Tirsdag bekreftet det internasjonale antidopingbyrået Wada at uvedkommende hadde kommet seg inn i en av databasene deres.
Samtidig kunne man på en egen nettside lese detaljer om helsen og medikamentene til fire amerikanske toppidrettsutøvere.
– Det er umulig å ikke tenke at dette er en del av en større informasjonsoperasjon. Alle sporene peker mot Russland, som har mye å tjene på at Wada skades og mister tillit, sier seniorrådgiver Bjarte Malmedal hos NorSIS.
Malmedal har erfaring fra arbeid med cybersikkerhet i det norske forsvaret, og mener datainnbrudd der informasjonen slippes offentlig er veldig interessant.
– I fagmiljøene har det ofte vært fokus på spionasje. Dette viser at disse angrepene også kan brukes i påvirkningsoperasjoner, sier Malmedal.
– Folk har snakket om hvordan hacking kan slå ut demninger, men her er det faktisk snakk om å påvirke hvordan verden fungerer. Det er veldig stort, sier han.
Ny utvikling
Dette er heller ikke den eneste lekkasjen av dette slaget i det siste.
– Vi har sett over tid, og senest tidligere i år med hackingen av demokratenes partiorganisasjon, hvordan hacking kan bli brukt for å forstyrre politiske prosesser, sier Niels Nagelhus Schia ved Nupi.
Han leder Nupis forskningsprogram innenfor cybersikkerhet, og forsker på tematikk som ligger i skjæringspunktet mellom cybersikkerhet, digitalisering og internasjonal politikk. Nå ser han en utvikling der selve lekkasjene også er en del av cyberkonfliktene.
– Er det nytt?
– Ja, det som er nytt er at informasjonen blir brukt av utenlandske aktører for å påvirke valgkampen i et demokratisk land, svarer forskeren og understreker at hackingen av demokratenes nettverk er blitt koblet til Russland.
– Samtidig som Russland er utestengt
Ifølge Reuters skal amerikanske myndigheter etterforske om det kan være en russisk hevnaksjon.
Når noen har fått tak i helseinformasjon om idrettsutøvere viser det en annen type sårbarhet enn angrep mot infrastruktur i samfunnet.
– Det er uklart hva hensikten er, men det skjer samtidig som at russiske utøvere er blitt utestengt eller truet med utestengelse, sier Schia.
– Har man sikret seg godt nok for systemer som ikke regnes som kritisk infrastruktur?
– Det er nok slik at den teknologiske utviklingen har gått så fort at bevisstheten rundt faren for angrep henger etter.
- Les også:
- Les også: