Klimatilpassingen som kan gjøre vondt verre

Det er viktigere enn noen gang at vi begynner arbeidet med å tilpasse oss klimaendringene. Det konkluderer klimapanelet i sin ferske rapport.

Men så gjelder det å unngå tiltak som kan få motsatt effekt, at vi blir mer sårbare og mindre bærekraftige.

Vi må tenke oss nøye om når vi tilpasser oss, advarer klimapanelet. Hvis ikke kan vi ende opp med å gjøre vondt verre.

Fordelingen av ressurser kan bli enda skjevere. Nye grupper kan bli mer sårbare. Eller vi oppnår rask effekt, men skaper nye problemer lenger frem i tid.

Alt i alt kan den falske tryggheten fra visse tiltak bidra til å låse oss til en levemåte som blir enda dyrere og vanskeligere å endre.

Alle må med

Feiltilpassing til klimaendringene kan unngås, ifølge klimapanelet.

Alle sektorer må inkluderes i det som må være langsiktige og fleksible planer. Kortsiktige planer med fokus på kun enkelte sektorer fører ofte til at vi bommer på målet.

I Bangladesh ble det for eksempel bygget diker for å beskytte folk mot storm og havstigning. Da folk følte seg tryggere, bygget de mer på flomutsatte steder. Det har ført til økt dødelighet i disse områdene.

Feiltilpassing vil særlig gå ut over urfolk og andre marginaliserte grupper, advarer IPCC. Derfor er det ekstra viktig å ta hensyn til lokal kunnskap og urfolks verdier, kultur og viten.

Ett eksempel ser vi fra Vietnam. Et vannkraftverk og skogvern som skulle regulere flomvann, førte til at et fjellfolk oppstrøms mistet tilgang til land og skogressurser. De ble dermed enda mer sårbare for klimaendringer.

I São Tomé og Príncipe ble folk uten eierskap til land utelatt fra et tilpassingsprosjekt som skulle modernisere landbruket. Disse allerede sårbare menneskene ble dermed ytterligere marginalisert.

Kan gjøre vondt verre

Også nærmere hjemme er det ting som kan gå galt. En studie ser på klimatilpassing av landbruket i Sverige og Finland.

Når økt nedbør vasker næringen ut av jorda, vil bøndene gjødsle mer. Det gir mer klimagassutslipp og forurensing av vassdrag.

Når varmere klima gir mer skadedyr og ugress, vil bøndene bruke mer plantevernmidler. Det kan fort gi dårligere kvalitet på jorda og maten.

Så har du flomtilpassing. Drenering ødelegger våtmarker og annen natur. Da blir bakkens evne til å absorbere vann og CO₂ forstyrret. Og blir det tørke kan det bli virkelig krise.

Buffersoner rundt jorder for å hindre avrenning stjeler viktig matjord. Høye murer rundt vassdrag flytter flommen andre steder.

Skogplanting er en annen form for klimatilpassing som fort kan gjøre vondt verre. Ofte plantes for mye av én tresort.

I Norge finnes vidstrakte gran- eller furu-plantasjer. Ofte er det tresorter som ikke hører naturlig hjemme i området.

Slike skoger tåler klimaendringene mye dårligere enn områder med et mangfold av arter, viser forskning.

Spille på lag med naturen

Klimapanelet oppfordrer oss til å spille på lag med naturen når vi velger hvordan vi skal tilpasse oss klimaendringene.

Det har man skjønt stadig flere steder i Europa: Elver trenger plass til å flomme over. På flomarealene kan man ha parker, jorder, eller fotballbaner som tåler en vannskyll.

Biologisk mangfold, økosystemenes overlevelse og alle goder og tjenester vi kan høste fra naturen er truet av våre feiltilpassinger.

Ikke plant trær der det ikke er naturlig skog, formaner panelet. Gi rom for naturlig prosesser. Natur som er tilpasset skogbranner og flom trenger ikke brann- og flomsikring. Det kompromitterer både naturens og vår egen evne til å tåle og tilpasse oss klimaendringene, skriver IPCC.

NRK svarte: Hva blir konsekvensene av klimaendringene?