Hopp til innhold

Ny rapport: Vil koste 85 milliarder å sikre bygg mot flom og skred

210.000 bygninger i Norge trenger sikring mot flom og skred, ifølge nye analyser fra NVE. Det vil koste langt mer enn tidligere anslag.

Vassenden, Sogn og Fjordane

Slik så det ut etter flomraset i Sunnfjord i juli 2019. Det er brukt cirka 10 millioner kroner på å rydde opp og sikre Årsetelva i etterkant.

Foto: Sondre Dalaker / NRK

For første gang er det laget en samlet oversikt over sikringsbehovet for eksisterende bygg i Norge.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har brukt en helt ny metodikk, som direktør Kjetil Lund kaller et nybrottsarbeid.

– Vi har brukt digitale kart for å få en samlet oversikt over bygninger i Norge som må sikres mot flom og skred dersom de skal få samme sikkerhet som nye bygg, forteller Lund.

Kjetil Lund, direktør Norges vassdrags- og energidirektorat.

– Det er bebyggelse i Norge som er utsatt for flom og skred. Derfor bruker vi store ressurser på å sikre, sier Kjetil Lund.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Rapporten avdekker at behovet for penger til sikring er svært stort.

Prislapp: 85 milliarder kroner

Fram til nå har ikke NVE hatt en samlet oversikt over sikringsbehov for bebyggelse i Norge mot flom og skred.

Tidligere anslag har vært på 4 milliarder kroner. Det var basert på innmeldte behov fra norske kommuner. Gjennom ny analyse og metodikk har NVE nå oppjustert tallene betydelig.

De mener det vil koste 85 milliarder kroner for å sikre alle bygg mot skred i bratt terreng, kvikkleireskred, flom og erosjon på samme måte som ny bebyggelse blir sikret.

– Det er et grovt anslag. Det vil gjelde om lag 210.000 bygg. Det utgjør om lag 10 prosent av Norges bebyggelse. Om det er rasjonelt å gjennomføre alle, er et annet spørsmål, sier Kjetil Lund, direktør i NVE til NRK.

Kostnadene er beregnet til mellom 50–115 milliarder, med 85 milliarder som det beste estimatet.

Sikring av ny bebyggelse, samt eksisterende fritidsbebyggelse, veger, jernbane og annen offentlig infrastruktur, er ikke med i analysen.

Ras ved Vassenden

Slik så Årsetbakkane ved Vassenden ut etter skredet i 2019.

Foto: Bård Siem / NRK

Sikring redda hus

På Vassenden i Sunnfjord opplevde Raymond Lillemo flom og skred for to år siden.

Han var på ute på tunet i et voldsomt regnvær. Han hørte en mørk, dyp lyd, men så ingenting på grunn av været.

Elva ble større og større, vannstanden økte med to meter. Så kom raset.

– Det kom en vegg av jord og leire, og kampesteiner, og det gikk rett til himmels og spredte seg utover, forteller han.

Så Lillemo løp for livet.

Årsetelva fløymde over etter ras på Vassenden. 
Raymond Lillemo springe for livet for å sleppe unna elva som øydela nabolaget hans tysdag ettermiddag.

RAS I 2019: Slik så det ut da Årsetelva flommet over etter ras på Vassenden.

– Jeg fikk en del over meg, det var så voldsomt og kom så fort. Så jeg sprang av gårde i klogger, og har arr på føttene – for det var så heftig, forteller han.

Flomraset kom bare et par år etter at det var gjort noen sikringstiltak i Årsetelva av NVE. Hadde ikke elva vært sikret en del fra før er han sikker på at fem seks hus ville gått tapt. Så det hjelper med tiltak, mener han.

– Jeg var ikke redd for huset, men for kona og ungene. Men jeg tror ikke huset hadde stått om det ikke var blitt sikret et par år før.

Raymond Lillemo opplevde flomras for to år siden i Sunnfjord.

Raymond Lillemo føler seg i dag trygg. – Nå er hele elveløpet rensket opp og sikret ned til fjell, sier han.

Foto: Sondre Dalaker / NRK

– Det er dyrt å sikre. Men jeg har følt det litt på kroppen. Så jeg synes det er greit de velger å bruke penger på det, mener Lillemo.

Flere fylker har store behov

NVEs anslåtte sikringsbehov er brutt ned på flom og skred, og på landsdeler – men ikke på enkeltprosjekter. Grad av fare er så langt ikke kartlagt.

– Det er stort satt trygt. Men det er steder som er utsatt, som vi ikke ville bygd i dag, sier Lund.

NVE lager derfor kart som kan hjelpe i reguleringsarbeid, fortsetter han.

Om lag 210.000 bygninger trenger sikring av en eller annen form mot flom og skred. Når vi spør om det er flom eller skred som er verst, svarer Lund at det varierer litt.

– Gudbrandsdalen er flomutsatt, andre områder på Østlandet har kvikkleire- utfordringer, og i Nord-Norge er det både flom og skredutsatt.

30. desember i fjor gikk det mest alvorlige kvikkleireskredet i moderne tid i Gjerdrum. 10 mennesker mistet livet.

En fylkesoversikt fra rapporten viser at det er Viken som har flest bygg som trengs sikring. Det er beregnet å koste 13,5 milliarder kroner å sikre dem slik nybygg i dag blir sikret.

Her kan du se en oversikt for alle fylker:

Fylkestabell fra NVE rapport

Tabell 6.2 Middels kostnadsestimat på fylkesnivå

Flom

Skred

Sum

Fylke

Ant. bygg

Kostnad (mrd. kroner)

Ant. bygg

Kostnad (mrd. kroner)

Ant. bygg

Kostnad (mrd. kroner)

Agder

9 487

3,2

4 408

2,2

13 895

5,4

Innlandet

20 882

7,1

4 442

2,2

25 324

9,2

Møre og Romsdal

9 741

3,3

9 896

4,9

19 637

8,2

Nordland

7 447

2,5

8 205

4,0

15 652

6,5

Oslo

2 167

0,7

3 192

1,6

5 359

2,3

Rogaland

5 436

1,8

2 919

1,4

8 355

3,3

Troms og Finnmark

10 046

3,4

7 528

3,7

17 574

7,1

Trøndelag

14 495

4,9

9 460

4,6

23 955

9,5

Vestfold og Telemark

7 526

2,5

8 898

4,4

16 424

6,9

Vestland

12 222

4,1

19 419

9,5

31 641

13,7

Viken

16 912

5,7

15 852

7,8

32 764

13,5

Sum

116 361

39,3

94 219

46,3

210 580

85,6

Lurt å bruke mer penger

Ifølge rapporten er pengebruk på sikring av bebyggelse fremover avhengig av en rekke forhold. De trekker frem økonomisk utvikling, klimaendringer, vår holdning til risiko og ikke minst politiske prioriteringer

Siste fem årene er det bevilget nær 2 milliarder kroner til flom - og skredforebygging i Norge.

Direktøren i NVE overlater til politikerne å bestemme hvor mye penger som skal brukes på sikring. Han tror selv det kan være lurt å bruke noe mer ressurser på flom og skred i tiårene fremover.

Vi vet av at det er god økonomi å sikre på forhånd, i stedet for å reparere og rette opp i dyre dommer etterpå. Også er det mye velferd i å vite at området man bor i er sikret mot flom og skred, sier Lund.

Tina Bru (H), olje- og energiminister

Olje- og energiminister Tina Bru (H).

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Olje- og energiminister Tina Bru har ansvaret for NVE. Hun skriver at beløpene som trengs for å sikre alle bygninger etter dagens standard er så store at det må være et langsiktig arbeid.

– Regjeringen vil selvsagt fortsette å styrke NVEs langsiktige arbeid på dette området også i tiden som kommer, skriver hun til NRK.

Mer treffsikker kartlegging av fare

Nå starter jobben med å kartlegge hvilke bygninger som er i mest fare og hvilke som må sikres først. NVE mener at den nye analyse og metodikken de har laget gjør det mulig å starte mest mulig treffsikkert.

Raymond Lillemo er glad for at det etter raset på Vassenden i 2019, er gjort omfattende sikring av elva der han bor. Det er brukt cirka 10 millioner kroner på å rydde opp og sikre etter raset i juli 2019.

– Hele elveløpet er jo renska ned på fjellet hele veien opp, sånn at vi er ganske sikre på at det ikke kommer til å rase her de neste hundre årene. Men når det engang gjør det, skal de som bor her kunne føle seg trygge, mener Lillemo.

AKTUELT NÅ