I dagene og ukene etter at terroren hadde rammet USA den 11. september 2001, satte etterretnings- og sikkerhetstjenester over hele verden inn kreftene sine for å finne svar – og unngå nye angrep.
I Norge innebar dette blant annet at PSTs forløper, Politiets overvåkingstjeneste (POT), innkalte norske muslimer til samtaler.
Møtene foregikk blant annet på hotellet Oslo Plaza midt i sentrum av hovedstaden.
– Samtalen begynte med at de ønsket vi skulle treffes på kafeen på Oslo Plaza. De sa at diskusjonen muligens kunne bli tatt videre litt høyere opp i etasjene senere, forteller Sadik Nasser til NRK.
Sadik Nasser hadde, og har fortsatt, småfly som hobby.
Foto: PrivatHan var én av flere som opplevde at politiet tok kontakt med et ønske om å prate i tiden etter 11. september.
«Hvorfor meg?»
Nasser er norsk-libaneser med utdanning fra USA. I 2001 hadde han bodd over ti år i Norge. Han jobbet med IT og var småflypilot på hobbybasis.
Selv hadde han ikke noe imot å bidra til at sikkerheten i Norge ble ivaretatt, men han følte seg likevel mistenkeliggjort.
– Man fikk jo rett og slett beskjed: «Du vet jo, Sadik, hva som har skjedd i det siste, så vi må snu hver eneste stein». Det målet kan ingen med sunn fornuft være mot. Likevel, akkurat der og da, spurte jeg meg selv: Hvorfor meg, hvorfor var jeg valgt ut for å være her?
Nasser hadde tatt med seg en båndopptaker i møtet med POT. NRK fikk tilgang til opptak fra den i forbindelse med en radioreportasje i 2001, og presenterer deler av dem her::
Hadde ikke kontroll
– Jeg tror ikke det var noen som hadde kontroll, sier stabssjef Erik Haugland i PST til NRK.
Han snakker om tiden like etter terrorangrepet 11. september. I 2001 jobbet Haugland selv i POT med innhenting av informasjon fra ulike personer, i rollen som kildefører.
Erik Haugland er nå stabssjef i PST. I 2001 jobbet han med menneskelige kilder i Politiets overvåkingstjeneste (POT).
Foto: Mohammed Alayoubi / NRKHan mener ingen sikkerhets- eller etterretningstjenester kunne si at de var sikre på at ingenting mer skulle skje i dagene rett etter angrepet mot USA.
Haugland forklarer at overvåkingspolitiet den gangen hadde mye mindre fokus på terrorisme enn i dag. POT hadde i større grad rettet seg mot etterretning. Tjenesten var preget av den kalde krigen.
Det var noe av bakgrunnen for at de etter terrorangrepet mot USA måtte begynne å snakke med folk for å skaffe seg bedre oversikt, forklarer han.
Samtaler med titalls muslimer
Det er første gang PST bekrefter at overvåkingspolitiet (POT) innkalte muslimer til samtaler i kjølvannet av 11. september.
– I den situasjonen vi var i, med det fokuset vi hadde hatt, hadde vi lite kontakt med og tilgang til informasjon fra islamistiske miljøer. Vi famla nok, som mange andre av våre søstertjenester, med å identifisere hvem vi skulle snakke med, sier Erik Haugland.
Ifølge ham var målet å samle informasjon og kunnskap. Det var derfor de forsøkte å gjøre samtalene utenfor politikontorene.
– Det ble gjort et forsøk med et utvalg personer som man skulle ha frivillige samtaler med på nøytral grunn. Så valgte man da å finne steder som ble opplevd som nøytral grunn, forklarer Haugland, og fortsetter:
– Det å kalle folk inn til politihuset på Grønland, og ta heisen opp til øverste etasje bak en dør med kodelås, kan nok oppleves voldsomt når hensikten er en frivillig samtale, og et ønske om bistand.
POT hadde slike samtaler med noen titalls personer, ifølge PSTs stabssjef.
– Hvor hadde dere samtaler?
– På den tiden der, som nå, er hotellrom ofte brukt. Enten det er vanlige hotellrom eller konferanserom. Det kommer helt an på hva som er ledig og hva som er egnet for forholdet. Så da bestilte vi hotellrom, sier Haugland.
Han bekrefter at Oslo Plaza var et av flere hoteller som ble brukt til den type samtaler som Sadik Nasser ble kalt inn til.
Hør sterke historier om 11. september i podkasten Krig og fred:
«Ber du fem ganger om dagen?»
For Nasser virket det ikke som det var så veldig frivillig å stille opp. Derfor ba han om at alt ble gjennomført så ryddig som mulig. Samtalen ble flyttet til politihuset og han fikk ha med seg en støttespiller.
Likevel opplevde han det ikke bare som «en hyggelig prat», minnes han i dag. Han følte at han ble mistenkeliggjort fordi han var muslim.
Sadik Nasser forteller at opplevelsen har påvirket ham, men han har ikke gitt opp hobbyen sin.
Foto: Privat– Damen spurte meg: «Anser du deg selv som en islamist eller en ekstremist?». Da svarte jeg med et spørsmål: «Hva definerer du som en ekstremist?». Svaret hennes måtte jeg le av, hun sa: «Ber du fem ganger om dagen?», forteller Nasser.
Norsk-libaneseren mener at de som gjennomførte samtalene manglet kunnskap. Han opplevde hele situasjonen som belastende.
– For min del er jeg ikke plaget av å gjøre Norge sikrere. Jeg har vært plaget av prosessen hvor de tråkker på absolutt alt det som er fornuftig. At man har ulike rettigheter og blir dratt inn på teppet på den måten. Og det hadde selvfølgelig negative konsekvenser, en bølgeeffekt, sier Nasser i dag.
I samtalen med POT forsøkte han å få vite om han var under oppsyn, men det ville de ikke svare på. Det kommer fram av lydopptakene fra møtet:
Sadik Nasser forteller at han i ettertid også følte seg mistenkeliggjort av andre som fikk høre at han hadde vært i samtaler med POT. Men han fikk også støtte fra kolleger og venner, understreker han.
– Da har vi gjort en dårlig jobb
Dagens stabssjef i PST forteller at det ikke bare var muslimer POT den gangen hadde samtaler med.
Haugland forteller at de i dag er opptatt av å få et godt forhold til de som bidrar med informasjon.
Overvåkingstjenesten snakket med en rekke folk for å forsøke å danne seg et bilde. Blant annet ville de finne ut om noen hadde hørt om personer som støttet ideologiene bak terroren i USA. Derfor var det mange de snakket med som de ikke hadde noen mistanke mot, understreker Haugland.
Likevel erkjenner han at det at noen fikk problemer med omgivelsene sine i ettertid, vitner om at POT kunne ha gjennomført samtalene på en bedre måte.
– Da tenker jeg at vi har gjort en dårlig jobb. Det er et viktig prinsipp for oss at når vi gjennomfører frivillige samtaler med mennesker, så skal vi gå inn samtalen med ett mål for øye: Å etterlate et så godt inntrykk at folk har lyst til å snakke med oss igjen, sier Haugland.
- Les også:
