Hopp til innhold

Rødt krever svar om omstridt overvåkningssystem

Regjeringen har åpnet for at Etterretningstjenesten kan pålegge tele- og nettselskapene å gi dem kopi av all datakommunikasjon som krysser grensen til Norge. Nå krever Rødt svar fra forsvarsministeren.

Etterretningstjenestens hovedkvarter på Lutvann i Oslo

E-tjenestens oppgave er å følge med på trusler mot Norge fra utlandet. Hovedkvarteret ligger på Lutvann i Oslo.

Foto: Forsvaret

Rødts leder Bjørnar Moxnes sier partiet nå vil stille tre skriftlige spørsmål til forsvarsministeren som han må svare på i løpet av en uke.

Bjørnar Moxnes møtte Jonas Gahr Støre til samtaler

Rødts leder Bjørnar Moxnes krever svar fra forsvarsministeren.

Foto: Cicilie S. Andersen / Cicilie S. Andersen

Vi ønsker å komme til bunns i det. For det første om Den europeiske menneskerettskonvensjonen har endret seg siden denne paragrafen i etterretningsloven ble lagt på is høsten 2021?, spør Moxnes.

Han sier regjeringen ikke har gjort noen ny rettslig vurdering før de nå åpner for dette.

NRK har tidligere fortalt at regjeringen i starten av denne måneden åpnet for at Etterretningstjenesten kan prøve ut et system som kan fange opp store mengder informasjon om norske borgere.

Det skjer samtidig som blant annet spørsmålet om systemet bryter med Norges menneskerettslige forpliktelser, fortsatt er ute på høring. Høringsfristen er 27. september.

Det fikk en av kritikerne, foreningen Tekna, til å spørre om høringen er en skinnprosess.

– Ikke forsvarlig

Dette viser et hastverk som ikke holder tritt med den demokratiske behandlingen og også vurderingen opp mot de menneskerettslige sidene av denne typen masseovervåkning av alle nordmenns kommunikasjon, sier Rødt-leder Moxnes.

Vi mener at det ikke er forsvarlig og at de må vente til Stortinget har fattet vedtak og til rettssituasjonen også er avklart.

Rødt vil også ha svar på om E-tjenesten har startet overvåkning av nordmenns kommunikasjon og om det er noen begrensning på hvor mange nordmenn som kan overvåkes og hvor lenge E-tjenestens test-prosjekt kan pågå.

I instruksen som ble vedtatt av regjeringen 2. september står det nemlig at sjefen for Etterretningstjenesten kan pålegge tele- og nettselskapene å speile og gjøre tilgjengelig reelle kommunikasjonsstrømmer, med det formål å gjennomføre testinnhenting og testanalyser av trafikk i nett og tjenester.

E-tjenesten kan altså pålegge selskapene å gi dem en kopi av all datakommunikasjon som krysser grensen til Norge.

Forsvarsministeren: Er lovlig

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier til NRK at Norge ikke er godt nok rustet til å forsvare seg mot trusler som spionasje, sabotasje, terrorplanlegging og cyberoperasjoner.

Han mener Norge står i en alvorlig trusselsituasjon, og at det derfor er viktig å få et slikt system på plass.

– Vi er et digitalt samfunn. Det er veldig mye bra med det, men det finnes aktører som bruker det digitale rom, som ikke vil oss vel. Vi kan ikke ha et analogt forsvar i en digital verden.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Gram forteller at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har vurdert at denne type virksomhet er lovlig og at den ikke lar seg erstatte med andre virkemidler, hvis man skal ha et effektivt grenseforsvar mot digitale trusler.

– Hvor treffsikkert er det å samle inn så mye informasjon for å bruke en bitte liten del av det?

– Det blir samlet inn mye informasjon, men det er ikke slik at etterretningen har fri tilgang til disse opplysningene og kan bruke dem som de vil. Tvert imot. Det er lagt på plass et veldig strengt rammeverk, sier Gram.

Selskapene var skeptiske

NRK har spurt Telenor og Telia om de har begynt å dele kommunikasjonsdata med E-tjenesten.

Nei, vi har ikke begynt med det. Vi er fortsatt i dialog med Forsvarsdepartementet om den praktiske implementeringen av tilretteleggingsplikten, svarer kommunikasjonssjef Ellen Cecilie Scheen i Telia i en e-post til NRK.

Begge selskapene viser til sine høringssvar da hele den nye loven for Etterretningstjenesten var ute på høring i 2019.

Telia skrev da at forslaget vil utgjøre et sterkt inngrep i borgernes rett til et privatliv:

«Tiltaket vil innebære at informasjon om norske borgeres kommunikasjon, også i mange tilfeller seg imellom, lagres for å ivareta etterretningstjenestenes behov, og innebærer i så måte et prinsipielt skifte. Våre hemmelige tjenester vil kunne få tilgang til opplysninger om norske borgere, helt løsrevet fra en konkret mistanke.»

Telia mente det ikke var tilstrekkelig dokumenter at tiltaket er absolutt nødvendig å innføre for å beskytte borgernes trygghet.

Telenor skrev i sitt høringssvar at norske borgere og virksomheter sin hverdagskommunikasjon seg imellom, på e-post, sosiale medier, meldings- og kommunikasjonstjenester ofte vil passere Norges grense og derfor vil bli fanget opp.

«Lovforslaget pålegger aktører innenfor elektronisk kommunikasjon å tilrettelegge for at all grensepasserende kommunikasjon blir kopiert til E-tjenesten. Telenor anser at høringsnotatet mangler synliggjøring og vurdering av blant annet konsekvenser og forholdsmessigheten av det faktum at hoveddelen av dette volumet i realiteten er norske borgeres og virksomheters innbyrdes kommunikasjon.»

Koster over en milliard

En av hovedbegrunnelsene for å innføre såkalt «tilrettelagt innhenting» er at Norge i dag ikke er rustet til å avdekke og avverge de mest avanserte truslene i det digitale rom, skrev regjeringen i instruksen 2. september.

Det står også at forsinkelser i prosjektutviklingen vil øke prosjektrisikoen og være vesentlig fordyrende for prosjektet. Til nå er kostnadsrammen på over en milliard kroner.

Regjeringen må forholde seg til menneskerettighetene. Masseovervåkning av innbyggerne i en stat blir alltid begrunnet med de gode hensikter. Men det er en grunn til at man bør være varsom med det, sier Rødt-leder Moxnes.

Dette er svært omstridt fordi det handler om personvernet og retten til privatliv.

MDG er også kritiske

Arild Hermstad, Byråd for Miljø- og Samferdsel i Oslo (MDG).

Arild Hermstad er fungerende partileder i MDG.

Foto: NRK

Miljøpartiet De Grønne er skeptiske både til forslaget og at det åpnes for testing før høringsfristen har gått ut.

Det åpner jo opp for masseovervåkning av norske borgere. Det er uforholdsmessig og krenker folks rett til privatliv. Det er vi imot, sier fungerende partileder i MDG, Arild Hermstad.

Hvorfor er det et problem at man ikke venter til man har fått inn høringssvarene?

Det er jo demokratiet vårt og det er viktig at vi lytter til de innspillene som kommer. Det er mange eksempler på høringsprosesser som har ført til at man har skrotet forslag. Regjeringen må gjøre dette i rett rekkefølge og ha respekt for demokratiet.

MDG mener budskapet fra regjeringen er urovekkende når de vil teste dette ut på forhånd og gjøre alt klart før høringsfristen har gått ut.

Vi er enige om at det er en farlig sikkerhetssituasjon i Europa, men det er ikke sikkert at dette hjelper noe særlig for å minske den risikoen som vi står i og da bør man ikke begynne å teste dette ut før høringsfristen er gått ut, sier Hermstad.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger