– Politi og forsvar må samarbeide mer for å beskytte Norge mot terror

Forsvaret og politiet tok sammen kontroll over havneområdet i Harstad i natt. Oppdraget i antiterrorøvelsen som ble holdt ville vært umulig å gjennomføre for politiet uten hjelp av soldater.

– Det sier seg vel seg at med den kompetansen som soldatene har innenfor feltet, betyr deres deltagelse veldig mye, sier innsatsleder Thor Kristensen i Midtre Hålogaland politidistrikt.

Etter sommerens terrorangrep er det mange som nå spør om politiet og forsvaret bør trappe opp samarbeidet.

– Ikke godt nok samarbeid

Forsvarets sjefer er klare, de vil brukes til å bekjempe terror mot Norge.

– Jeg synes vi må se på om vi er fornøyd med slik som vi har det i dag. Og om vi kan gjøre det bedre og vi kan få mer effekt igjen for den investeringen vi gjør, da synes jeg kanskje vi bør ta de grepene, sier sjef for 2. bataljon, Håkon Warø.

Han innrømmer at beredskapen ikke er så god som man ønsker på en rekke områder.

– På enkelte områder er beredskapen god nok, mens det er grunn til å trekke den slutningen at beredskapen ikke er sånn som vi ønsker på andre områder, sier stabssjefen.

Nye retningslinjer

Politiet ønsker nye og klare retningslinjer fra politikerne om samarbeidet med forsvaret. Terror kan ramme Norge igjen.

– Ja, etter sommerens hendelser tror jeg alle har tatt det inn over seg at det er viktig at vi har en god beredskap i hele samfunnet, da snakker i om totalforsvaret som består både av politi og av militære styrker, sier stabssjef Magne Hugo Nilsen i Midtre Hålogaland politidistrikt.

– Etter mitt syn synes jeg forsvaret og politiet bør øke samarbeidet seg imellom, avslutter han.

22. juli gjorde henne mer bevisst

Laila Gustavsen (Ap) er medlem i Stortingets forsvarskomite. Hun sier at hun før 22. juli ikke var så opptatt av beredskapssituasjonen i Norge. Datteren hennes er fortsatt på Sunnaas sykehus etter at hun ble alvorlig skadd på Utøya.

Gustavsen mener det er åpenbart at Norge har stilt for dårlige krav til operasjonell beredskap.

– Nå er vi inne i en selvransakelsestid. Jeg var nok selv for lite opptatt av hva slags operasjonell beredskap vi har og hvordan det fungerte. 22. juli gjorde at jeg er blitt mer bevisst, sier Gustavsen.

Bruk av militære mannskaper har vært omstrid i Norge i fredstid. Da forsvarets beltevogner fjernet demonstranter under Alta-aksjonen vakte det sterke reaksjoner. Gustavsen sier hun vet at balansegangen er vanskelig.

– Jeg mener forsvaret har mye å bidra med, også i fredstid. Terrorangrep utvisker jo på en måte noen av grensene mellom krig og fred, sier hun.

På sin blogg skriver Gustavsen at forsvarets ressurser må kunne brukes bedre enn de ble 22. juli.

– Vi må ta en viktig politisk debatt fremover om hva som er en god nok beredskap, legger hun til.

Mye å hente på tettere samarbeid

Justisminister Knut Storberget (Ap) sier det er aktuelt å knytte forsvaret nærmere den sivile beredskapet.

– Vi har mye å hente ved å få et tettere og nærere samarbeid mellom politi og forsvaret, sier han til NRK.

Han ser klart at det kan bli et problem om man går for langt i et slikt samarbeid.

– Men når vi ser den kompetansen som forsvaret innehar, både på analyse og forebygging, men også ute administrativ og operasjonell støtte til politiet. Og når vi ser mannskapsmulighetene og transportstøttekapasiteten man kan gi i viktige situasjoner, så er jeg overbevist om at vi har mye å hente på økt samarbeid. Det er allerede et tett samarbeid, som bare blir tettere og tettere, sier justisministeren.

– Men er det ikke berdre å heller styrke politiet?

– Jeg tror vi må gjøre slik vi har gjort de siste årene, nemlig å introdusere et tette samarbeid mellom etatene, men samtidig styrke politiet. Hver av dem har klart definerte oppgave. Men når det virkelig er krise, krenker vi ikke noen prinsipper, men drar nytte på hverandres kompetanse, sier Storberget.

Han sier klart at det er politiet som skal ha kommandoen når militæret brukes i sivile oppdrag, enten det er terror eller naturkatastrofer.

– Vi har klare innstrukser på dette området, sier Storberget.