man vil vite på slutten av dette tiåret hvilket scenario som er mest sannsynlig, ut ifra hvor mye man klarer å kutte utslippene, sier Sending.

Ole Jacob Sending, forskningssjef i Nupi

For å begrense trusselen fra klimaendringene er det viktig at landene i Arktis samarbeider, sier Ole Jacob Sending.

Foto: Christopher Olssøn

For å begrense trusselen fra klimaendringene er det viktig at landene i Arktis samarbeider, sier Ole Jacob Sending.

Foto: Christopher Olssøn

Klima og sikkerhet på agendaen

Klimaendringenes innvirkning på sikkerhet og konflikt har kommet stadig høyere på agendaen de siste årene, forklarer Sending. Han får støtte fra forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

– Klimaendringer er en faktor vi følger med på, for det kan være med på å endre trusselbildet, sier han.

I denne sammenheng er Arktis spesielt relevant, både fordi vi bor her og fordi Norges rolle i Nato er tett knyttet til nordområdene.

– Når vi har et klima med større stormaktsrivalisering, der internasjonalt lovverk og avtaleverk prøves litt, kan klimaendringer være en trusselmultiplikator. Det kan være med å påvirke enkelte av de andre trendene vi ser. Derfor er det viktig for oss å ha god kunnskap om klimaendringer i våre strategiske nærområder.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) foran F-35 Rygge flystasjon

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier klima har kommet høyere på agendaen i sikkerhetspolitikken.

Foto: Rune Fredriksen

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier klima har kommet høyere på agendaen i sikkerhetspolitikken.

Foto: Rune Fredriksen

Det amerikanske forsvaret har i flere tiår pekt på klimaendringer som en mulig sikkerhetstrussel. USAs nye forsvarssjef kunngjorde nylig at klimaendringer skal prioriteres i Pentagons arbeid og risikovurderinger. Russland har nylig satt global oppvarming på toppen av sin trusselliste. Nato har også begynt å jobbe for å ta klima inn i sine planer og strategier frem mot 2030.

Det ikke unaturlig at en supermakt med militærbaser verden over har vært tidligere ute med å se på risikoene knyttet til et klima i endring, enn et lite land som Norge, mener Sending.

Det skal også sies at ifølge en rapport fra Bown University stod det amerikanske militæret i 2018 for utslipp tilsvarende 56 millioner tonn CO₂. Det er mer enn Norges samlede utslipp.

Bakke-Jensen mener Norge ikke er bakpå når det kommer til klima og sikkerhet. Han sier FNs bærekraftsmål ble behandlet da langtidsplanene for forsvarssektoren ble utarbeidet, at Norge har stor kunnskap om klima og miljø, og at andre land ser på Norge som en pålitelig samarbeidspartner.

Regjeringen har nylig åpnet nye områder for oljeleting nettopp i Arktis. Forsvarsministeren er ikke redd for at det bidrar til å svekke sikkerheten.

– Jeg ikke helt sikker på om det beste sikkerhetspolitiske grepet vil være å bare stoppe all olje- og gassproduksjon. Husk på at mangel på energi også kan være en stor sikkerhetspolitisk utfordring globalt. Jeg tror at det at vi bruker kunnskapen vår nå på å dreie energibruken vår over til fornybare ressurser, det er også et viktig grep for å ha en mer stabil sikkerhetspolitisk situasjon, sier Bakke-Jensen.

KV Svalbard på Nordpolen

KV Svalbard på Nordpolen i 2019.

Foto: NORCE/ Norwegian Research Center AS

KV Svalbard på Nordpolen i 2019.

Foto: NORCE/ Norwegian Research Center AS

Åpner for bedre samarbeid

Flere tiltak kan redusere truslene fra klimaendringer i nord. Klarer verden å begrense oppvarmingen, vil også trusselen bli mindre. Det viktigste er likevel samarbeidet mellom landene, ifølge rapporten.

– Når vi skriver om trusler og økt risiko i Arktis, så avhenger det av hvordan det håndteres av Norge, Russland, Canada og de andre arktiske statene, sier Sending.

Her kan Arktisk råd, samarbeidsgruppa for de åtte arktiske landene, spille en viktig rolle. I mai skal rådet ha sitt første toppmøte etter at Joe Biden ble USAs president. Flere av landene har varslet at klima skal høyt på agendaen.

– Hvis man klarer å utvide virkeområdet for Arktisk råd slik at man kan diskutere ulike regler for hvordan man skal agere, og etablere samarbeid som man kanskje ikke har fått til før, så kan dette faktisk redusere trusselen. Men dersom arenaer hvor stater møtes ikke lykkes i å sette opp regler for å håndtere en ny situasjon, så vil det se ganske annerledes ut, sier Sending.

LES OGSÅ:

Hei!

Har du tips om andre klimasaker jeg burde se på? Send meg gjerne en e-post!

Tidligere har jeg blant annet laget saker om hvorfor myr er den viktigste klimaløsningen du aldri har hørt om, og menneskene som setter livet på vent for å rydde plast fra havet.

AKTUELT NÅ