Må svare om hemmelige SMS-er

Hemmeligholdte SMS-er mellom helsetoppene og regjeringen står sentralt i Koronakommisjonens gransking. Offentligheten får ikke se SMS-ene og opposisjonen er kritisk.

tuaAXQ-SSYg

Både Camilla Stoltenberg og Erna Solbergs kontor har levert ut SMS-er til Koronakommisjonen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Allerede i begynnelsen av september ba Koronakommisjonen om å få oversendt alle SMS-er, e-poster og samtalelogger knyttet til nedstengningen hos de mest sentrale aktørene:

Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet og Statsministerens kontor.

Tidsperioden kommisjonen er interessert i er dagene mellom 4. og 12. mars.

Tekstmeldingene kan kaste lys over om de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid ble fattet som en faglig eller en politisk beslutning.

Tekstmeldingene kan også kaste lys over om det var uenighet mellom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet i disse kritiske dagene.

Kommisjonen har bedt Folkehelseinstituttet (FH) redegjøre for noen av tekstmeldingene og e-postene:

  • Onsdag 11. mars klokken 21.02 sender departementsråd Bjørn-Inge Larsen i Helse- og omsorgsdepartementet en SMS til FHI-direktør Camilla Stoltenberg der han ber om at hun ringer. «Ringte Stoltenberg tilbake? I så fall; omtrent når ringte hun, og hva ble sagt i samtalen?» er blant spørsmålene kommisjonen har bedt om svar på.
  • I en SMS-utveksling om morgenen 12. mars går det frem at Stoltenberg ikke vil rekke et møte i Helsedirektoratet klokken 07.45 fordi taxien er blitt forsinket. Hvis Stoltenberg eller andre fra FHI deltok i dette møtet, ønsker kommisjonen å vite hva som ble spilt inn fra FHI.
  • I en e-postutveksling mellom FHIs smitteverndirektør Geir Bukholm og FHIs Line Vold om morgenen 12 mars ber Bukholm om at Vold vurderer en tiltaksliste. Kommisjonen ønsker å vite om Bukholm formidlet vurderingene videre til Helsedirektoratet.

Også andre etater og departement har trolig fått lignende spørsmål fra kommisjonen, men NRK har ikke fått innsyn i disse.

Nekter å offentliggjøre

Statsministerens kontor (SMK) har oversendt kommisjonen tekstmeldinger som gikk på kryss og tvers av regjeringsapparatet disse dagene.

SMK nekter å gi mediene innsyn i meldingene. De vil heller ikke gi ut en liste over hvilke meldinger kommisjonen har fått oversendt.

I et innsynsavslag som bare er signert «Postmottak, SMK», beskriver Solbergs anonyme embetsfolk tekstmeldingene før Norge stengte ned i helt generelle vendinger overfor NRK:

«Dokumentene som er unntatt (..) er korrespondanse mellom politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet og ansatte på SMK, korrespondanse mellom ansatte på SMK og Utenriksdepartementet, korrespondanse mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, samt korrespondanse mellom departementsrådene.»

Embetspersonen hevder videre at deler av tekstmeldingene faller utenfor offentlighetslovens virkeområde fordi de er mottatt «i annen egenskap enn som tilsatt i organet». Det betyr at tekstmeldingene ikke er knyttet til vedkommendes jobb på Statsministerens kontor.

Senere går SMK tilbake på dette, og erkjenner at tekstmeldingene nok likevel må regnes som saksdokumenter.

Men nå hevder Statsministerens kontor at de kan hemmeligholdes likevel som såkalt organinterne.

Heller ikke Helse- og omsorgsdepartementet eller Folkehelseinstituttet har gitt NRK innsyn i tekstmeldingene i dagene før regjeringen innførte det som er kalt de mest inngripende tiltakene i fredstid.

Helsedirektoratet har tidligere gitt innsyn i meldingene mellom helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg, som viste hvordan de to var uenig i mars.

Ingen av dem kunne i ettertid huske nøyaktig hva uenigheten gikk ut på.

– Offentligheten bør få vite

Nå reagerer flere av opposisjonens helsepolitikere på hemmeligholdet.

Helsepolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol

Aps helsepolitiker Ingvild Kjerkol mener tekstmeldingene blir mer interessante når regjeringen nekter å offentliggjøre dem.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– På et overordnet nivå bør offentligheten få vite hvordan regjeringen kom frem til så inngripende beslutninger, sier Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol.

Kjerkol viser til at offentlighetsloven har klare regler for å hemmeligholde dokumenter, og forventer at de blir fulgt.

– Men at alle meldingene kan unntas innsyn, det må i så fall begrunnes særskilt. Så blir det jo straks mer interessant når regjeringen ikke ønsker å offentliggjøre dem, sier hun.

Også Senterpartiets Kjersti Toppe reagerer på at deler av grunnlaget for nedstengingen av Norge holdes hemmelig:

– De kunne kastet lys over hvem som egentlig gjorde den reelle beslutningen av nedstengingen av landet. Hvis det var en politisk beslutning, skal jeg ikke kritisere den. Men da må Stortinget få vite at det var et politisk og ikke et faglig vedtak. Vi må vite om det var helsemyndighetene som brukte smittevernloven, eller om det var regjeringens beslutning. Og det kunne SMS-ene gitt et bedre innblikk i.

Toppe tror tekstmeldingene også kunne kastet lys over eventuell uenighet mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i den mest kritiske fasen i mars.

– Det har jo vist seg allerede at der var det uenighet. I media ble det offentliggjort noen SMS-er om at de skulle prøve å bli enige. Jeg mener det er helt greit om FHI og Helsedirektoratet er uenig. Det farlige er om de holder uenigheten på kammerset og er enige utad. Det er en styrke at de kan være uenige, men da må de være åpen om det, sier Toppe.

– Har vist åpenhet

Erna Solbergs statssekretær Rune Alstadsæter forsvarer hemmeligholdet i en e-post til NRK.

Statssekretær Rune Alstadsæter (H) ved Statsministerens kontor

Rom for frie råd og innspill veier tyngre enn offentlighet, mener statssekretær Rune Alstadsæter ved Statsministerens kontor.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– I denne saken har SMK funnet at hensynet til at det internt på kontoret og mellom departementene og SMK skal være et rom for frie råd og innspill veier tyngre enn hensynet til offentlighet, skriver Alstadsæter.

Han mener Solbergs kontor har vist stor åpenhet.

– Under koronapandemien har SMK fått veldig mange flere innsynskrav enn vanlig, og i 95 prosent av sakene har vi gitt helt eller delvis innsyn. Hovedregelen under pandemien har derfor vært at SMK har vist åpenhet.

– Fortsatt ikke ferdig med evalueringen

NRK har stilt kommisjonsleder Stener Kvinnsland en rekke spørsmål på e-post:

  • Hvor viktig er det for kommisjonen å bygge tidslinje for perioden 4–12 mars?

  • Hvorfor er disse SMS-ene så sentrale for kommisjonen?
  • Hva er det dere i hovedsak ønsker å evaluere?

Kvinnsland har ikke ønsket å besvare spørsmålene direkte, men viser til at kommisjonens mandat blant annet peker på nedstengingen 12. mars. «Vi har bedt om informasjon fra alle berørte myndighetsorganer om hva som skjedde rundt nedstengningen. Det er viktig informasjon for kommisjonen for å kunne svare ut mandatet», skriver Kvinnsland.

Kommisjonslederen sier det er for tidlig å svare på om kommisjonen har det fulle bildet av hvilken kommunikasjon som gikk i regjeringsapparatet i de hektiske mars-dagene.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 03.08.2021
2 063
Smittede siste 7 dager
19
Innlagte
799
Døde
3 602 599
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger