Kravet kommer som et resultat av en granskning gjennomført etter NRKs avsløring om at Nødnettet i lang tid ble driftet fra India. Men Nasjonal Sikkerhetsmyndighet er svært ordknapp når det gjelder granskningen av Nødnettet og dets underleverandører.
– Det vi kan konstatere er at det har vært brudd på sikkerhetsloven med flere alvorlige avvik, sier avdelingsdirektør Vigdis Grønhaug i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM).
NRK avslørte i februar hvordan indiske IT-arbeidere hos underleverandøren Broadnet over lang tid hadde driftet datalinjene til det samfunnskritiske Nødnettet fra India. Dette skjedde helt i strid med avtaler og regelverk, og uten at IT-arbeiderne var sikkerhetsklarert eller hadde nødvendig autorisasjon.
Sikkerhetsloven fastslår at det samfunnskritiske Nødnettet skal driftes fra Norge. NRK har tidligere fortalt at nettet i hele 14 måneder hadde vært driftet fra India,.
Nødetatene er helt avhengig av Nødnettet ved ulykker og alvorlige hendelser og terroraksjoner.
Underleverandøren Broadnet har overfor NRK benektet at det har foregått lovbrudd, men nå fastslår Nasjonal Sikkerhetsmyndighet altså at det har vært alvorlige brudd på sikkerhetsloven hos underleverandørene til Nødnett.
Broadnets ledelse vil ikke kommentere saken overfor NRK. Heller ikke Motorola vil kommentere saken.
Nå krever sikkerhetsmyndighetene at alle sikkerhetshull og avvik i Nødnettet må rettes opp så fort som mulig.
Les også : Underleverandør nekter for lovbrudd
BRUDD PÅ SIKKERHETSLOVEN: Direktør i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Vigdis Grønhaug sier det har vært alvorlige brudd på Sikkerhetsloven i Nødnett-saken og krever at det ryddes opp.
Foto: Anne Cecilie Remen / NRKTidkrevende granskning
Siden februar har Nasjonal Sikkerhetsmyndighet jobbet med å endevende IT-systemet til Nødnett . De har gransket hvilke arbeidsoppgaver som driftes hos ulike underleverandører i Norge og hva som har vært driftet fra India. Det beskrives som et krevende arbeid, med mye dokumentasjon, komplisert teknologi og mange intervjuer med et vell av personer i ulike organisasjoner.
Selv om myndighetene nå innrømmer at det har vært lovbrudd, er de tilbakeholdne med å fortelle hva de har funnet av lovbrudd og avvik i Nødnettet, annet enn at driften var outsourcet til utlandet.
– Vi kan dessverre ikke gå inn på hva sårbarheten innebærer og hvilke avvik vi har funnet før dette er rettet opp, sier avdelingsdirektør Vigdis Grønhaug i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.
– Hvorfor ikke ?
–Tilsynsrapporten beskriver sårbarheter som vi ikke ønsker skal bli kjent. Dersom vi er åpne om hva sårbarheten handler om, så kan det utnyttes av andre som ikke har gode hensikter, sier Grønhaug til NRK.
Holde sårbarhet skjult
– Betyr dette at helsevesen, politi og brannvesen ikke kan være trygge på at Nødnettet virker slik det skal?
– Så lenge vi ikke forteller hva sårbarheten dreier seg om , så kan de være det, understreker Grønhaug.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har siden i våres overtatt ansvaret for Nødnettet fra Direktoratet for Nødkommunikasjon, og har frist til 1. september på å svare Nasjonal Sikkerhetsmyndighet om
.
Ledelsen i Direktoratet for samfunnsberedskap og beredskap er svært ordknapp om saken.
– Vi går grundig gjennom rapporten fra NSM og kommer med svar og nødvendige tiltak innen fristen, sier direktør Cecilie Daae i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har fått rapporten fra NSM. PST etterforske Nødnett-saken, men har ennå ikke konkludert om saken får rettslige konsekvenser.
Les også: Et alvorlig tillitsbrudd
Les også: En varslet skandale
