PST: Id-feiringen kan være et symbolmål for høyreekstreme

Den muslimske id-feiringen, som starter denne uken, er et viktig symbolmål for høyreekstreme, advarer PST. De påpeker samtidig at det ikke foreligger noen spesifikk terrortrussel per nå.

Angrep mot moské i Bærum.

ANGREP MOSKE I 2019: Dagen før id-feiringen i fjor skjøt Philip Manshaus (22) seg gjennom nødutgangen for å komme inn i Al-Noor-moskeen. Terroristen planla imidlertid å angripe på id-markeringens første dag. Da ville langt flere personer vært til stede.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Det kommer frem i en ny trusselvurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste.

Torsdag kveld starter den muslimske høytiden id al-adha.

I fjor ble høytiden preget av terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum. Dagen før id-markeringen angrep terroristen Philip Manshaus (22) moskeen, men hans opprinnelige plan var å angripe i selve høytiden.

Domsavsigelse mot Philip Manshaus

DØMT: Philip Manshaus (22) er dømt til 21 års forvaring for drapet på stesøsteren og angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum.

Foto: Håkon Mosvold Larsen

Nå går Politiets sikkerhetstjeneste ut med en ny trusselvurdering i forbindelse med årets feiring, som varer fra i morgen til mandag neste uke.

PST vurderer at høytiden kan være et symbolmål for høyreekstreme. I tillegg vil et stort antall muslimer være samlet.

– Denne kombinasjonen kan påvirke en potensiell høyreekstrem terroraktør til å planlegge et angrep i løpet av høytidsdagene, heter det i vurderingen.

Ingen konkrete trusler mot høytiden i år

I trusselvurderingen skriver sikkerhetstjenesten at moskeer og andre steder der mange muslimer samles kan være mulige mål.

PST mener at et eventuelt angrep vil bli utført av én person, og at det trolig vil skje med skytevåpen, eksplosiver eller kjøretøy.

Seksjonssjef i PST, Hanne Blomberg, sier det i utgangspunktet er ingen trusler mot feiringen i år.

– Det foreligger ingen konkrete trusler mot ID-feiringen, men ID-feiringen kan i seg selv utgjøre et symbolmål før høyreekstreme, og feiringen vil også samle mange mennesker på et sted, sier hun.

Hanne Blomberg

INGEN KONKRET TRUSSEL: Seksjonssjef i PST, Hanne Blomberg, sier det foreligger ingen konkrete trusler mot feiringen, men at det kan være et potensielt mål.

Foto: Wilhelm Sverdvik / NRK

Terrortrusselen i Norge er fortsatt moderat, men PST ser likevel en negativ utvikling blant høyreekstreme.

Det siste året har flere norske høyreekstreme kommet med støtteerklæringen etter terrorangrep fra andre høyreekstreme.

Brenton Tarrant, den siktede etter moskéterroren i Christchurch på New Zealand fjor, endrer forklaring og erkjenner nå straffskyld for 51 drap, 40 drapsforsøk og for terror, opplyser politiet.

ANGREP MOSKE I NEW ZEALAND: Høyreekstreme Brenton Tarrant drepte 51 personer i forbindelse med terrorangrepet mot to moskeer på New Zealand i 2019. Tarrants ugjerning har inspirert flere, blant annet norske Philip Manshaus.

Foto: Mark Mitchell / AP

Moskeer kan ta kontakt med det lokale politiet som har ansvaret for sikkerheten hvis de er bekymret, sier Blomberg.

– Også vil vi oppfordre muslimer i Norge til å feire den høytiden som vi nå går inn i med glede.

Hun legger til at moskeene selv må vurdere om det er behov for ekstra sikkerhetstiltak.

Kritikk for sen informasjon

PST fikk nylig kritikk av utvalget som har evaluert PST og politiets håndtering av hendelsen i Bærum.

Bakgrunnen for kritikken var at PST seks uker før angrepet hadde oppjustert terrortrusselen fra høyreekstreme fra «lite sannsynlig» til «mulig». Dette var ikke kommunisert til moskeer eller offentligheten, til tross for at samlingssteder for muslimer var et av de mest sannsynlige terrormålene.

I rapporten skriver utvalget at det hadde vært «naturlig og hensiktsmessig om PST hadde utarbeidet og videreformidlet en egen trusselvurdering knyttet til markeringen».

Blomberg sier PST kommer ut med trusselvurderingen på grunn av kritikken.

– Vi tar kritikken innover oss, og vi ønsker å være så åpne vi kan med trusselbildet i Norge.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger