Skattelister for «dummies»

Skattelistene kan fortelle en del om Ola og Kari Nordmanns økonomi, men de forteller langt fra hele sannheten.

Tallene som fremkommer er nettotall for inntekt og formue – etter alle fradrag som man skattemessig har krav på.

I tillegg viser de hva man har betalt i skatt.

Dette skjules i tallene

Inntekten som fremkommer i skattelistene er det som på skattespråket kalles for alminnelig inntekt.

Det er lønnsinntekt og alle andre skattepliktige inntekter – minus alle fradrag.

På grunn av fradragene som «alle» får er lønnsinntekten og andre inntekter ofte vesentlig høyere enn det som fremkommer i skattelistene.

For eksempel har alle lønnsmottakere og pensjonister krav på minstefradrag.

For inntektsåret 2017 har mange med lønnsinntekt krav på et fradrag på 94.750 kroner før alminnelig inntekt skal beregnes.

Boliglån «tryller bort» inntekt

I tillegg har mange boliglån – og betaler renter til banken for dette lånet.

Har man for eksempel et boliglån på 4 millioner kroner med en lånerente på 3 prosent, koster det litt forenklet 120.000 rentekroner i året. I skattelistene vil det redusere inntekten som fremkommer med tilsvarende 120.000 kroner.

Av inntektstallet som fremkommer i skattelistene, beregnes det 24 prosent skatt for 2017. I praksis betyr det at staten betaler en snau firedel av rentekostnadene.

Andre fradrag som reduserer inntekten slik den synes i skattelistene, er tap ved salg av aksjer, eller et eventuelt tap ved salg av bolig. Eller fremførbare underskudd.

Hos Skatteetaten finnes en lang liste over mulige fradrag som kan redusere inntekt eller formue.

Formuen slik den fremkommer i skattelistene, er ikke det samme som penger – og all gjeld trekkes fra før man får positiv formue i skattelistene.

En høy privat gjeld kan dermed «nulle ut» en tilsynelatende stor formue – som et flott hus, hytte og kostbare biler.

Det er ikke slik at all formue fremkommer til full verdi i skattelistene.

Les mer om hva som gir rabatt, eller med andre ord lavere formuesverdier enn virkelig verdi, lenger ned i artikkelen.

Formuer forsvinner i bolig og hytter

Boligen som man selv eier og bor i, verdsettes som en tommelfingerregel til 25 prosent av markedsverdien

Det betyr at en bolig til 5 millioner kroner kun verdsettes til 1,25 millioner kroner i skattemeldingen - og dermed i skattelistene.

Men dersom man eier flere boliger, regnes disse som såkalte sekundærboliger. Da skal 90 prosent av markedsverdien regnes som formue.

For hytter er tommelfingerregelen 25 prosent, men det gjelder først og fremst nyere hytter. Eldre hytter kan ha en markedsverdi som er mange ganger høyere enn ligningsverdien som påvirker formuestallet i skattelistene.

Bankinnskudd føres opp med 100 prosent av verdien.

Børsnoterte aksjer oppføres til 90 prosent av markedsverdien ved årsskifte for 2017.

For ikke-børsnoterte aksjer er det 90 prosent av selskapets skattemessige verdier som fremkommer i selvangivelsen, og de kan avvike lite eller mye fra virkelig verdi.

SKATT: Dette er summen av all skatt som er betalt i løpet av året, all bruttoskatt, skatt på alminnelig inntekt, formuesskatt og all annen skatt.