Siv Jensen om pengebruken i statsbudsjettet: – Vi må holde igjen i gode tider

Mens verdensøkonomien preges av økte spenninger og proteksjonisme, er det fortsatt oppgang i norsk økonomi.

Sysselsettingen har økt, arbeidsledigheten har falt, og veksten i fastlandsøkonomien har fortsatt. Når finansministeren legger frem statsbudsjettet for 2020 på mandag, opplyser hun at det er dette bilde hun tar med seg.

– Utgangspunktet er veldig godt, og da må vi holde igjen sånn at vi ikke svekker konkurranseevnen til bedriftene våre, sier Jensen.

– Hvilke konsekvenser har det for oljepengebruken?

– Nå har jo regjeringen normalisert oljepengebruken gjennom flere år, rett og slett fordi vi har hatt god vekst i mange år. Det må selvfølgelig også prege statsbudjettet for 2020, sier hun.

Les også: Patrick (17) har ME etter blind vold: Kan gå glipp av 60.000 på statsbudsjettet

Grå skyer i horisonten

Ifølge fiannsministeren er budsjettet tilpasset utfordringene som Norge står ovenfor.

– Det er jo helt riktig som statministeren sier, det er skyer på horisonten. Men det er først og fremst forhold vi ikke rår over selv.

Mens Norges Bank satte opp styringsrenten for fjerde gang i år i september, har lavere vekst og usikkerhet knyttet til handelsuroen gjort at andre sentralbanker har gjort det motsatte.

Med en internasjonal økonomi som er preget av handelskonflikt mellom USA og Kina, samt stor usikkerhet knyttet til Brexit, mener Jensen at norsk økonomi så langt ikke har blitt påvirket av den økte spenningen.

– Kanskje med unntak av at det har vært litt større bevegelser i finansmarkedene, og at kronekursen har svekket seg, men det jo også gode nyheter for konkurranseevnen til bedriftene.

Hun legger likevel til grunn at det er gode prognoser for fortsatt vekst i norsk økonomi inn i 2020, og at det i det også ligger et ansvar om å passe på pengebruken.

«Har handlingsrom»

Selv om budsjettet er planlagt for den økonomiske situasjonen som Norge er inne i, er statsminister Erna Solberg tydelig på at det er viktig å være klar på at det internasjonale bilde kan endre seg, og at det kan komme tøffere tider.

Hun viser til at arbeidsledigheten i Sverige øker, det er en lavere økonomisk vekst i Tyskland, det er internasjonal uro og stor usikkerhet knyttet til Brexit.

– Det betyr at vi også må ha en mulighet til å gire opp fremover hvis vi trenger å stimulere mer, fordi veksten kan bli annerledes enn de anslagene vi har.

– Hvis det skulle vise seg at et helt annet omslag i internasjonal økonomi slår ut på norsk økonomi, så har vi jo handlingsrom i Norge til å kunne motvirke det gjennom økt aktivitet fra staten sin side, sier Solberg.

Internasjonal uro

Da NHO la frem sine prognoser for norsk økonomi fram mot 2030, la sjeføkonom Øystein Dørum spesielt vekt på tre utfordringer som norsk økonomi står overfor fremover:

• En aldrende befolkning, som innbærer lavere inntekter til staten, men også økte utgifter.
• Fallende oljeinntekter og lavere etterspørsel etter olje.
• Global uro med økte spenninger og proteksjonisme.

Kortsiktig er det den internasjonale uroen som kan ramme den norske økonomien raskest. I Europa har spesielt Tyskland merket en nedgang i industrien, og man ser en lavere aktivitet i eurosonen.

Som det kommer frem i pengepolitisk rapport fra Norges Bank, kan veksten ute og i Norge bli lavere enn anslått dersom handelskonflikten mellom USA og Kina trappes videre opp, og hvis Storbritannia forlater EU uten en avtale.

«Kan tåle et taktskifte»

Dersom aksjemarkedet og oljefondet skulle falle kraftig, understreker finansministeren at Norge har handlingsrom og buffere som gjør at norsk økonomi kan tåle et omslag i verdensøkonomien.

Jensen peker på at vi har penger på bok, handlingsrom når det kommer til styringsrenta og en fleksibel kronekurs.

– De virkemidlene alene er jo kjempeviktige stabilisatorer for oss i en situasjon hvor det kan skje endringer i verdensøkonomien.