– Vi vet at de som står bak har vært inne på webserver til de politiske partiene. Det vil si at de har hatt tilgang til e-poster, sier avdelingsdirektør Hans Christian Pretorius.
Han sier det er fremmede stater som ønsker denne type informasjon.
Det er fra før kjent at Arbeiderpartiets stortingsgruppe ble hacket før jul. Da anklaget PST russiske myndigheter for å stå bak.
I følge Pretorius har ikke informasjonen hackerne hentet ut blitt brukt for å forsøke å påvirke politiske prosesser.
Valgkamp med «valgbrosjyre»
Sikkerhetsmyndighetene har gått bredt ut for å kurse alle politikere før valgkampen setter igang. Det har de aldri gjort tidligere.
– Er politikere flinke til å tenke sikkerhet?
– Noen er nok det, men andre har ikke tenkt gjennom at de kan være et mål for hackerangrep. Det er derfor vi henvender oss til alle politikere.
Sammen med PST og E-tjenesten har de også laget en «valgbrosjyre»:
– Der gir vi gode råd til dem som stiller til valg om tiltak rundt falske e-poster, hvordan de skal forholde seg til sosiale medier og informerer dem om at de kan være interessante for noen som ønsker å påvirke, sier Pretorius.
Les også: USA kaster ut russiske diplomater
En trend å spre informasjonen
Bakteppet er presidentvalget i USA og Frankrike, hvor informasjon har blitt stjålet og publisert for å forsøke å påvirke utfallet av valgene.
Pretorius sier det internasjonale trenden er viktig for de tiltakene de nå setter igang i Norge.
– Det er lett å skjønne at presidentvalgene i USA og Frankrike er svært viktige for fremmede makter. Men hvor viktig for dem er det om landets neste statsminister heter Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg?
– Det skal jeg ikke mene noe om. Det er bred enighet om de lange linjene i norsk forsvars- og utenrikspolitikk. Så det er ikke nødvendigvis slik at det å flytte på noen velgere får det store politiske utslaget, sier Pretorius.
Han mener de ikke overdriver farene:
– Risikobildet i Norge er lavt, men vi må være føre var, mener han.
Les også: Hackere vil lage politisk bråk