Landets ordførere venter klimaregning – staten må bla opp, mener KS

87,6 prosent av landets ordførere forventer at klimatilpasning vil føre til økte utgifter. – Nå må en kommende regjering trappe opp bidragene betydelig, svarer KS.

Gatene i Fredrikstad er dekket med vann. Styrtregnet i september 2019 førte til 2600 skader.

Styrtregnet i Fredrikstad i september 2019 førte til oversvømte gater og totalt 2600 skader.

Foto: MERETE AARØY

– Dette er et punkt i byen som er forholdsvis lavt. Det gjør at mye vann renner ned hit og samler seg opp.

Ordføreren i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård, står midt i byen og forklarer hvordan overvannet skaper store utfordringer ved styrtregn.

Ordføreren i Fredrikstad peker på et område i byen der vannet samler seg ved styrtregn.

Ordfører i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård.

Foto: NRK

Etter styrtregnet for to år siden så det samme området mer ut som et elveleie. På en av målestasjonene i Fredrikstad-området ble det målt 50 mm på to timer.

Henter inn hjelp fra Sverige og Danmark for å takle styrtregnets herjinger i Fredrikstad

– Gatesystemene taklet ikke nedbørsmengdene, så det rev bort gatestrukturer og fortau, og gjorde at byen var ufremkommelig.

Det kraftige regnværet førte til at flere veier i Fredrikstad ble stengt.

Det kraftige regnværet førte til at flere veier i Fredrikstad ble stengt.

Foto: JON GIMMINGSRUD / NRK

Ifølge Finans Norge kom det inn hele 2.600 forsikringssaker etter styrtregnet i 2019 og erstatningene endte på 375 millioner kroner.

Fredrikstad kommune har siden den gang tatt flere grep for å redusere blant annet kjeller-oversvømmelser ved styrtregn. Nå har kommunen planer om å grave opp Veumbekken for å bedre flomkapasiteten.

– Det er en rekke kostnader knyttet til klimatilpasninger, sier ordføreren som mener at utgiftene vil bli mye høyere i årene som kommer.

Klimatilpasning vil koste mer

Ifølge NRK sin undersøkelse svarer 87,6 prosent av landets ordførere at de forventer at klimatilpasning vil føre til høyere utgifter. 69,5 prosent svarer at de forventer at det vil føre til litt høyere utgifter og 18,1 svarer mye høyere.

Hvem tar regningen for de økte utgiftene?

– Det som går på gater, torg og bygninger må dekkes av kommunekassen. Den andre regningen kommer via gebyrer som vann, avløp og renovasjonsutgifter.

Så uansett hvordan du snur og vender på det så detter den regningen ned på oss i lokalsamfunnet, svarer Nygård.

Når klimaendringer påvirker naturen og samfunnet har kommunene ansvar for tiltak for å hindre eller redusere skade. Kraftig nedbør, svingninger i temperatur, og økt fare for flom, skred og stormflo skaper ekstra utfordringer i årene som kommer.

KS krever mer penger til kommunene

Bjørn Arild Gram, styreleder i Kommunesektorens organisasjon (KS), har en klar melding til den kommende regjeringen.

– De statlige bidragene må trappes betydelig opp de neste årene!

Styreleder i KS, Bjørn Arild Gram

MENER KOMMUNENE MÅ FÅ MER: Bjørn Arild Gram, styreleder i Kommunesektorens organisasjon (KS).

Foto: Fredrik Hagen / NTB

Bare halvparten av kommunene som ber staten om hjelp mot ekstremvær, får støtte. Sel kommune har ventet på hjelp i 25 år.

Det finnes allerede statlige ordninger for tilskudd til klimatilpasning og tilskudd for tiltak mot flom- og skredfare, men KS mener det er altfor lite penger.

De viser blant annet til tilskuddsordningen til utredninger for klimatilpasningsarbeid som er på 6,4 millioner kroner. I 2021 ble det søkt tilskudd fra kommunene på rundt 23 millioner kroner, noe som ifølge KS bekrefter at behovet overstiger kapasiteten i ordningen.

Gram påpeker at det viktigste for en kommende regjering er å få på plass en forpliktende opptrappingsplan for klimatilpasning, særlig rettet mot håndtering av overvann og forebygging av flom og skred.

– Her er det store behov som er kartlagt, men det mangler finansiering.

Uenige om bidrag

– Her har regjeringen levert for dårlig, sier stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Stålesen, som påpeker at Arbeiderpartiet ønsker å øke de statlige bidragene til kommunene.

Stålesen viser til at partiet blant annet har foreslått mer penger til flom og skredforebygging til kommunene og mer penger til klimasats som er et prosjekt der kommunene kan søke penger.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup sier det er viktig at kommunene har en kommuneøkonomi som setter dem i stand til å klare klimautfordringene og peker på at de under denne regjeringen har hatt en positiv utvikling i økonomien.

Han understreker at det er kommunenes ansvar å håndtere overvann og viser til at det over statsbudsjettet blir gitt en halv milliard i året til å forebygge mot flom og skred, samt tilskudd til kommunene for å drive med utredningsarbeid knyttet til klimatilpasning.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger