Milliardær: – Exit-skatten har ingen innflytelse på om rike eiere flytter eller ei

Regjeringen offentliggjorde forslaget til ny exit-skatt onsdag morgen.

Forslaget innebærer at nye såkalte skatteflyktninger må betale skatt på gevinsten av aksjer opptjent mens de bodde i Norge, selv om aksjene ikke er solgt.

– Dette er en skatt som ikke har noen som helst innflytelse på hvorvidt rike eiere med store verdier i selskaper flytter til Sveits eller ikke. Jeg vil sammenligne denne lovendringen med at det skal være forbudt med tigere på Hardangervidda. Det sier it-gründer og milliardær Jens Rugseth. Han er en av dem som flyttet til Sveits i fjor.

Flytter ikke fordi vi ikke vil betale skatt

Rugseth sier at dette lovforslaget ikke treffer de bedriftseierne som flytter på grunn av formue- og utbytteskatt i det hele tatt.

– De denne loven er problematisk for er potensielt eldre mennesker som er redde for å dø i utlandet, Det er fordi at da vil denne nye loven fungere som en arveskatt, fordi det da forfaller en skatt på 37,8 prosent på verdier som er opptjent, fordi pengene skal overføres til arvinger.

– Vi flytter ikke fordi vi ikke vil betale skatt. Vi flytter fordi kombinasjonen av formuesskattøkningen, utbytteskattøkningen og at rabatten på verdiene, som aksjer og eiendom er blitt kraftig redusert. Konsekvensene av det er at disse skattene tar så uforholdsmessig stor andel av verdiskapningen til bedriftene hvert år. Det er det som er vanskelig, sier Rugseth.

Han mener regjeringen bommer 100 prosent.

– For utenlandske investorer vil det bli helt uaktuelt å flytte til Norge. For unge med skapertrang, så er det en vitaminsprøyte for å flytte ut av landet fortest mulig, sier Rugseth.

Vil stramme inn

– Regjeringen vil sikre at verdier som opparbeides mens man bor i Norge, faktisk blir skattlagt her, og at skatten blir betalt, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Siden november 2022 har utflyttere vært nødt til å betale utflytterskatt. Men betalingen har i praksis vær mulig å utsette på ubestemt tid. Dette fordi en først har måttet betale dersom gevinsten faktisk blir realisert i form av utbytte eller salg.

Regjeringen foreslår nå at utflyttingskatten må betales innen 12 år.

Verdiendringer som har oppstått mens eier har vært bosatt i Norge skal skattlegges.

Alle som flytter fra og med i dag, 20. mars, må betale skatt av denne gevinsten innen 12 år, dersom regjeringen får det som den vil.

– Bare pisk og ingen gulrot

NHO mener regjeringen begynner i feil ende og at det grunnleggende problemet fortsatt ikke er løst:

– Eierbeskatningen i dette landet er for høy og må ned. Regjeringen burde heller se på hvordan de skal få flere til å ville være her og drive virksomhet her. Med dette forslaget blir det bare pisk og ingen gulrot, sier viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie.

Bettina Banoun er partner og skatteadvokat i Wiersholm. Hun sier hun har advart mot en slik ordning.

– I skatteutvalget advarte jeg mot en ordning som innebærer at de som emigrerer blir skattepliktig på utflyttingstidspunktet, selv om skattyter kan velge å innbetale skatten i rater, sier hun til NRK.

– En slik løsning er tvilsom etter EØS-retten og er heller ingen god løsning. En slik regel vil ha innlåsingsvirkninger, og kan gi investorer incentiv til å flytte ut fra Norge før de har opparbeidet seg en formue. Og ingen rike vil flytte til Norge, sier Banoun, som lever av å gi skatteråd til velstående nordmenn.

Utvalgsleder støtter forslaget

Banoun var den eneste av de elleve utvalgsmedlemmene som mente at en innstramming ikke var nødvendig.

Ragnar Torvik, som ledet Skatteutvalget, sier utvalget gikk inn for en ordning som ligner den regjeringen nå ønsker.

– Dette er i tråd med hva Skatteutvalget anbefalte. Vi forholdt oss til 7 år og ikke 12 år, men det viktige her er prinsippet. Dette er en fornuftig endring, sier Torvik til NRK.

– Kan bli prøvd for EFTA-domstolen

Skatteadvokat Anders Heieren, partner i CMS Kluge, er enig med Banouns vurdering.

– Her legger Norge seg på en veldig «aggressiv» forståelse av «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Det er noe helt nytt, Norge har ikke tradisjon for å strekke skattereglene så langt som overhodet mulig, og kanskje lenger enn mulig, sier Heieren til NRK.

– Det er vel ikke usannsynlig at slike nye norske regler en dag vil bli prøvd for EFTA-domstolen. Det ville gitt langt bedre forutsigbarhet om regjeringen kunne avklare slike forslag med ESA før de fremmes, mener han.

Heieren sier regjeringens forslag i stor grad er basert på de prinsippene som gjelder for exit-beskatning hvis et norsk selskap endrer bostedsadresse til et annet land.

– Det er imidlertid ingen EU-dommer om utflytting av personer som er avgjort på et slikt grunnlag, sier han.

ESA kan foreløpig ikke svare på om de skal se på saken. De sier imidlertid at det ikke er gitt at dette er innenfor EØS-retten.

– Det kan være problematisk å innhente skatt fra noen som bor i et annet land, heter det i en uttalelse fra ESA til NRK.

Høyre: – Kan ha utilsiktede konsekvenser

Finanspolitisk talsperson i Høyre, Tina Bru, mener regjeringen har en skattepolitikk som gjør det mindre attraktivt å investere og spare penger i Norge.

– Det er ingen tvil om at de som flytter ut av landet må skatte av realiserte gevinster av verdier opparbeidet i Norge.

– Samtidig er det grunn til å se nærmere på om regjeringens forslag vil ha utilsiktede konsekvenser, blant annet at det kan bidra til at flere gründere flytter ut av landet, at man risikerer dobbeltbeskatning og skattlegging av verdier man ikke lenger har og at selskaper som ellers kunne vært videreført må realiseres, sier Bru.

Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn mener regjeringen har en næringsfiendtlig skattepolitikk.

– For Venstre framstår dette som ren symbolpolitikk, som ikke løser hovedproblemet med regjeringens skattepolitikk: Stadig høyere særskatter på norsk eierskap av bedrifter som skremmer vekk private norske eiere fra å investere i bedrifter Norge, sier Rotevatn.

Frp mener Norge vil tape på dette

Fremskrittspartiet mener regjeringen fører en politikk der du blir ekstra straffet dersom du er norsk bedriftseier.

– Frp er helt enig i at alle bør bidra, men dette er ikke folk som har «stukket fra regningen» som finansminister Vedum påstår. Dette er ansvarlige bedriftseiere som ikke vil tømme selskapene sine for verdier og kutte i arbeidsplasser, for å betale en særnorsk formuesskatt som regjeringen har økt dramatisk, sier stortingsrepresentant og medlem av finanskomiteen, Roy Steffensen i Frp.

– Det hadde vært mye smartere å føre et skattenivå som gjør at de som skaper verdier og arbeidsplasser ikke hadde trengt å vurdere å flytte, men heller betalt en rimelig skattesats i Norge, sier han.

Steffensen mener forslaget bare bidrar til sterkere utflytting.

– Det Vedum nå gjør, vil bare føre til en permanent dårligere situasjon for norske bedriftseiere i forhold til utenlandske eiere, det vil samfunnet til slutt tape på.

SV: – Veldig gledelig

I Politisk kvarter på NRK, der SV-lederen skulle snakke om et annet tema, kom reaksjonen uoppfordret.

– Det er veldig bra og veldig på tide at det kommer en exit-skatt. Jeg må bare få sagt det, siden det var oppe i dag, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

– Da skjønner jeg at flertallet er sikret?

– Vi må se på innretningen og hvordan forslaget er, men at det kommer er veldig gledelig. Vi har etterlyst det lenge, svarer hun.

Rødt er i likhet med SV fornøyd.

– Det er veldig bra at regjeringen endelig får på plass en utflyttingsskatt. Dette vil skape likhet for loven, og alle partier som mener at det ikke bør være lov å stikke fra regningen, bør støtte forslaget, sier Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt.

MDG stemmer i:

– MDG er strålende fornøyd med at regjeringen nå vurderer innføring av en exit-skatt. Det kan bidra til å tette det viktigste hullet for folk som flytter formuer ut av landet for å slippe å betale skatt, sier Lan Marie Berg, finanspolitisk talsperson for MDG.