– Når vi ser tilbakemeldingene fra kommunene som er med, så ser vi at dette er veien å gå, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) til NRK.
Michaelsen har tatt turen til Luranetunet bo- og behandlingssenter i Os kommune i Hordaland for å lekke en nyhet fra statsbudsjettet for neste år, nemlig denne:
Forsøket der staten kontrollerer – og tar regninga for – omsorgstjenestene i kommunene, skal utvides fra seks til tolv kommuner.
– Vi ser de gode resultatene. Eldre mennesker blir mye bedre involvert i sin egen situasjon på sykehjem. De som jobber i sektoren ser at samhandlingen blir mye bedre for å gi de eldre et godt tilbud, sier Michaelsen.
Fremskrittspartiet har i mange år tatt til orde for å la staten – ikke kommunen – ta ansvaret for eldreomsorgen i kommunene. Ideen er at dette skal gjøre noe med de store forskjellene i eldreomsorgen rundt om i landet.
Kritikerne mener dette vil bli unødvendig byråkratisk og ikke minst dyrt. Det opprinnelige forsøket, som startet i 2016, fikk blandet mottakelse.
Omstridt forsøksordning
På Stortinget er Frp temmelig alene om å ønske statlig eldreomsorg. Før hun ble statsminister, gikk Høyre-leder Erna Solberg hardt ut mot idéen i 2013. Etter valgseieren gikk Høyre så motvillig med på et forsøk der statlig eldreomsorg skulle prøves ut i praksis. To modeller skulle testes ut (se faktaboks). 20 kommuner skulle få lov til å være med.
Det gikk ikke helt etter planen. Av over 400 kommuner var det bare 18 som søkte. Så trakk den ene kommunen etter den andre seg. Selv Frp-styrte kommuner sa nei etter å ha tenkt seg om. Til slutt sto man igjen med bare seks.
Og det til tross for at kommunene fikk ekstra penger for å være med.
Kommunenes egen organisasjon, KS, kalte det et blindspor. Arbeiderpartiet kalte forsøket et politisk mageplask. Aftenposten slaktet ordningen på lederplass. Selv Frp-veteran Carl I. Hagen kalte prosjektet «håpløst».
Men Fremskrittspartiet har fortsatt troen.
HÅND I HÅND: Beboere ved Luranetunet bo- og omsorgssenter deltar i allsang.
Foto: Christian Lura / NRKPopulært hos dem som er med
Til tross for knallhard kritikk ser prosjektet ut til å være godt likt av kommunene som ikke trakk seg.
Da NRK i fjor høst sjekket med flere av kommunene som er med i prøveordningen, var tilbakemeldingene gjennomgående gode. Mange av dem som var skeptiske på forhånd, og fryktet statlig overstyring, hadde snudd. Tilbakemeldingene var blant annet:
- Mer treffsikker bruk av tjenester
- Faglig utvikling
- Tryggere økonomi
Også en offisiell evaluering gjort av forsøksordningen trakk fram liknende effekter.
Men om selve tjenestene var blitt bedre som følge av modellen, kunne ikke evalueringen si noe om. Dermed fikk både tilhengerne og kritikerne noe å løfte fram fra evalueringen.
Eldreminister Michaelsen tror de positive tilbakemeldingene vil gjøre forsøksordningen langt mer populær nå enn den var i første runde.
– Jeg har allerede fått masse henvendelser fra kommuner som spør om når de kan søke, sier hun.
Arbeiderpartiet: – Kan gjøres mye bedre.
Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet, er ikke overbevist om at gode tilbakemeldinger betyr at ordningen faktisk er god.
Hun mener den gode responsen først og fremst skyldes at forsøkskommunene fikk ekstra penger, og at disse kunne vært brukt smartere.
– Det er mye byråkrati, det er få kommuner, og man kan ikke påvise at tjenestene blir bedre i disse kommunene enn i andre kommuner som prioriterer eldreomsorg, sier Kjerkol til NRK.
– Så hvorfor tror du de få kommunene har vært så fornøyde med dette systemet?
– Jeg tror de er fornøyd med å få mer penger til tjenestene sine og at de ansatte har vært fornøyde med å få en faglig utvikling. Det kan vi få til uten et sånt byråkratikrevende prosjekt, og vi kan få det til i alle landets kommuner.
Arbeiderpartiet har selv foreslått et løft på tre milliarder kroner til eldreomsorgen i alle landets kommuner. Men da uten at staten har siste ordet for hvordan pengene skal brukes.
