Havområdet, som er dobbelt så stort som Portugal, inneholder store fiske- og naturresurser. Nå frykter miljøvernerne et oljekappløp, mens næringslivet gnir seg i hendene.
- Les:
Røkke kan ta alt
En av de store vinnerne i denne kampen kan nok en gang bli Kjell Inge Røkke og hans Aker som er tungt inne i selskaper som driver stort innen olje, gass og fisk.
På det norsk-russiske næringsseminaret mandag var sjefen i Kjell Inge Røkkes børsnoterte investeringsselskap, Øyvind Eriksen, en av fem norske toppledere som fikk møte Russlands president ansikt til ansikt.
Han representer selskaper som Aker Solution, Aker Drilling, Aker Seafoods, og Aker Clean Carbon. I tillegg eier Aker 40 prosent av Det norske oljeselskap, som leter etter olje på norsk sokkel.
– For Aker bidrar avklaringen til forutsigbarhet om de geografiske grensene både for vår fiskevirksomhet og for vår olje- og gassvirksomhet i nordområdene, sier Eriksen til Dagens Næringsliv.
Tre fire ganger Sjtokman
Ingen vet enda hvor mye havbunnen i området rommer, men de fleste tror olje- og gassforekomstene er store og vil bety mye for Norge i framtiden.
- Les:
- Les:
– Hvis geologene har rett kan det være ganske store ressurser i områdene. Da vil det bety at norsk utvinning av olje og gass vil kunne øke, sier Professor i petroleumsøkonomi, Øystein Noreng.
Kart med delelinjen i Barentshavet.
Foto: NRK Russerne gjennomførte seismiske undersøkelser i det omstridte området tidlig på 80-tallet. Fedinskij-feltet, som russerne kaller området, kan skjule tre-fire ganger så mye gass som russiske Sjtokmanfeltet, ifølge russiske geologer.
Det kan ha vært en av grunnene til at Russland satt seg ned ved
i Oslo denne uken.
- Les:
Ønsket fortgang
– Russland kan ha
fordi de ser seg nødt til å utvikle nye olje- og gassfelt før de blir erstattet av fornybare energikilder, sier seniorforsker og nordområdeekspert Willy Østreng til NRK.no.
Avtalen skapte stor internasjonal oppmerksomhet og ble nevnt i
og amerikanske avisene, her hjemme fryder næringslivet seg.
– Det å ha fått en avklart grenselinje mellom Norge og Russland, gjør at vi kan starte en trygg kartlegging og utnyttelse av ressurser i et særdeles viktig område, sier administrerende direktør John G. Bernander i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
– Løft for Øst-Finnmark
– Det har vært vanskelig å håndtere uavklarte grenser i et område der det er stor sannsynlighet for å finne naturressurser til utnyttelse. Derfor er det bra at vi har fått dette på plass, sier Høyres Erna Solberg.
- Les:
Høyre-lederen mener at arbeidet med å kartlegge havbunnen og et eventuelt potensial for olje- og gassvirksomhet nå kan begynne.
– Jeg tror det over tid vil bli et stort løft for Øst-Finnmark og en spennende utvikling for hele området, sier Solberg.
Frykter for miljøet
Miljøvernere på sin side frykter at enigheten om delelinjen med Russland nå vil øke presset på oljeutvinning i sårbare områder i Polhavet og Barentshavet. I tillegg til den pågående debatten rundt Lofoten og Vesterålen.
– Jeg frykter selvfølgelig at dette vil være med på å føre til økte utslipp av klimagasser i tida framover, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.
Naturvernforbundet har lenge jobbet mot at de verdifulle nordområdene skal åpnes opp for oljeindustrien, og advarer mot et «oljebonanza» i nord.
– Det er en tragedie for nordområdene at mens isen smelter og naturen trues av økt temperatur, ser det ut til at den norske regjeringen først og fremst er opptatt av å få hentet opp enda mer klimaødeleggende olje og gass, mener Haltbrekken.
Leder i Natur og Ungdom, Ola Skaalvik Elvevoll, sier de er spente på å se hva som skjer videre.
– Dette er en mulighet for Norge å gå foran og si at det ikke handler om oljevirksomhet, men forvaltning av en av verdens mest sårbare havområder, sier han.
