Hopp til innhold

Hundretalls pensjonsmilliarder er innelåst

Pensjonsmilliarder innelåst i fripoliser i livselskapene gir hundretusenvis av nordmenn en garantert, men lav avkastning. Framtidige utbetalinger blir mindre verdt fordi prisene og lønningene stiger raskere.

Mennesker på Karl Johan

Hundretusenvis av nordmenn har opptjente pensjonsrettigheter som taper seg i verdi hvert eneste år. Over halvparten av fripolisene kan ikke flyttes selv om de som eier dem ønsker det.

Foto: NTB

Fripoliser.

Opptjente pensjonsrettigheter som skal bli en del av pensjonen en gang i fremtiden.

Bak det søvndyssende navnet gjemmer det seg imidlertid noe viktig – sparepenger til pensjon som skal gi fremtidige utbetalinger som pensjonist. Fra opptjente garanterte pensjonsrettigheter (se faktaboks).

445 milliarder kroner som er plassert i over 1 million slike fripoliser (se faktaboks). De har en garantert rente som i snitt ofte ligger langt under en god bankrente.

Mange aner trolig ikke engang at de har noen fripolise. Én gang i året får man en kontoutskrift i nettbanken eller postkassen – som det er vanskelig å forstå noe av.

Den garanterte avkastningen er i snitt over 3 prosent, og først ved høyere avkastning kan pensjonsutbetalingene bli større i framtiden. Problemet er at pengene investeres i produkter som vanligvis gir svak avkastning.

Hvis kun garantien oppnås, står utbetalingene på stedet hvil. Dersom meravkastning oppstår, blir deler av pengene bli satt av til et bufferfond hos forvalterne. Dette skal blant annet gå til å dekke garantien også i dårlige år i markedet.

De som leser utskriftene med lupe over mange år, vil se at beløpet for den årlige garanterte utbetalte pensjonen knapt beveger seg oppover over tid.

De siste 10 årene har prisene i samfunnet steget med 35 prosent, ifølge priskalkulatoren til Statistisk sentralbyrå (SSB).

Fripolisene risikerer derfor å tape kjøpekraft hvert eneste år. Både Finans Norge og Pensjonistforbundet hevder at fripolisene taper kjøpekraft hvert år fordi framtidige utbetalinger ikke holder tritt med lønns- og prisveksten i samfunnet.

De siste fem årene har kjøpekraften falt med 51 milliarder kroner, eller 14,9 prosent, ifølge Pensjonstforbundet.

I praksis har pensjonssparingen nærmest blitt en nullgaranti.

Utfordringene knyttet til håndtering av fripoliser er primært et problem for livselskapene. Pensjonskassene forvalter fripoliser med en svært mye høyere aksjeandel, med et snitt på 42 til 43 prosent, og derav med gjennomgående langt bedre regulering av ytelsene enn livselskapene, sier Christer Drevsjø, som er administrerende direktør for Pensjonskasseforeningen.

Pensjonkassene forvalter ifølge Drevsjø anslagsvis 100 av de i underkant av 445 milliardene som forvaltes i fripoliser.

Garanti for dårlig pensjon?

I 2020 økte prisene i samfunnet med kun 1,3 prosent, ifølge SSB.

Selv ikke da ser det ut til at den garanterte årlige utbetalingen fra fripolisene greide å henge med på den generelle prisveksten, viser to konkrete eksempler NRK har sett på.

Garantien er lite verdt og nærmest en garanti for å få en dårlig pensjon, mener mange i bransjen.

– Det har vært veldig vanskelig å forvalte fripoliser i kundenes interesse. Regelverket er en viktig årsak til dette, sier Tone Meldalen, som er fagdirektør for pensjon i Finans Norge.

Tone Meldalen, fagdirektør i Finans Norge

– Fripolisekundene har tapt mye kjøpekraft i mange år, sier Tone Meldalen, fagdirektør i Finans Norge.

Foto: Johan B. Sættem / NRK

Som hovedregel skal pengene ha en garantert årlig avkastning. For å sikre den garanterte avkastningen, investeres mesteparten av pengene i rentepapirer som gir lav, men sikker avkastning. En liten del investeres i aksjer. Du kan lese mer om dette nedenfor.

Finanstilsynet er opptatt av at opptjente rettigheter har et svært sterkt rettsvern i Norge. De peker på at garantien om en årlig avkastning er blitt tolket strengt for å sikre at den framtidige pensjonsutbetalingen ikke blir svekket, og viser til paragraf 97 i Grunnloven.

Det ligger i sakens natur at det må være strengt for at folk skal gi fra seg den rettigheten, sier Runa Kristiane Sæther, som er seksjonssjef for forsikringstilsyn i Finanstilsynet.

Tilsynet viser til at det er en innebygget interessekonflikt mellom selskapene og fripoliseeierne, som gjør at det ikke uten videre er enkelt å endre regelverket.

Runa Kristian Sæther, sjef for seksjon for firsikringstilsyn i Finanstilsynet

– Vi er glade for at problematikken rundt fripoliser tas opp. For det er et viktig tema, sier Runa Kristiane Sæther, seksjonssjef for forsikringstilsyn i Finanstilsynet.

Foto: Johan B. Sættem / NRK

Hundretusenvis av fripoliser er «innelåst»

Regelverket åpner for at man kan gi fra seg garantien – og ta valget om hvordan pengene skal investeres selv.

Da gjøres fripolisen om til en fripolise med investeringsvalg. Kunden tar da selv risikoen – og bestemmer hvordan pengene skal investeres. Mye likt innskuddspensjon i privat sektor.

Men. Kun de 440.000 fripolisene som ligger i DNB, kan omgjøres. De andre selskapene vil ikke ha noe mer å gjøre med fripoliser enn de må.

Årsaken er blant annet et svært kronglete og komplisert regelverk.

Storebrand, Gjensidige og Nordea tilbyr ikke å gjøre om fripoliser til produkter med investeringsvalg. Storebrand gjorde det tidligere, men har sluttet med det.

Ved utgangen av 2023 var 21 milliarder kroner investert i fripoliser med investeringsvalg. Det er i underkant av 5 prosent av den samlede kapitalen.

Stian Revheim, produktspesialist i DNB

– De som har fripoliser som er i 50-årene eller yngre kan gjerne ta en rådgivningssamtale for å se på sannsynligheten for at de kommer bedre ut ved investeringsvalg, sier Stian Revheim, produktspesialist i DNB.

Foto: Stig B. Fiksdal

I DNB har kundene som aktivt har valgt å si fra seg garantien tjent godt på det de siste 10 årene. Forutsatt at de har investert fripolisen med investeringsvalg i en bred global portefølje, sier produktspesialist Stian Revheim.

Avkastningen har i gjennomsnitt vært positiv hvert år, og minst dobbelt så høy som den garanterte hvert eneste år. Og enkelte år opp i tre til fire ganger av det som man har fått på en garantert fripolise i snitt, sier han.

Årsaken er en mye høyere aksjeandel i pensjonssparingen. Samtidig har en betydelig kronesvekkelse det siste tiåret bidratt til avkastningen, ettersom mye av pengene er investert i utlandet.

Les også Har tjent dobbelt så mye på sparing i utlandet

Oksen på Wall Street

Fripoliser med garanti investeres nesten bare i renter

Dersom kunden ikke aktivt har gitt fra seg garantien, vil pengene i praksis nesten utelukkende investeres i rentepapirer og noe eiendom.

I tillegg investeres pengene i en forsvinnende liten aksjeandel, rundt 10 prosent.

Pensjonsselskapene (livselskapene) i praksis plassere pengene med en svært høy andel rentepapirer, og lite aksjer.

Det er nødvendig, dersom selskapene skal være sikre på at de kan oppfylle rentegarantien, som i prinsippet må innfris hvert år. Uten å ta for stor risiko selv, som kan bety at de verste fall må tære på sin egen egenkapital for å oppfylle rentegarantien.

Paradokset er at denne måten å sette sammen porteføljen på er nær det motsatte av det som normalt vil være den finansfaglige anbefalingen ved langsiktig sparing.

Normalt vil den typisk anbefalingen være en forholdsvis høy aksjeandel ved sparing med en tidshorisont over 10 år. Som er tilfellet for mange eiere av fripoliser i 50-årene med mange år igjen til pensjonsalder.

Fra nyttår kom nye regler om bufferfond som skal gi selskapene insentiv til å ta noe høyere risiko i forvaltningen. Hvis forvaltningen går i minus er det bufferen som ryker først.

Les også Aksjesparingen i Norge halvert på tolv år

Oslo Børs

Kun DNB tilbyr investeringsvalg

Selv om DNB er eneste selskap som tilbyr investeringsvalg, er det likevel ikke slik at kunder står i kø for å be om rådgivningssamtaler om produktet.

– I forhold til hvor mange avtaler vi har, er det ganske få som er interessert i det, sier Stian Revheim.

– Når du tenker langsiktig med egne penger, må man være innforstått med at enkelte år kan det gå negativt, men at den totale langsiktige avkastningen vil være positiv. Men den muligheten har man dessverre ikke for kollektive fripoliser, sier han.

– Har det historisk alltid vært lønnsomt å gå over til investeringsvalg, gitt at man har hatt for eksempel 15 år igjen til pensjonsalder?

– Ja, og gitt at du plasserer pengene dine med en bred global eksponering, så har det, sier Revheim.

Utbetalingstidspunktet og utbetalingstiden er lik det som var avtalt i den opprinnelige fripolisen med garanti, ifølge selskapets faktaark om ordningen.

Endringer kan være på vei

Regjeringen har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal i løpet av juni måned komme opp med forslag til endringer i regelverket for fripoliser.

Arbeidsgruppen består at representanter for myndighetene og partene i arbeidslivet.

– Det kan komme forslag der som kan bedre situasjonen og som man kan bli enige om. Men vi vet at det blir utfordrende, sier Runa Kristiane Sæther i Finanstilsynet.

Tilsynet sier at de kun vil foreslå eller støtte forslag som de er sikre på vil være til fordel for kundene.

Saken oppdatert 24.06.2024 klokka 08.10: Utfyllende faktaboks om forvaltning av fripolisene i pensjonskasser, samt sitat fra administrerende direktør Christer Drevsjø i Pensjonskasseforeningen.

AKTUELT NÅ