Hopp til innhold

PST henlegger Nødnett-saken

Politiets sikkerhetstjeneste har funnet en rekke brudd på sikkerhetsloven i Nødnett-saken. Likevel velger PST å henlegge saken.

nødnett

IKKE STRAFF: Mange brudd på sikkerhetsloven i Nødnettsaken, men PST velger likevel å henlegge saken.

Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Politiets Sikkerhetstjeneste har etterforsket Nødnettet og underleverandørene siden februar.

Etterforskningen skjedde etter at NRK avslørte at deler av IT-systemet til Nødnettet i flere måneder hadde vært driftet fra India, uten at IT-arbeiderne var sikkerhetsklarerte eller autoriserte.

PST har funnet en rekke brudd på sikkerhetsloven i Nødnett-saken. Aktørene har ikke fulgt sikkerhetsloven, slik de er pålagt.

Aktørene er Broadnet, Motorola og Direktoratet for Nødkommunikasjon.

Men til tross for lovbruddene vil PST ikke bruke mer tid på saken.

Benedicte Bjørnland, PST-sjef

FANT LOVBRUDD: Lovteksten er ikke tydelig på hva som er straffbart når Sikkerhetsloven brytes, er beskjeden fra PST-sjef Benedicte Bjørnland.

Foto: Christine Svendsen / NRK

– Selv om vi fant flere lovbrudd så er ikke Sikkerhetsloven klar nok på hva som er straffbart, sier PST-sjef Bente Bjørnland til NRK.

PST mangler hjemmelsgrunnlag

Nødnett regnes for å være kritisk infrastruktur.

Politi, ambulanse, brannvesen og sykehusene er blant viktige samfunnsfunksjoner som er avhengige av at Nødnettet fungerer. Nødnettet skal sørge for rask kommunikasjon ved blant annet store ulykker, naturkatastrofer, politiutrykninger og terroraksjoner. Det norske nødnettet er regnet for å være kritisk infrastruktur og er helt sentralt for rikets sikkerhet.

Avvik gjelder blant annet svakheter i den generelle sikkerhetsforståelsen hos flere aktører knyttet til nødnettet.

PST

Sikkerhetsloven sier at Nødnettet skal driftes i Norge, av personell som både er sikkerhetsklarerte og autoriserte. Noe som altså ikke var tilfelle her.

PST skriver i en melding dette om etterforskningen:

«Etterforskingen har avdekket flere avvik fra sikkerhetslovens krav. Avvik gjelder blant annet svakheter i den generelle sikkerhetsforståelsen hos flere aktører knyttet til nødnettet. Det er likevel ikke avdekket klare, straffbelagte lovovertredelser. Hjemmelsgrunnlaget for å kunne ilegge straff etter sikkerhetsloven med forskrifter er uklart.»

Broadnets driftsdirektør Torbjørn G. Krøvel

LETTET: Torbjørn Krøvel i Broadnet sier at de ansatte er lettet over at ingen straffeforfølges i Nødnettsaken.

Foto: NRK

Les også: NSM frykter at ondsinnede kan utnytte hullene i Nødnettet

Uklare råd fra sikkerhetsmyndighetene

Tidligere i dag ble det kjent at Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet har funnet flere lovbrudd og ilegger Broadnett bøter. Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) er ennå ikke ferdige med sin granskning, men kommunikasjonsdirektør Mona Strøm Arnøy bekrefter at de har funnet brudd på sikkerhetsloven hos Motorola og Direktoratet for Nødkommunikasjon.

PST skriver at henleggelsen ikke innebærer en frifinnelse av aktørene i saken.

«Henleggelsen innebærer ingen konstatering av straffeskyld hos noen aktør, men heller ingen konstatering av at Broadnet eller andre aktuelle aktører har opptrådt i tråd med sikkerhetslovens krav. Tvert i mot synes det klart at ansvarlige myndigheter og aktører må ta grep for å sikre at skjermingsverdige objekter beskyttes slik de skal i henhold til loven.»

Les også: Bøter til Broadnett i Nødnettsaken

Broadnetts direktør Torbjørn Krøvel er lettet over PSTs henleggelse.

– PST bekrefter det Broadnet har sagt i prosessen; veiledningen om hvordan sikkerhetsloven skal forstås og implementeres har ikke vært tydelig nok, sier Krøvel.

Broadnet påpeker også at PST i sin henleggelse skriver at de har funnet avvik fra sikkerhetslovens krav, men at selskapet alene ikke kan holdes ansvarlig for dette.

–Til tross for et titalls veiledningsmøter har vi ikke har fått veiledning som ga tilstrekkelig klarhet i hvordan loven skulle etterleves. Dette er også noe av det vi forsøker å ha en dialog med Nkom i kjølvannet av deres vedtak, sier Krøvel.

PST legger til grunn at tilsynsmyndighetene NSM og Nkom i den videre oppfølgingen kan gi pålegg knyttet til drift og at Nkom også kan ilegge gebyr.

AKTUELT NÅ