Denne familien vil tape 15.000 i året på statsbudsjettets brillekutt

Leverposteiskiver og makaroni går ned på høykant hos den brillefine brødregjengen NRK treffer hjemme i stua, etter barnehage og skole. Familien er en av mange barnefamilier det såkalte brillekuttet i statsbudsjettet vil svi ekstra hos.

Et av de mest kontroversielle kuttene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 var nemlig innstrammingen i støtten til barnebriller. Kuttet fikk mye kritikk og har blant annet ført til kampanjen #labarnse i sosiale medier.

For å konkretisere hva innstrammingen vil bety for familier har NRK hentet ut familien Sammut sine utgifter til briller fra optikeren de bruker.

Tallene viser at familien med de nye maksgrensene ville ha tapt 15.000 kroner det siste året, dersom de hadde vært gjeldende i dag.

Til felles har brødregjengen NRK treffer at de er sterkt overlangsynte, sjeler og er avhengige av briller. De har alle en styrke på mellom 9,5 og ti på ett eller flere øyne.

Regjeringen har sagt at de vil gjøre unntak i brillekuttet når det gjelder barn med særskilte behov. Det er fortsatt uklart hvilke barn som havner i denne gruppen, men det vil slik NRK forstår ikke gjelde barna i familien Sammut.

– Har selv dekket 100.000 opp gjennom

Mamma Maria Junttila Sammut bekrefter at det blir noen skifter av innfatning, glass og reparasjoner i løpet av ett år.

– Briller er virkelig kostbart, så dagens ordning har vært helt fantastisk. Guttene må få leke og klatre i trær som andre barn, så det blir fort riper og knekte briller.

– Hvordan vil dette kuttet i statsbudsjettet påvirke dere?

– Det vil påvirke oss med tusenvis av kroner mer i året på briller. Minstemann på fire har i hvert fall to brilleskift i året, sier Sammut.

Selv med dagens støtteordning har brillebruken vært kostbar for familien. Utenom støtten fra det offentlige har brillebruken kostet familien rundt 100.000 kroner, siden tvillingene på 10 år fikk briller for åtte år siden.

– De eldste startet med briller da de var 2,5 år. De 100. 000 har gått til innfatninger og annet utstyr, som solbeskyttelse eller kontaktlinser.

Øyeleger: Like viktig som medisiner på blå resept

Vibeke Dons Wankel i Øyelegeforeningen er bekymret for hvordan de nye økonomiske rammene vil påvirke barns helse.

– Briller til barn under 8 år er like viktig som medisiner på blå resept, sier Wankel, som selv er øyelege og uttaler seg på vegne av øyelegeforeningen.

Wankel forteller hun og andre øyeleger allerede i dag opplever at foreldre ikke kommer til kontroller, fordi de frykter barna trenger nye, dyre briller.

– De har ikke råd, og dermed får vi ikke behandlet barna så riktig som mulig.

Tilskuddet til brilleinnfatning er i dag på 475 kroner. De letteste og ofte anbefalte brilleinnfatningene til små barn ligger på nærmere 2000 kroner.

I overkant av 2000 kroner vil kun dekke det ene brilleglasset, opplyser Wankel.

– Hva blir konsekvensen for barna som ikke får brillene de trenger?

– Syn er ikke noe man har, syn er noe som trenes opp, og det må man gjøre i barnealder, hovedsakelig frem til barnet er 8 år. Hvis ikke, så kan de få varig nedsatt syn og samsyn. Godt syn på begge øyne er viktig for barnets motoriske utviklingen og prestasjoner i skolen. Vi vet også at nedsatt syn på ett øye øker faren for å skade synet på det andre gode øyet, sier Wankel.

Optikerforeningen: – Kuttet er usosialt

Også generalsekretær i Norges Optikerforbund Hans Torvald Haugo er kritisk til kuttet i støtteordningen. Han peker på at de rimelige brillene, ofte ikke er tilpasset barn i lek.

– Hvis vi går på lavprisprodukter, så skjønner alle at vi ender opp med store, tunge, tjukke briller som barn ikke vil bruke, og da får du heller ikke den behandlingen barnet trenger.

– En tung brille på et lite barnehode er vonde å ha på, og for et aktivt barn blir den lite funksjonell. Så barnebriller bør vi tenke på at skal passe for barn i lek og ikke nødvendigvis passe til samfunnets ønske om lav pris, sier Haugo.

Han forteller at familier med barn som bruker briller vil få en betydelig merkostnad i familieøkonomien fremover.

– Dette kuttet er usosialt. Det mest uheldige med disse nye satsene er at det slå mest uheldig ut for dem med størst behov. Jo høyere brillestyrke du har, eller jo mer komplisert synsfeil du har, jo større behov har du for å bruke briller og de brillene vil være de dyre brillene.

• Les også: Optikerforbundet: – Nav ba oss fjerne artikkel om brillestøtte

Trer i kraft 1. mars

NRK har bedt Arbeids- og sosialdepartementet et intervju og sendt over en rekke spørsmål og tallene som kommer frem i denne saken. Svaret vi fikk på e-post var følgende:

– Enkelte barn og familier på denne ordningen fyller vilkårene for briller også etter ordningen «Hjelpemidler til synshemmede». Disse flyttes over på sistnevnte støtteordning, og får dermed dekket utgifter til briller som før, skriver statssekretær Guro Angell Gimse.

• Les også: Vil gjere unntak i brillestøtta til barn

Verdens helseorganisasjon definerer at en synshemming foreligger når beste øye har en synsskarphet under 33 prosent med beste brille- eller kontaktlinsekorreksjon.

– Vi kan ikke utelukke at et fåtall barn med særskilte behov under ordningen briller til barn/ungdom under 18 år, har nødvendige utgifter til briller som overstiger de foreslåtte satsene. Departementet vil derfor, når de nye reglene trer i kraft 1. mars 2020, sørge for at også disse barna får dekket sine behov for briller, skriver Gimse videre.

Barn med særskilte behov er definert som barn som trenger spesiell hjelp for å utvikle seg. Barna i familien NRK har truffet vil ikke gå innunder denne ordningen.

Innføringen av faste satser fra 1. mars 2020 er anslått å gi en innsparing på 122 millioner kroner i 2020.