Ropstad-saken handler om dårlige holdninger, mener BI-professor

Når en voksen mann oppgir foreldrenes bolig som folkeregistrert adresse handler det mer om dårlige holdninger enn dårlige regler, mener BI-professor Øyvind Kvalnes. KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad «bodde» hjemme til han var 35 år.

Professor ved BI Øyvind Kvalnes

BEKYMRET OVER HOLDNINGER: Professor ved BI Øyvind Kvalnes er bekymret over at politikere bruker smutthull i regelverket.

Foto: Torbjørn Brovold

– For meg er dette et eksempel på smutthullsetikk, sier Kvalnes til NRK.

– Det vil si en etikk hvor vi tenker at «så lenge jeg følger regelverket har jeg mitt på det tørre». Men jeg synes vi bør forvente mer av en ledende politiker enn at han bare følger regelverket. At han også kan bruke sunn fornuft og skjønn.

Kjell Ingolf Ropstad har nytt godt av å ha folkeregistrert adresse hos sine foreldre frem til i fjor, skriver Aftenposten.

Ropstad bodde i Oslo før han ble stortingsrepresentant i 2009.

– Det virker jo veldig urimelig at en voksen mann i en ledende stilling fremdeles har bostedsadresse hjemme hos mor og far, sier Kvalnes.

Ropstad er lei seg

Først i november i fjor, da Ropstad var 35 år, statsråd og etablert med kone og barn, meldte han flytting fra foreldrenes bolig.

Da hadde Ropstad i ti år hatt betalt pendlerbolig for seg og familien. Han fikk også gratis hjemreise og flere skattefordeler.

– Jeg er lei meg for denne saken. Vi som politikere forvalter innbyggernes tillit og da skal vi gjøre ting på en skikkelig måte. Så jeg har forståelse for at folk reagerer på dette, sa Ropstad til NRK i formiddag.

Hvorfor var du folkeregistrert hos foreldrene dine når du bodde i Oslo med kone og barn?

– Det har utgangspunkt i at jeg flytta til Oslo som student. Men også når du er stortingsrepresentant så har du den adressen du hadde når du ble valgt inn. Det var bakgrunnen for det, sier Ropstad.

Samtidig som familien Ropstad bodde i stortingsboligen i Oslo, leide de ut sitt eget rekkehus i Lillestrøm.

Statsminister Erna Solberg mener Ropstad har handlet innenfor regelverket, men at det likevel ikke er uproblematisk.

– Vi politikere må være varsomme med å bruke ordninger på en måte som de egentlig ikke er tiltenkt for, sa Solberg til NRK.

– Tøyet strikken til egen fordel

Dag Einar Thorsen

TØYER STRIKKEN: Førsteamanuensis Dag Einar Thorsen mener regelverket må strammes inn.

Foto: Stian K Sande

Førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst Norge Dag Einar Thorsen mener Ropstads handlinger rimer dårlig med at han som folkevalgt politiker skal være et forbilde, og at de som lager lovene også har et moralsk ansvar for å følge intensjonen i regelverket.

– Selv om han ikke har gjort noe galt eller brutt noen regler så har han likevel tøyet strikken lengst mulig til egen fordel, sier statsviteren.

Thorsen mener regelverket på Stortinget må strammes inn slik at de ikke blir så lett for politikere å utnytte det.

Ropstad forklarer at han var usikker på regelverket da han ble innvalgt på Stortinget og var åpen om situasjonen overfor Stortingets boligkontor.

– Dersom presidentskapet på Stortinget vil se på regelverket, så er ikke det meg i mot. Jeg er opptatt av at vi som politikere selvsagt må følge de regler som gjelder, sier Ropstad til NRK.

Øyvind Kvalnes mener at problemet ikke er dårlige regler, men dårlige holdninger.

– Det er måten vi bruker regler på som skaper et holdningsproblem. Da får vi mer smutthullsetikk, når ledende personer i norsk offentlighet går i front og viser at de tenker på den måten.

Unntak i loven

Professor emeritus ved Handelshøgskolen BI Ole Gjems-Onstad mener at Ropstad kan ha holdt seg innenfor regelverket.

Han mener det er tankevekkende at regelverket åpner for liten bruk av stedet man er folkeregistrert siden dette kan gi stortingsrepresesentanter og statsråder så store økonomiske fordeler.

I Lov om folkeregistrering paragraf 5.4 står det at unntak for folkeregisterloven gjelder for «medlemmer av regjeringen og Stortinget, statssekretærer og politiske rådgivere i departementetet og ved statsministerens kontor».

– Det ser ut til at det Ropstad har gjort i samsvar med ordlyden i paragraf 5.4., som man må si stiller virkelig små krav for å kunne være folkeregistrert i hjemkommunen, sier Gjems-Onstad til NRK.

Også for studenter er det frivillig å endre folkeregistrert adresse, ifølge Skatteetaten. Ropstad flyttet til Oslo i 2005 da han skulle studere juss.

– Det står ikke engang at man skal ha et rom som ikke brukes av andre mens man ikke er der, det skal bare være sånn at man kan bruke det når man er i kommunen. Og de fleste foreldre vil jo sørge for at et barn som kommer hjem får en seng å sove i eller et rom å være på, sier han.

Gjems-Onstad mener loven gir muligheter for store økonomiske fordeler og at reglene kan utnyttes på en måte som vanlige folk vil oppleve som misbruk.

– I mange år har det vært sterk kritikk mot de privilegiepregede pensjonene for statsråder og stortingspresentanter. Det er ikke lett å forstå at man da beholder et regelverk om folkeregistrering som kan gi det samme inntrykk av privilegier. Man lager andre regler for seg selv enn for andre.

– Dette er særlig paradoksalt siden vi etter hvert har fått en politisk debatt som er veldig moraliserende, ikke minst rundt økonomiske fordeler og økonomiske forskjeller, sier professoren.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger