Flertall for ny modell - skal hindre at pensjonistene taper kjøpekraft

Det er flertall på Stortinget for en ny modell som skal hindre at pensjonistene taper kjøpekraft når ikke lønnsmottakerne gjør det. I tillegg skal pensjonistene få kompensert full ut for tapt kjøpekraft i 2020.

Presskonferanse om pensjonistøkonomi

SV-leder Audun Lysbakken (t.v.), Frp-leder Siv Jensen og Pensjonsforbundets leder Jan Davidsen har samarbeidet tett om en rekke nye pensjonsforslag Stortinget nå tar stilling til. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Nå skal ikke pensjonistene lengre stå igjen som taperne. Vi stopper underreguleringen på 0,75 prosent og sikrer pensjonistene kjøpekraftsøkning, sier Frp-leder Siv Jensen.

– Vi er fornøyd med å ha fått en ny og mer rettferdig regulering, slik at det blir slutt på tapt kjøpekraft for eldre med lave pensjoner, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Kan tape i gode år

I dagens ordning underreguleres pensjonistene med 0,75 prosent sammenlignet med lønnsveksten til arbeidstakere.

Denne modellen skal nå erstattes med et prinsipp der pensjonene blir beregnet ut fra et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

Over tid er det imidlertid ventet at de to modellene slår ut likt.

Den modellen det nå er flertall for, innebærer nemlig at pensjonistene kan komme relativt dårlig ut i år hvor lønnsveksten er høy.

– Det viktige er at de skal ha større forutsigbarhet. Det vi har sett, når lønnsoppgjørene har vært veldig dårlige, er at pensjonistene har blitt tapere år etter år, sier Jensen til NRK.

– Godtar pensjonsforliket

Det som ble lagt fram onsdag, betyr i praksis at Frp og SV er med på pensjonsforliket, med en alternativ reguleringsmodell. Det mener Høyres Heidi Nordby Lunde.

– Jeg er glad for at SV og Frp nå knytter seg opp til pensjonsreformen og nødvendigheten av å ha en fast regulering, for å realisere hovedmålene i reformen, sier hun til NRK.

– Tidligere har de ikke ønsket å ha en reguleringsmodell. Nå endrer vi på den, og de går inn på den.

Lunde sier begge de to modellene innebærer en form for underregulering, hvor man over tid kommer omtrent likt ut.

Ikke forhandlingsrett

Det er ikke flertall for å gi pensjonistene forhandlingsrett, men derimot får de løfte om «økt innflytelse» over sine lønnsoppgjør.

Senterpartiet, Fremskrittspartiet og SV støtter forslaget, men Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud bekrefter at partiet ikke går inn for å gi pensjonistene full forhandlingsrett.

– Vi vil ha en forhandlingsløsning om andre ting enn regulering av pensjon, sier hun til NRK.

Pensjonistenes organisasjoner får heller ikke plass i Teknisk beregningsutvalg (TBU), som hvert år fastsetter lønns- og prisvekst.

Det er samtidig flertall for at trygdeoppgjørene skal legges fram som egen sak for Stortinget i vårsesjonen.

Ikke på EU-nivå

Det er også enighet om å løfte minstepensjonistene, men ikke opp til EUs fattigdomsgrense. Verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet går inn for dette.

– Det er også et flertall på Stortinget som er tydelig på at minstepensjonen må opp, selv om vi er skuffet over at flertallet ikke vil forplikte seg til å løfte de eldre med minst over fattigdomsgrensen, sier Lysbakken.

I dag ligger EUs fattigdomsgrense på knappe 250.000 kroner.

Allerede sist helg ble det klart at regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF har blitt enige med Fremskrittspartiet om pensjon fra første krone. Dette er noe venstresiden lenge har kjempet for.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger