Slakter Norges innsats – ikke rustet for klimaendringer

– Dette er alvorlig, og det kan gå ut over folks sikkerhet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Hvis vi skal unngå det verste konsekvensene av klimaendringene, må vi kutte utslipp raskt, slår FNs klimapanel (IPCC) fast i sin ferske rapport. Men de understreker også at det haster å ta grep for å tilpasse livene våre til de endringene det nå er for sent å stoppe.

Bryggen i Bergen er spesielt utsatt når havet stiger, og dette området kan rammes av en 200-års stormflo annethvert år, står det i Riksrevisjonens rapport.

Sist stormfloen rammet bryggen var i 2020.

– Det var mye vann her og vanskelig å jobbe den dagen. Folk kom ikke inn i butikken, sier Korin Cruz.

Hun jobber i en suvenirbutikk som holder til på Bryggen, og mener at det er nettopp den unike plasseringen som sørger for at bedriften går rundt. Hun kjenner ikke til at butikken har planlagt noen tiltak.

– Det er bekymringsfullt, for dette kan skje igjen, og vi har ingen plan, sier Cruz.

Kan føre til utbygging i utsatte områder

Siden 2019 har Riksrevisjonen undersøkt hvor godt norske myndighetene har tilpasset landet til et klima som blir stadig villere og våtere. De har blant annet sett på bebyggelse, veier, jernbane og kystinfrastruktur.

Rapporten kommer med kraftig kritikk av klimatilpasningen. Undersøkelsen viser blant annet at myndighetene ikke har god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred.

Dette, og at myndighetene ikke har iverksatt nødvendige tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur, er alvorlig kritikkverdig, ifølge Riksrevisjonen.

Det kan føre til at utbygging skjer i områder med naturfare, og kan true både innbyggernes sikkerhet og få unødvendig høye kostnader for samfunnet.

Rapporten peker også på at kommunene ikke ser langt nok fram når de utarbeidet planer og risikoanalyser. Mindre enn halvparten av Norges kommuner har oversikt lengre enn tolv år fremover i tid, for hvilke hjem og hus som kan bli klimautsatte.

• Det farlege regnet

– Utfordringene her er enorme

De siste ti årene har norske forsikringsselskaper utbetalt erstatninger på over 30 milliarder kroner for skader på bygning og innbo som følge av naturkatastrofer eller ekstremvær, ifølge Finans Norge.

– Dette påpeker alvoret, som vi i forsikringsbransjen og kundene våre merker tydelig på kroppen, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Vetleseter i forsikringsselskapet Fremtind.

– Følgene av et stadig mer ekstremt vær vil gi en regning som verken husholdningene eller næringslivet kan bære alene. Det kan heller ikke forsikringsbransjen eller kommunene. Derfor haster det med en nasjonal innsats.

Også kommunenes interesseorganisasjon KS håper rapportene fra Riksrevisjonen og klimapanelet kan sette klimatilpasning på dagsorden.

– Utfordringene her er enorme. Det gjelder kunnskap, samordning på statlig nivå og tiltak. Dette må løftes betydelig på den nasjonale arenaen. Det må påvirke prioriteringer på budsjettene og i kommunenes plan og bygningsarbeid, sier KS' områdedirektør Helge Eide.

De mener kommunene mangler både penger og folk til å ruste seg for fremtidens klima.

Bjørn K. Haugland i Skift - Næringslivets Klimaledere inviterer næringsliv og offentlige virksomheter til å delta i samarbeid om å klimatilpasning. Han oppfordrer alle som vil bygge kompetanse om klimatilpasning til å bruke nettsiden strakstiltak.no, som Skift nettopp har lansert.

Problemene spenner vidt, og det samme gjør løsningene Riksrevisjonen foreslår. Seks forskjellige departement blir alle bedt om å bidra.

Klima- og miljødepartementet bør lage en plan så alle involverte kan jobbe sammen med klimatilpasning, ifølge rapporten. Og sørge for at det rapporteres til Stortinget hva som er oppnådd og hvor utfordringene er.

Regjeringen skal legge en plan

Regjeringen skal lage en ny nasjonal strategi for klimatilpasning i form av en stortingsmelding, sier Kjersti Bjørnstad (Sp), statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet.

– Kommunene er førstelinje i møtet med klimaendringene. Det er viktig at staten sikrer gode rammebetingelser, slik at kommunen kan løse oppgavene sine, sier hun.

Klima- og miljødepartementet sier regjeringen vil styrke klimaberedskapen.

– Kommunene har hovedansvaret for at klimaendringer blir tatt hensyn til i samfunns- og arealplanleggingen, og de har et overordnet ansvar for innbyggernes sikkerhet. Nasjonale myndigheter støtter kommunene i dette arbeidet, sier statssekretær Christian Anton Smedshaug (Sp) til NRK.

– Vanvittig nedslående

Klimapolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken, kaller rapporten vanvittig nedslående. Uansett om vi klarer å kutte utslipp, så vil vi måtte tilpasse oss, sier han.

– I stedet for å for eksempel bygge motorveier som skaper klimautslipp, bør vi heller ta grep som sikrer at samfunnet blir mer tilpasset klimaendringene slik som å kartlegge områder slik at vi ikke bygger boliger og bygninger i rasområder.

Rødt retter kraftig kritikk mot forrige regjering.

– Solberg-regjeringen har virkelig sviktet. De har ikke satt i gang nødvendige tiltak, ansvarsforholdene har vært uklare og Stortinget har fått for dårlig informasjon, sier Sofie Marhaug, andre nestleder i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Forbundsleder Morten Wedege i fagforeningen Naturviterne mener Riksrevisjonens konklusjoner er så alvorlige at de må føre til umiddelbare endringer. Blant annet understreker han verdien av naturen.

– Kommuner må stoppe nedbygging av natur. For eksempel er bevaring og restaurering av myr som binder karbon og demmer opp for flom, viktig. Restaurering av vassdrag og vannveier må prioriteres opp.

Klimapanelet: Tilpasning er mulig

FNs klimapanel publiserte sin siste rapport på mandag. Den slår fast at klimaendringer skader mennesker, dyr og natur i dag. FNs generalsekretær António Guterres kaller funnene «et atlas av menneskelig lidelse», og fillerister innsatsen til verdens ledere.

– Faktaene er unektelige. Dette fraværet av lederskap er kriminelt, sa han da rapporten ble lagt frem.

Blant få lyspunkter i rapporten er beskjeden om at både samfunn og natur kan tilpasse seg et endret klima, og det virker. For eksempel har liv allerede blitt reddet fra flom og oversvømmelse, ved hjelp av voller og systemer for farevarsler.

Men tilpasningen som skjer i dag, er langt fra nok, konkluderer rapporten. Den kommer også ofte i form av kortsiktige løsninger på kriser når de oppstår, heller enn store, systematiske endringer i god tid. Det kan i verste fall gjøre situasjonen verre.