Slik har kommisjonen gransket korona-toppene

Beregnet Folkehelseinstituttet at koronaviruset var langt mindre smittsomt enn det viste seg å være i februar 2020?

Hvordan kunne FHI hevde at testkapasiteten i Norge var «god» bare noen uker før hele testsystemet var nær sammenbrudd i mars 2020?

Stemte kartet og terrenget når FHI tok utgangspunkt i en influensapandemi for et virus som viste seg å ikke være influensa?

Dette er blant de mange spørsmålene Koronakommisjonen har bedt FHI om å svare på de siste månedene.

Gjennom innsyn i brev mellom Helsedirektoratet, FHI og Koronakommisjonen, kan NRK nå fortelle om noen av de viktigste problemstillingene Koronakommisjonen har gransket. Den endelige rapporten legges frem på onsdag klokken 13.30 og er på 450 sider.

I et intervju med NRK er kommisjonsleder Stener Kvinnsland tydelig på hva som blir kommisjonens viktigste fokus:

– Det er forberedelsene, opptakten til, oppstarten og hendelsene fremover våren og de første gjenåpningsplanene. Det tror jeg vi kan gi et rimelig endelig svar på, med de læringspunktene som måtte komme ut av det.

FHI i januar 2020: «Omtrent som influensa»

Folkehelseinstituttet publiserte allerede 28. januar 2020 sin første risikovurdering for spredningen av koronaviruset til Norge.

Der konkluderte FHI med at «sykdommen har moderat spredningspotensial og alvorlighet, kanskje omtrent som influensa».

FHI anslo i januar 2020 at det såkalte reproduksjonstallet R0, som sier noe om hvor mange hver person smitter videre, kunne ligge på rundt 2 – det vil si litt høyere enn en vanlig sesonginfluensa.

Men dette viste seg å være feil. Senere er R-tallet, uten smitteverntiltak, anslått av FHI å være dobbelt så høyt – rundt 4 – i Norge.

Koronakommisjonen har vært svært opptatt av å få klarlagt hvordan FHI kom frem til modellene for smittespredningen. Kommisjonen vil også vite om det er sammenheng mellom de feilaktige modellene, og de rådene FHI ga i den tidlige fasen.

• «I risikovurderingene i februar og mars anslo FHI at covid-19 i Kina hadde en R0 på rundt 2-3, og at «det antas å være lavere i Norge siden det er mindre tettbefolket her enn i Wuhan». FHIs modellberegninger har siden indikert at R0 i Norge er omkring 4 (3,4-4,8), jf. ukerapport uke 42 side 34. Vi ber om en redegjørelse for hvilke vurderinger Folkehelseinstituttet har i dag av størrelsen på den basale reproduksjonsraten i Norge og i Wuhan.»

Trodde på smittetopp sommeren 2020

I februar publiserte FHI en ny risikorapport:

Nå anslo FHI at «uten tiltak» ville opp mot 70 % av befolkningen rammes av smitten, og at hovedbølgen ville slå inn etter 4 måneder.

Det vil si at FHI forutså en stor smittebølgen ville slå inn over Norge sommeren 2020.

Som NRK tidligere har fortalt, argumenterte FHI så sent som 8 mars 2020 i et internt møte med Helsedirektoratet for at inngripende smitteverntiltak i Norge først ville bli aktuelt i månedsskiftet mai/juni.

Instituttet anslo også at «noen få importerte og uoppdagede tilfeller vil kunne være nok til å starte en epidemi i Norge, men antallet nye tilfeller forventes å ligge på under 100 de første seks ukene».

Som kjent ble Norge stengt ned bare uker etterpå fordi smitten steg ukontrollert.

FHI brukte en plan laget for pandemisk influensa i sin planlegging. Passet den planen med en sykdom som ikke oppførte seg som influensa? Det er blant spørsmålene kommisjonen har bedt om svar på:

• Hvor viktig var pandemiplanen for vurderingene før 12. mars og videre i forløpet? Har det betydning at pandemiplanen er en plan for pandemisk influensa, mens covid-19 skulle vise seg å ikke være en influensasykdom?
• I rapporten publisert 25. februar har dere modellberegninger med ulike forutsetninger om hhv. R og antall importerte tilfeller – til sammen fire «baner» for smitteutvikling. Videre skriver dere at antall nye tilfeller forventes å ligge på under 100 de første seks ukene.
• Hvilken kobling er det eventuelt mellom modellberegninger og råd om tiltak?

Den 15. og 29. oktober 2020 var ledelse og ansatte ved Folkehelseinstituttets utbruddsgruppe i møter med kommisjonen for å svare på spørsmål om de tidlige risikovurderingene.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg deltok ifølge sakspapirene på begge møtene.

Kommisjonen har også bedt om å få oversendt detaljerte oversikter over hvordan Folkehelseinstituttet har beregnet reproduksjonstallet i hele perioden.

«Testkapasiteten i Norge er god»

Den 13. mars 2020 slutter Norge å teste selv personer med klare koronasymptomer.

Personer med covid-symptomer som ikke trengte sykehusinnleggelse, fikk ikke teste seg. Langt de fleste som ble syke i Norges første bølge i mars-april 2020, fikk ingen test.

Men i et møte i Beredskapsutvalget for biologiske hendelser 30. januar 2020 uttalte FHIs representant at testkapasiteten for covid-19-testing i Norge var «god».

Kommisjonen har bedt FHI redegjøre for hvordan instituttet kunne hevde testkapasiteten var «god»:

• Kommisjonen ber om oversendelse av dokumenter som viser hva FHIs vurdering i januar bygget på. Hvilken teststrategi lå til grunn for at FHI mente at testkapasiteten på dette tidspunktet var god? Testkriteriene ble endret flere ganger i perioden februar-mai. Hva var de faglige vurderingene som lå til grunn for endring av kriterier for testing i denne perioden?

I sitt svarbrev 9. november 2020 lister FHI opp hvordan testkapasiteten ble bygget ut på svært kort tid i Norge: «Basert på denne raske etableringen av diagnostikk ble det rapportert om at testkapasiteten var god i slutten av januar 2020», svarer instituttet til Koronakommisjonen.

Kommisjonen har fått oversendt samtlige endringer i testkriterier gjennom våren og sommeren 2020.

Kommisjonslederen: – Dramatisk og historisk

Kommisjonsleder Stener Kvinnsland bekrefter i et intervju med NRK at nedstengingen 12. mars blir et hovedfokus i kommisjonens rapport:

– 12. mars er jo nær sagt åpenbart. Da satt man inn disse veldig vidtrekkende tiltakene som er i seg selv dramatisk og historisk.

Han bekrefter også at rollefordelingen mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vil bli viet god plass.

– Den er veldig viktig, og derfor blir den også diskutert ganske inngående i rapporten.

Den andre milepælen kommisjonen vil granske er den første gjenåpningsplanen som ble lagt frem 7. mai.

– 7. mai ble vi enige om fort for det var på det tidspunktet den første planen for gjenåpning kom, og den henger sammen med det første. Så det var et veldig naturlig tidspunkt å ha den milepælen som den andre milepælen i den pågående rapporteringen.

Dokumentene NRK har innsyn i, viser at kommisjonen har vært svært opptatt av å granske alle lettelsene i karanteneregelverket fra gjenåpningen i mai og frem til grensene i praksis ble åpnet 15 juli 2020.

Folkehelseinstituttet er blant annet bedt om å oversende samlede oversikter over alle sine grense-råd i denne perioden.

Ba Guldvog skrive liste om 12. mars

Også helsedirektør Bjørn Guldvog er stilt en rekke spørsmål av kommisjonen. Særlig nedstengingen av Norge 12. mars vies mye oppmerksomhet.

Som NRK tidligere har fortalt, ble Norge stengt ned i løpet av 21 timer.

Folkehelseinstituttet fikk først se tiltakslisten om morgenen den 12. mars, få timer før regjeringens pressekonferanse.

I et brev til helsedirektør Guldvog har kommisjonen bedt om «all informasjon som kan belyse prosessen som ledet frem til at Helsedirektoratet vedtok tiltakene 12. mars».

Guldvog er bedt om å lage en «liste over hvilke forhold ved håndteringen som ikke er skriftlig dokumentert, for eksempel møter eller telefonsamtaler hvor det ikke er skrevet referat».

Guldvog er også bedt om å redegjøre for innholdet i samtaler, innspill, møter og vurderinger, og hvem som har deltatt i prosessene, samt «omtrentlige tidspunkter og rekkefølge på vesentlige hendelser».

Helsedirektoratet har avslått NRKs begjæring om innsyn i Guldvogs svar på spørsmålene fra kommisjonen.

Har gransket hemmelige SMS

Kommisjonen har også bedt om å få oversendt samtlige tekstmeldinger og e-poster som sirkulerte i regjeringsapparatet i dagene før 12. mars, som NRK tidligere har omtalt.

Statsministerens kontor har nektet NRK innsyn i de om lag 20 journalpostene som er oversendt til kommisjonen. Klagesaken er fremdeles til behandling hos Sivilombudsmannen.

Helseminister Bent Høie har tidligere fortalt NRK at han blant annet fikk en tekstmelding fra statsminister Erna Solberg i helgen 7–8 mars. Ifølge Høie etterspurte Solberg strengere smitteverntiltak i denne tekstmeldingen.

Vil ikke kommentere

NRK har bedt Folkehelseinstituttets utbruddsgruppe kommentere de detaljerte spørsmålene fra kommisjonen.

– Vi kan ikke prioritere et slikt intervju nå, og åpner for å komme tilbake til det temaet igjen, når kommisjonen legger frem sitt arbeid, skriver FHIs medievakt i en e-post til NRK.