– Det er for lite forankring i folkevalgte organ når det gjelder inngripende tiltak. Å stenge landet, for første gang siden 2. verdenskrig, ble gjort uten at det var en sak i Stortinget, sier saksordfører Kjersti Toppe fra Senterpartiet.
Torsdag stemmer Stortinget over et privat lovforslag fra tre SV-representanter om å begrense regjeringens makt etter smittevernloven.
Ap, Sp og Frp sikrer flertall for å tvinge regjeringen til å «foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har levert sin rapport».
Kommisjonen skal levere rapporten i mars 2021.
Karl Johans gate er folketom 19. mars 2020, få dager etter at Regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene siden krigen.
Foto: Truls Alnes Antonsen– Demokratisk underskudd
Smittevernlovens paragraf 4.1 gir Helsedirektoratet og lokale kommunestyrer myndigheten til å stenge skoler og barnehager, barer, restauranter, treningssentre og frisørsalonger.
Smitteverntiltakene har preget hverdagen til folk over hele Norge, men tiltakene er ifølge Toppe for dårlig forankret.
– Loven har et demokratisk underskudd, og er ikke tilpasset en langvarig krise. Fremdeles er det uklare ansvarsforhold mellom Helsedepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Men det er det demokratiske underskuddet som er aller viktigst.
Hun viser til at det formelt er Helsedirektoratet med Bjørn Guldvog i spissen som har myndighet til å innføre nasjonale smitteverntiltak. Likevel fremstår det som at regjeringen har tatt beslutningene, mener Toppe.
– Det er uklart hvem som har beslutningsmyndigheten, om det er direktoratet eller departementet. Og på grunn av det blir ikke Stortinget koblet på. Det er for lite forankring i folkevalgte organ når det gjelder så inngripende tiltak.
Toppe viser også til NRKs sak om jussprofessor Eirik Holmøyvik, som i en utredning til Koronakommisjonen konkluderer med at nedstengingen av Norge 12. mars trolig var grunnlovsstridig.
– Folkevalgte kobles ut
Heller ikke ute i kommunene mener Toppe at lokalpolitikerne blir involvert godt nok, selv om smittevernloven sier de lokale kommunestyrene skal ta beslutningene.
– Beslutningene blir delegert til kommunelege, kommuneledelse, krisestab eller byråd i de store byene. Den folkevalgte forsamlingen blir koblet ut, hevder Toppe, og viser til samtaler hun har hatt med lokale folkevalgte de siste månedene.
SV ville gå lengre
SV ville også pålegge regjeringen en praksis der «særlig inngripende nasjonale tiltak» skulle sendes til Stortinget for behandling så raskt som mulig etterpå.
Men det forslaget fikk ikke støtte fra Arbeiderpartiet, og ser dermed ikke ut til å få flertall.
SV-leder Audun Lysbakkens forslag om at Stortinget skal behandle særlig inngripende smitteverntiltak ser ikke ut til å få flertall.
Foto: Terje Bendiksby– Vi er særlig overrasket over at Ap, som selv har etterlyst større involvering av Stortinget, velger å stå sammen med Erna Solberg når de har sjansen til å gjøre noe med det, sier SV-leder Audun Lysbakken.
– Sv, Sp og Frp står sammen om forslag som ville sørget for at særlig inngripende tiltak ble sendt til Stortinget allerede nå, men Ap bruker sin vippeposisjon til å la regjeringen beholde all makt alene.
Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol mener SVs forslag ville brutt med parlamentariske spilleregler.
Stortinget skal kontrollere regjeringens arbeid, ikke gjøre jobben for dem, mener Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk– Stortinget skal kontrollere regjeringens arbeid, ikke gjøre jobben for dem. Det ville bryte med parlamentarismens grunnprinsipper, som vi mener er veldig viktig å opprettholde i en krise, sier Kjerkol.
– Historien skal evaluere det her, og da er det viktig at de som satt på post blir ansvarliggjort, sier Kjerkol.
Stortingsrepresentant Sveinung Stensland vil ikke at det skal gå prestisje i dette.
– Høyre ønsker også å endre smittevernloven, men vi kan ikke gjøre det midt i pandemien, sier Stensland.
