Kan Joe Biden bli farlig for Norge?

USA har kalt sin nye strategi «A Blue Arctic».

Den ble startet av Donald Trump. Joe Biden vil videreføre den og har allerede startet en opptrapping.

Strategien har foreløpig fått liten oppmerksomhet i Norge. Den har heller ikke ført til noen stor debatt.

Det vil noen mene ikke er et godt tegn siden USAs nye strategi for nordområdene får direkte konsekvenser for Norge.

Flere vil hevde strategien gjør oss tryggere. Andre vil påstå det motsatte.

Kald krig i nord

Det pågår en maktkamp like utenfor Norges grenser. Den nye kalde krigen har ingen frontlinjer, men pågår i et stort operasjonsområde.

I dette området ligger Norge. Vi har til en viss grad forsøkt å holde oss utenfor det som skjer.

To stormakter, USA og Russland, vil begge dominere de store havområdene i nord. Her er det enorme naturressurser, men området er også militærstrategisk viktig.

Ved å etablere seg her vil USA kunne møte russiske angrep i det nordlige Atlanterhavet. Det gjør at de kan holde Russland unna egne nærområder og samtidig ramme russiske mål på land.

Russerne på sin side ønsker kontroll fordi dette er deres nærområde. Det er deres nabolag. Kolahalvøya er svært viktig. Der er den russiske Nordflåten. Styrken utgjør Russlands såkalte andreslagsevne. Det betyr muligheten til å slå tilbake et angrep ved bruk av egne kjernefysiske våpen.

Bare noen mil unna norskegrensen ligger de nærmeste militærbasene. De strategiske undervannsbåtene utgjør kjernen i det russiske forsvaret.

Kommer amerikanerne for nære så oppfattes det som en trussel i seg selv. Ingen vil ha en potensiell fiende på dørstokken.

Gjennom nordområdene går også vannveiene til Asia. For USA er det viktig at de kan benyttes. Vannveiene gjør at Kina i mange år har fulgt tett med på det som foregår.

Offensiv strategi

I januar, et par uker før Joe Biden ble tatt i ed som USAs president, la amerikanerne frem USAs nye strategi for Arktis og nordområdene.

Den ble presentert av USAs daværende marineminister, Kenneth Braithwaite.

Strategien berører først og fremst den amerikanske marinens fly og fartøy. I tillegg involverer den avdelinger med marineinfanterister trent til arktisk krigføring.

Kort fortalt går den nye strategien ut på at USA vil styrke seg militært i nord.

Det vil berøre Norge.

I praksis har opptrappingen pågått en stund. Strategien ble lagt frem to uker før Donald Trump gikk av.

Joe Biden vil ta den videre. Fredag, under en sikkerhetskonferanse i München, gikk han hardt ut mot både Kina og Russland.

Biden understreket samtidig at USA er tilbake på den internasjonale arenaen. Amerikanerne vil møte Russland og Kina der de er, også militært.

Det innebærer økt militær tilstedeværelse utenfor russiske kystområder i nord.

Norge blir viktigere

Ifølge Breaking Defense vil strategien bety flere amerikanske overflatefartøy og undervannsbåter ute på patruljer i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Det vil innebære flere amerikanske fly på øvelser i internasjonalt luftrom.

USAs bakkestyrker vil øke treningen på krig sammen med sine allierte nær russiske grenseområder. Det vil skje for eksempel i Nord-Norge.

Resultatet av strategien blir at Norge blir en viktigere alliert for USA.

Ved å studere et kart over nordområdene er det ganske opplagt hvilke land som vil bli viktige brikker. Vi ser konsekvensene allerede.

Norge er en av USAs sentrale samarbeidspartnere i nord. Amerikanerne vil derfor sende flere styrker hit.

Bombefly på vei

Mandag ankom fire amerikanske bombefly til Ørland flystasjon. Flyene er fra Dyess Air Force Base i Texas. Forsvaret bekrefter til NRK at flyene snart er på vei til Ørland. Nøyaktig ankomsttidspunkt er hemmelig.

Sammen med flyene er 200 soldater som besetning og bakkemannskap. De er allerede på Ørland.

Fra flystasjonen ute på Fosenhalvøya skal B-1B Lancers-flyene gjennomføre øvelser. Ifølge CNN skal det skje i luftrommet nordvest for Russland. Dette er strategiske bombefly som kan frakte langtrekkende kryssermissiler. Sist USA sendte en lignende flytype til Norge var på 1980-tallet.

I tillegg er Tromsø blitt havn for amerikanske reaktordrevne undervannsbåter.

Amerikanske marineinfanterister har også i flere år hatt base på Værnes for å trene i Norge.

Det er åpenbart for både allierte og andre land i regionen at USA trapper opp militært i Norge.

Russland følger naturligvis nøye med på det. De gjør de med sin etterretningstjeneste inne i Norge, og ved overvåking utenfra.

Øker risikoen for krig

USAs avgåtte marineminister Kenneth Braithwaite sammenligner nordområdene med situasjonen i Sør-Kinahavet. Det er ikke beroligende.

Havområdet mellom land som Kina, Vietnam og Filippinene omtales som en kruttønne til havs. Kina og USA har truet hverandre med krig der mer enn en gang. Det er åpen strid om rettigheter til ressurser, landområder og skipsleier.

Hvis den samme retorikken og konfliktnivået flyttes til Norskehavet, med et Russland fast bestemt på å forsvare sine nærområdet, kan det skape uro.

Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole, er ikke i tvil om hvilke konsekvenser USA opptrapping har for Norge.

Han sier til NRK at Norge er en del av stormaktsrivaliseringen mellom USA og Russland.

Sannsynligheten øker for at Norge blir en slagmark hvis det skulle oppstå en konflikt eller en krise ute av kontroll mellom russere og amerikanere.

Det betyr at krigshandlingene eller de militære operasjonene vil skje i eller ved landet vårt.

Heier mener Norge må forsøke å balansere mellom USA i vest og Russland i øst.

Ved å la USA øke sitt militære nærvær her er det nok noen som vil hevde at Norge har gjort det motsatte.

Norge stiller opp

Som en av USAs nære allierte har Norge blitt bedt om å bistå. Vi skal hjelpe til med den nye strategien. Det har Norge sagt ja til. USA trenger havner, forlegninger og flybaser til sine fartøy, soldater og fly. De kommer ikke til å bygge dem selv eller operere ut fra Alaska.

Amerikanerne vil benytte seg av det som allerede finnes hos sine allierte. Tidligere ble slike oppdrag utført fra britiske baser. Nå er det et ønske om å komme nærmere Russland.

Det betyr at Norge, Island og delvis Grønland er de beste alternativene.

Skal USA greie å være uforutsigbare, samt operere med kort reaksjonstid, må de være i nærheten av operasjonsområdene.

At Norge lar USA øke sitt nærvær kommer ikke som en overraskelse.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen uttalte tidligere denne måneden at det er svært viktig for Norge å være en lojal alliert.

Slik fremstår også Norge nå.

Ønsker å bruke flere flybaser

I tillegg til Ørland, som snart blir midlertidig base for B-1B-flyene, pekes det konkret på Evenes utenfor Narvik.

Ifølge USNI News (US Naval Institute) er det allerede innledet dialog med det norske forsvarsdepartementet om amerikanske fly på Evenes ved Narvik. Der kan USA utstasjonere sine P-8 Poseidon-fly. Det er avgjørende for å overvåke russiske undervannsbåter som opererer utenfor Norge, i Barentshavet, Nordishavet og videre vestover i Nord-Atlanteren.

Russland liker naturligvis ikke det som foregår. Retorikken kommer til å bli skjerpet de neste dagene. Det vil komme en reaksjon fra dem når bombeflyene er på Ørland.

Samtidig som USA ruster seg opp i Norge står russiske elitestyrker noen kilometer fra grensen i Finnmark.

De har også trappet opp treningen der.

Det har i tillegg over flere år vært en jevn økning av russiske fly og marinefartøy på vei rundt Nordkapp og nedover mot Nordsjøen.

Til uken har russerne varslet at de vil teste ut missiler i nærheten av Norge. Det er ikke tilfeldig.

Det er også blitt kjent at det russiske luftforsvaret vil ta i bruk flystripen Nagurskoje på Frans Josefs land øst for Svalbard. Det kom frem i Etterretningstjenestens trusselvurdering lagt frem 8. februar.

Russland har lenge vist at de vil bestemme i nord.

Nå har USA svart med sin nye strategi at det ikke kommer til å skje.

Lite oppmerksomhet

I Norge har debatten om den militære oppjusteringen fra USA i nord vært forholdsvis avdempet. 21. september i fjor tok Rødt-leder Bjørnar Moxnes opp utviklingen i Stortinget.

Moxnes stilte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen spørsmål om hvorfor Norge ønsket å provosere Russland ved å delta med fartøy i en øvelse utenfor Kolahalvøya sammen med USA og Storbritannia.

Statsrådens svar gikk ut på at Norge har et ansvar.

Det er viktig at vi viser tilstedeværelse og trener sammen med allierte, mener regjeringen. Russlands økte aktivitet krever et svar.

For første gang på ni år la regjeringen i november 2020 frem en ny stortingsmelding for nordområdene.

Den slo fast at Norge vil øke den militære trenings- og øvingsaktiviteten i Nord-Norge.

Det skjer samtidig som amerikanerne omfavner Norge på militært vis. Ikke siden Sovjetunionens kollaps har USA satset så mye på oss som nå.

Den nye kalde krigen drar seg til.