– Situasjonen for norske fremmedkrigere er uoversiktlig

Mye har skjedd siden ordet «fremmedkriger» ble kåret til årets ord i 2014.

IS har i løpet av de siste tre årene mistet mye av makten, der de nå er beseiret i både Mosul og Raqqa.

Rundt 100 norske kvinner og menn, reiste i årene etter 2012 til Syria og Irak i troen på terrororganisasjonen. Nå viser en oppdatering fra PST at rundt 40 av disse er som sunket i jorden.

– Det er usikkert hva som har skjedd med dem. Situasjonen har vært uoversiktlig de siste månedene ettersom IS har tapt flere områder. Vår største frykt er at de kommer tilbake for å gjennomføre voldelige handlinger uten at vi er klar over det, sier seniorrådgiver i PST Martin Berntsen til NRK.

• Iraks statsminister erklærer siger over terrorgruppen IS i Mosul

Vanskelig å komme tilbake

Berntsen legger til at flere kan være døde, men at de også har opplevd at personer har kommet tilbake. Samtidig er dette vanskelig.

– Det vi har sett gjennom det siste halvåret, er at svært få har kommet tilbake til Norge. Dette har vi god oversikt over. Det er en stor utfordring å komme seg ut av Syria og gjennom Europa, men vi kan heller ikke utelukke at det kan skje, sier Berntsen.

Ekstremistforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule, støtter Berntsen i at returen ikke er en enkel reise.

– Norge er et lite samfunn, og det er derfor vanskelig «å gå under radaren». Spesielt vanskelig er det for dem som har mistet eller gitt fra seg identitetspapirer. Å få falske papirer og smuglerhjelp helt til Norge er veldig dyrt, sier han.

Gule understreker at det er flere steder fremmedkrigerne kan tenkes å reise til. Både Tyrkia, Malaysia, Filippinene, Afghanistan, Jemen og Egypt, mener han er aktuelle områder.

– Det interessante er at de smuglernettverkene som hjalp fremmedkrigere inn i særlig Syria, nå brukes på samme måte til å få dem ut igjen, sier Gule.

• – Syria-krigen har gjort meg til et bedre menneske
• ​Forlot krigen for kjærligheten

Straffeloven tilpasset fremmedkrigere

Men skulle disse fremmedkrigerne komme tilbake, møter de et mer skjerpet straffeklima enn fra noen år tilbake.

I løpet av bare de siste to årene, er to nye lover introdusert med spesiell vekt på fremmedkrigere.

– Den ene går på deltakelse i en terrororganisasjon og kom i 2013. Den andre kom i fjor sommer og er rettet mot deltakelse i militærvirksomhet generelt. Så det betyr at en som vender hjem fra Syria, med stor sannsynlighet vil bli møtt av politiet på flyplassen. Her er strafferammen på seks år, sier Sofie Høgestøl.

Høgestøl har stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter og er en av forfatterne bak boken «Fremmedkrigere».

Gjennom forskningsarbeidet syns hun det er interessant å se på hvordan loven har endret seg fra 2007.

– Da vurderte myndighetene å innføre en deltakelsesforbrytelse, men konkluderte med at norsk strafferamme skulle knyttes til konkrete handlinger og ikke deltakelse i en organisasjon. Da skulle det foreligge god begrunnelse. Her ser vi en endring etter hvordan loven ble endret i fjor, hvor vi nettopp kriminaliserte væpnede grupper i utlandet, sier Høgestøl.

• Dansk fremmedkriger fratatt statsborgerskapet

Frykter fremmedfrykten

Tidligere denne måneden uttalte den britiske forsvarsministeren Gavin Williamson at fremmedkrigere bør tilintetgjøres, og ikke bør få returnere til hjemlandet.

– Det at en såpass offentlig person sier dette, forteller mye om frykten i en den europeiske land. Det har en symbolsk kraft som kan bygge opp radikalisering og få folk til å føle seg dårligere integrert i landet, sier Høgestøl.

Det er nettopp en slik utvikling Siri Høyem Kristiansen mener er uheldig.

Hun har mastergrad i rehabilitering og jobber som vernepleier. Gjennom arbeidet sitt har hun møtt en håndfull norske fremmedkrigere som nå sitter i norsk fengsel, og fulgt deres rettssaker.

– Det går an å snakke med dem. Frykten for hva de kan komme til å gjøre, preger oss i måten vi tenker om dem på. De blir så fremmedgjort at det blir vanskelig å se menneskene i dem, sier Kristiansen.

Hun forteller hun er blitt stilt flere stereotypiske spørsmål gjennom arbeidet på grunnlag av at hun er kvinne - som for eksempel om de vil ta henne i hånden og om hun må dekke seg til for dem.

– Jeg har blitt møtt på en høflig og åpen måte, og til og med blitt servert mat. Jeg tror på å møte hverandre med en empatisk holdning. Dette skaper dialog og tillit. Den norske modellen fokuserer på rehabilitering. De blir straffet, men skal også ut igjen. Norge er her i en heldigere stilt situasjon enn flere andre land, sier hun.

Det er litt over 30 personer som er kommer tilbake til Norge fra PSTs statistikk.

Martin Berntsen fra PST, sier det er individuelt hvem de eventuelt holder et øye med etter sonet straff.

– I Norge er det såpass få som soner disse straffene, så sånn sett er det lett å følge dem opp. Det er individuelt hvem vi holder et øye med når de slipper ut, men vi jobber tett med kriminalomsorgen og politiet, sier Berntsen.

• Syria-forhandlinger i Genève med Russland i førersetet

En fremmedkriger som nabo?

Men å «akseptere» en tidligere fremmedkriger er kanskje lettere sagt enn gjort.

Dette er jo mennesker som har knyttet seg til en organisasjon som driver med død og fordervelse. Er vi som samfunn klare til å ta imot dem og få dem som nabo?

– Ut ifra dem jeg har møtt er jeg ikke bekymret. Men vi har nok en lang vei å gå i det sosiale rommet for rehabilitering. Jeg tror måten vi snakker og skriver om temaet på, har en påvirkning på samfunnet generelt, sier Kristiansen.

Ekstremistforsker Lars Gule mener det enda er tidlig å kunne konkludere med hvordan samfunnet vil reagere på dette.

– Vi har for så vidt en god og lang tradisjon for at folk som har sonet ferdig kan finne sin plass i samfunnet igjen. Men når det gjelder terror er det enda for nytt til å kunne si noe konkret, sier han.

Men noe Gule og Kristiansen enes om, er at god rehabilitering er viktig også av sikkerhetsgrunner.

– Noen av disse «monsterbildene» er et problem, fordi det kan støte fremmedkrigerne ut av samfunnet. Finner de ikke en plass her, vil den ekstreme virkelighetsoppfatningen deres vedvare, og de kan knytte seg til nye, ekstreme nettverk, sier Gule.

– Flere jeg har snakket med sier at kontaktene de tidligere hadde som ikke er fra terrornettverk, ikke vil ha mer med dem å gjøre fordi de er redde for hva andre folk vil tenke om dem, i tillegg til at PST vil etterforske dem, legger Kristiansen til.