Proteststorm stanser jakt på sangfugler

Miljødirektoratet snur og trekker forslaget om å åpne for jakt på måltrost og svarttrost. – Vi har fått utrolig mye kjeft, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Måltrost

PROTESTSTORM: Nesten alle som har svar på høringsforslaget om å åpne for jakt på måltrost (bildet) og svarttrost, har vært negative.

Foto: Phil McIver CC BY-SA 2.0 via Wikimedia Commons

I programmet «Torp» møtte Miljødirektoratets sjef Ellen Hambro for å forsvare og forklare hvorfor det ble foreslått jakt på sangfugler, ulv og kongeørn, hvorfor det er lurt å tillate elsykler i naturen og hvordan et det går an å forsvare å dumpe 250 millioner tonn gruveslam i en norsk fjord.

– Dette er spørsmål som vekker de sterkeste følelsene i befolkningen. Nesten uansett hva vi gjør, får vi kjeft, forklarer Hambro.

1. Sangfugler

Ingen i Miljødirektoratet hadde forutsett hvor kraftige reaksjonene skulle bli på forslaget om å tillate jakt på måltrost og svarttrost.

– Forslaget vakte enorm oppmerksomhet. De nesten entydig negative reaksjoner på høringsrunden, gjør at vi vil ta dette ut av Jaktforskriften, sier Hambro.

Hun sier at grunnen til at direktoratet foreslo å åpne for denne gamle jaktformen igjen, var at de mener det er et høstbart overskudd å hente her, i motsetning til rypejakten som de foreslo å begrense sterkt.

Ellen Hambro, miljødirektør i Miljødirektoratet hos Torp

Etter voldsomme protester snur Miljødirektoratet og trekker forslaget om jakt på måltrost og svarttrost.

2. Ulvejakten

I løpet av vinteren er det foreslått å felle 47 av 68 norske ulver. Reaksjonene har vært voldsomme. Både fra Norge og fra utlandet har protestene strømmet inn. Hambo sier direktoratets oppgave er å avveie motstridende interesser.

– 47 av 68 er veldig mange. Skal dere utrydde ulven?

– Nei, vi skal ikke utrydde ulven. Stortinget har satt et bestandsmål. Sammen med de regionale rovviltnemndene forsøker vi å komme nærmest mulig dette tallet. Vi har internasjonale forpliktelser om å ta vare på rovdyra, men vi må heller ikke glemme hvor forferdelig det er å finne beitedyra sine ihjelbitt.

– Er det troverdig at ulven tar 30 000 sauer i sesongen? Da måtte jo ulven spise sau hele døgnet?

– Vi har tall som tyder på at 100 000 sauer dør på beite hvert år. 20 prosent tas av rovdyr. Ulven tar 1500–1600 av dem.

Ellen Hambro, miljødirektør i Miljødirektoratet hos Torp

Omfanget av ulvejakta er en avveining melom flere hensyn, sier miljødirektør Ellen Hambro.

3. Ørnejakt

Miljødirektøren er forberedt på at det vil komme sterke negative reaksjoner, særlig fra utlandet, på at Norge åpner for jakt på kongeørn.

– Kongeørnen er jo ikonisk. Vi frarådet slik jakt, men Stortinget mente at det var forsvarlig med et toårig prøveprosjekt med ørnejakt på Fosenhalvøya og i Troms siden bestandsmålet på 850 til 1200 kongeørnpar er nådd.

Ellen Hambro, miljødirektør i Miljødirektoratet hos Torp

Stortinget åpnet for jakt på kongeørn mot miljødirektør Ellen Hambros råd.

4. Elsykkel

Miljødirektoratet har også fått mye pepper for å ville tillate bruk av elsykkel på turveier i skog og mark, på steder der det er forbud mot motorisert ferdsel.

– Her har vi forsøkt å avveie ulike hensyn. Vi vil gjerne at flere skal få være ute og nyte norsk natur. Vi mener elektriske sykler bør kunne brukes på turveier med en fartsgrense på 25 kilometer i timen.

Ellen Hambro, miljødirektør i Miljødirektoratet hos Torp

Miljødirektør Ellen Hambro vil tillate bruk av elsykkel i naturen.

5. Snøskuter

Nok en vanskelig sak med mye kjeft og sterke følelser er spørsmålet om å tillate fornøyelseskjøring med snøskuter.

– Stortinget har bestemt at kommunene kan åpne egne løyper for fritidskjøring med snøskuter. Det har 10 kommuner gjort. Vår oppgave er å føre tilsyn med at motorisert ferdsel i utmark følger reglene.

Ellen Hambro, miljødirektør i Miljødirektoratet hos Torp

Miljødirektør Ellen Hambro sier bare 10 kommuner har åpnet for fritidskjøring på snøskuter.

6. Gruveslam

Mange har lurt på hvordan Miljødirektoratet kunne si ja til deponering av 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden, etter først å ha sagt nei.

– Da vi vurderer gruvedriften etter forurensningsloven ble vårt svar nei. Men dette er jo ikke et miljøtiltak. Det vil gi 170 lokale arbeidsplasser. Da er det vår oppgave å avveie fordeler og ulemper. Det meste som skal dumpes er stein fra gruvedriften. Ja, havbunnen vil dø mens dumpingen pågår. Men det hadde også være negative konsekvenser av et landdeponi. Se for deg en tre kilometer lang og 150 meter høy steinås. Vårt råd ble å si ja til sjødeponi med strenge begrensninger, sier Ellen Hambro.

Ellen Hambro, miljødirektør i Miljødirektoratet hos Torp

Miljødirektør Ellen Hambro forsvarer ja-et til utslipp i Førdefjorden.

  • Se hele programmet her: «Torp»
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger