I en tid med svingende oljepris har du sikkert lurt på følgende: Hva betyr endringer i oljeprisen for statens økonomi? Her skal vi forsøke å gi et svar.
Staten tjener penger på olje- og gassvirksomheten på hovedsakelig tre måter:
- Skatter og avgifter fra oljeselskapene
- Direkte eierandeler på sokkelen (SDØE)
- Utbytte fra Equinor (der staten eier 67 prosent av aksjene)
Inntektene fordeler seg omtrent slik:
Petroleum er for tiden en svært lønnsom «business» for staten. Overskuddet, også kjent som «statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten», anslås i Nasjonalbudsjettet for 2019 til å bli 259 milliarder kroner i år. Neste år ventes summen å stige til 286 milliarder kroner.
Så mye koster prisfallet
Inntektene fra petroleumsvirksomheten er åpenbart avhengig av olje og gassprisene. Hvor avhengig, har tallknuserne i byråkratiet regnet på.
Ifølge nasjonalbudsjettet betyr 10 kroner endring i oljeprisen per fat rundt 4,3 milliarder kroner årlig for staten.
Da er det bare å regne videre:
Siden den siste toppen i starten av oktober, har oljeprisen falt med om lag 150 kroner (da har vi tatt hensyn til at dollaren har styrket seg i perioden).
Årseffekten av dette blir da 64,5 milliarder kroner. Dette tilsvarer om lag 5,4 milliarder i måneden eller 177 millioner kroner om dagen.
Denne regneøvelsen er beheftet med en viss usikkerhet. Men den gode nyheten er uansett at dette ikke får noen umiddelbare konsekvenser for driften av staten. Staten er ikke avhengig av oljeinntektene fra dag til dag, men henter oljepengene den trenger fra Oljefondet. Dette er i skrivende stund på over 8300 milliarder kroner, så noen milliarder fra eller til spiller liten rolle på kort sikt.
