NRK Meny
Normal

Skolen skal bekjempe radikalisering

Skole, barnevern og NAV skal hjelpe PST og politiet i kampen mot voldelig ekstremisme. I regjeringens handlingsplan mot radikalisering får alle et ansvar for å si fra.

ISIL

SYRIA: En norsk 22-åring ble tidligere i år siktet for terrorvirksomhet i Syria sammen med den militante islamistiske gruppen ISIL. Her poserer medlemmer av gruppen ved årsskiftet.

Foto: STRINGER/IRAQ / Reuters

– Vi må mobilisere alle samfunnsressursene våre for å forhindre radikaliseringen, sier statsminister Erna Solberg til Politisk kvarter på NRK P2 tirsdag morgen.

Senere i dag legger regjeringen fram 30 tiltak for å oppdage og stanse radikalisering av ungdom.

I en kronikk i Aftenposten skriver Solberg (H) og justisminister Anders Anundsen (Frp) at alle borgere i Norge plikter å bry seg om hverandre. «Det innebærer et ansvar for å se etter faresignaler og melde fra om bekymring», skriver de.

Solberg sier til NRK at hun ser på det som en moralsk plikt å varsle fra.

– Ungdom som begynner å gi uttrykk for veldig radikale meninger skal ikke møtes med passivitet, verken av skole eller foreldre.

Sett på grensen til Syria Varsler en ny gjennomgang av terrorlovgivning Tre personer arrestert for terror Advarer mot å snakke om Syria

– Alle må ta ansvar

Erna Solberg

ANSVAR: Statsminister Erna Solberg (H) sier alle har et ansvar for å forhindre ekstremisme.

Foto: Christensen, Marte / NTB scanpix

Regjeringen legger frem tiltak som blant annet involverer politiet, barnevernet, skolen, helsevesenet, fritidsklubber og NAV. Selve ansvaret for forebygging skal ligge i politidistriktene. Politiets sikkerhetstjeneste får rollen som rådgiver.

Politiets sikkerhetstjeneste gikk i november i fjor ut og sa de kjente til 30–40 personer fra Norge som de siste årene har reist til Syria for å delta i borgerkrigen.

Aldri før har så mange personer reist ut fra Norge for å kjempe med militante islamistiske grupper som nå, ifølge PST. De frykter at ungdommen vil vende hjem igjen med økt våpenkunnskap, kamptrening og lavere terskel for å bruke vold.

Benedicte Bjørnland

ETTERSKUDD: – Vi er i dag på etterskudd i kampen mot radikalisering, uttalte PST-sjef Benedicte Bjørnland i vinter.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

PST har flere ganger siden understreket at de ser behov for nye tiltak mot radikalisering av ungdom.

– Vi som samfunn har mislyktes i å hindre radikalisering, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland da hun la fram den årlige trusselvurdering i vinter. Hun pekte på at det er på skoler og arbeidsplasser radikale holdninger bør fanges opp.

Det er nettopp denne bekymringen Høyre/Frp-regjeringen vil imøtegå med handlingsplanen de legger fram klokken 10 tirsdag.

– Det betyr at alle vi andre må ta et større ansvar, foreldrene må ta et større ansvar, lokalt politi må ta et større ansvar, skolemyndighetene må ta et større ansvar. Vi må bygge et tettere nettverk for å oppdage ungdom som begynner å ramle ut, sier Solberg.

Nå får Politiets sikkerhetstjeneste en sentral rolle i regjerings planer om å stoppe radikalisering på et tidlig tidspunkt.

Ønsker hjelp til å fange opp unge PST vil overvåke datatastaturer – Vi har mislykkes som samfunn

– Lov å jobbe mot norske verdier

Professor i sosialmedisin Per Fugelli advarer mot Regjeringens handlingsplan og sier man ikke skal være enfoldige i møte med radikal islam, men heller ikke hysteriske.

– Vi hadde McCarthy-isme i USA på 50 og 60-tallet med en rabiat heksejakt på de som hadde sosialistiske sympatier. Vi har også hatt en stygg kommunistjakt i vårt eget land. Nå står vi muligens overfor det samme med radikal islam, sier Fugelli til NRK.

Professoren sier han ikke tviler på at regjeringen har gode hensikter med handlingsplanen, men at man bør lære av historien.

Fugelli

KRITISK: Professor Per Fugelli er skeptisk til handlingsplanen.

Foto: Per Foss / NRK

– I et demokratisk land skal det være lov å radikal muslim og forelsket i Muhammed. Det skal være lov å jobbe mot norske verdier og for islamske verdier, akkurat som kristne misjonærer gjør i andre land på kloden, sier han.

Fugelli reagerer også på at skole, helsesøster og fritidsklubber får jobben med å fange opp utsatte ungdommer og rapportere videre.

– Jeg blir redd. Hvis kriteriene som skal til for å angi er plutselig skjeggvekst eller tilbaketrekking fra samfunnet, så er det mange som havner i faresonen. Vi kan få et samfunn preget av for mye mistenksomhet, sier han.

Avviser angiversamfunn

Men statsminister Erna Solberg avviser at regjeringen legger opp til et samfunn der foreldre, naboer og skole skal ringe PST så fort en ung muslimsk mann får skjegg eller går i posete bukser.

– Dette er ikke et angiversamfunn, men et samfunn som skal bry seg mer om ungdom som får problemer, sier hun til NRK.

Ifølge Solberg inneholder handlingsplanen en verktøykasse som skal sørge for at ungdommene får hjelp før de blir så radikaliserte at de kan ty til vold.

– Hva ligger i den verktøykassen, helt konkret?

– Der ligger det instrumenter og måter å jobbe sammen på. Vi skal blant annet få ordninger der vi følger opp foreldre, sier hun og viser til eksempler fra Danmark der foreldre får råd om hvordan de skal veilede sine barn.

– Straff, lover og regler er ikke svaret, men et samfunn som jobber sammen og som bryr seg. Vi må stoppe radikalisering før det utvikler seg.

Solberg sier at det viktigste er ikke at man ringer PST eller lokalt politi, men at det «settes i gang aktivitet».

– Da er det viktig å begynne med samtalen. Hvem som skal ta den samtalen, velges lokalt, ut i fra hvem som er nærmest barnet.

– Men ligger det et dilemma her i forhold til ytringsfrihet?

– Jeg har stor aksept for ytringsfriheten, men det er også viktig at man får motstand på ytringene sine. At man får forståelse for hvilke miljøer man kan bevege seg inn i, sier Solberg.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger